Peder Engesæth

SVP Product, Aller Media

Bøker og filmer vil lages om sagaen Elon Musk og mikrobloggtjenesten Twitter. 4. april kom nyheten om at Musk hadde kjøpt ni prosent av Twitter. Markedet mottok nyheten med blandede positive følelser, selv om ferske selgere raste over at Musk ikke hadde fulgt reglene om å flagge posten tidligere, slik at de gikk glipp av oppsiden.

Blir trolig eier etter sommeren

Deretter fulgte en runddans der Musk først ba om – og fikk – en styreplass i selskapet. Deretter trakk han seg fra plassen, og truet med å selge posten sin igjen. Og endelig: annonserte at han ville kjøpe hele selskapet for 54,20 dollar per aksje, totalt 44 milliarder dollar (omtrent 400 milliarder kroner).

Etter mye frem og tilbake godtok styret budet, og Musk blir trolig eier av Twitter en gang etter sommeren, så snart papirarbeid er i boks og avtalen formelt lukkes.

USA et mangelfullt demokrati

Ifølge Musk selv er han ikke ute etter å tjene penger på oppkjøpet, men å forsvare ytringsfriheten. Han mener brukervilkårene til Twitter er et alvorlig brudd på denne retten, og at noen må redde demokratiet, spesielt i USA. .

Han har forsåvidt rett om symptomene, men bommer totalt på diagnosen. USA har betydelige demokratiske problemer, og har i flere år på rad nå blitt kategorisert som et «mangelfullt demokrati» i EIU sin Democracy Index, og faller stadig lengre ned.

Polarisering hovedproblemet

I den kvalitative begrunnelsen vektla EIU polarisering som hovedproblemet for USA. Om Twitter skal få delvis skyld for den polariseringen er det trolig færre regler som er løsningen. Selv med dagens regler er Twitter preget av personangrep, laber kildekritikk, falske kontoer, og algoritmer som favoriserer sterke meninger fremfor nyanser.

Om Musk mente alvor med sine demokratiske bekymringer er det andre steder han burde begynne, heller enn å løse opp enda mer på allerede rause brukervilkår.

Si hva du vil

Musk sin diagnose av det demokratiske problemet er kanskje skivebom, men når det gjelder ytringsfrihet har han ikke engang holdt børsa rett vei.

Ytringsfrihet handler ikke om selskaper, men om myndighetene. Alle skal kunne si og mene hva de vil, og myndighetene skal ikke regulere dette. Dette er spesielt viktig siden myndighetene har voldsmonopol, og skal verne om retten til kritikk, ikke fra kritikk.

Ulike land har ulike definisjoner, men essensen er den samme. Den norske grunnloven §100 begynner romantisk med frasen «Ytringsfridom skal det vere», før den lister opp alt myndighetene ikke får lov til å hindre oss fra. Tilsvarende forbyr den amerikanske grunnlovens første tillegg myndighetene å vedta lover som griper inn i retten til å ytre og trykke det man vil.

Ytringsfriheten beskytter også Twitter

Twitter er ikke myndighetene, men et privat selskap. Og private selskaper kan generelt gjøre hva de vil innenfor lover og regler, og så er det opp til oss som brukere å velge om vi liker det.

Mange har likevel ment at staten må gripe inn og tvinge Twitter til å åpne opp plattformen. Dette er paradoksalt nok ikke et forsvar for ytringsfriheten, men et angrep på den. Ytringsfriheten beskytter også Twitters rett til å velge hvilket innhold de vil ha – og ikke – på sin plattform.

Enestående merittliste

Sånn sett er det nesten befriende at Musk nå velger å kjøpe hele selskapet i stedet. Da blir det opp til ham å bestemme reglene selv, og å vise at han faktisk er så mye bedre enn dagens ledelse og styre, som han har kjølhalt digitalt i årevis allerede.

Og kanskje får han det til også. Musk har en enestående merittliste for visjonær produktutvikling, og Twitter har nok av reelle problemer som må løses. Greier han å få has på bots, svindel, og falske nyheter kan Twitter bli en faktisk styrke for demokratiet.

Solid oppside for Musk

Potensialet for kommersialisering er også stort. Twitter er kjent som den kulturelle og politiske elitens medium, og målgruppen burde i teorien være svært interessant for annonsører. Likevel omsetter Twitter for 95 prosent mindre enn Meta, så oppsiden er solid.

Sånn sett er det ikke rart at Musk vil kjøpe hele selskapet. Men å drapere seg i ytringsfrihetens klær som alibi for finansiell motivasjon er ikke særlig kledelig.

P.S. Om det er bra at verdens rikeste mann også blir verdens mest innflytelsesrike er et annet spørsmål.