Statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen spiller en Kahoot! på storskjerm i hagen på Museum of Modern Art i 2018. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Nå er Kahoot verdt en milliard dollar: Disse utfordringene kan bremse festen

Børsen elsker Kahoot, men det blir noe spåkoneaktig over det når finansanalytikerne vil ha aksjen videre opp.

Publisert Sist oppdatert

Siden børsnoteringen i oktober har selskapet hatt en eventyrlig verdiutvikling. Aksjen ble handlet for litt over 40 kroner den gangen. DNB og Handelsbanken gjorde dessuten et varp da de fikk en god slump med aksjer for 38 kroner, som Kahoot valgte å utstede og selge utenfor den vanlige børshandelen.

Da Kahoot i dag ble handlet for oppunder 70 kroner per aksje, og dermed er verdt mer enn en milliard dollar, er det mange som kan glede seg. Selvfølgelig gjelder det storeieren Jan Haudemann-Andersen, finansmannen som har gått tungt inn i selskapet over lengre tid, men det gjelder også den nye Kahoot-sjefen Eilert Hanoa, som sitter på godt over en halv milliard kroner i verdier. Blant gründerne er det Morten Versvik og Åsmund Furuseth som har de største andelene. I tillegg sitter finansdirektør Martin Kvernstuen godt i det.

Det er jo ikke det samme kobbelet med finansanalytikere som følger Kahoot-aksjen, som følger for eksempel Telenor, Equinor eller andre storselskaper, men de som har gjort seg noen tanker, har ment at aksjen er underpriset.

Det er noe spåkoneaktig over finansekspertenes antagelser om at Kahoot-aksjen skal gå videre opp. I motsetning til analysene av mer etablerte selskaper er konklusjonene ganske svakt begrunnet, og ser ut til å basere seg på Kahoots egen historiefortelling om sine tall. Mens analytikerne følger hver eneste regnskapsdesimal, tekniske utfordring og politiske vindpust hos en aktør som for eksempel Tesla, er Kahoot-analysene ganske tynne greier, og går ikke spesielt dypt inn i hvilke utfordringer selskapet må løse for å rettferdiggjøre prisutviklingen. Her er noe av det de kunne sett mer på:

1. Oppkjøpene

Kahoot kjøpte mattespillet Dragonbox og lesespillet Poio i fjor, etter at de i lang tid hadde varslet at de kom til å gjøre oppkjøp. I det forholdsvis oversiktlige tech-miljøet i Oslo trengte man ikke være rakettforsker for å se at akkurat disse to selskapene var hete oppkjøpskandidater. I rene penger slapp Kahoot dessuten forholdsvis billig unna, siden gründerne gikk med på at en del av kjøpesummen kunne være i Kahoot-aksjer.

Kahoot har nok jobbet hardt med å integrere de to innkjøpene både kulturelt, teknisk og ikke minst forretningsmessig. Poio og Dragonbox må gå sømløst inn i de ulike «pakkene» Kahoot-tilbyr, og tjenestene må tekke kundene, slik at de vil betale det ekstra.

Mens Kahoot jobber med dette, fortsetter jakten på nye oppkjøp. Både Dragonbox og Poio retter seg inn mot barn. Mye tyder på at neste raid skal handle om å styrke seg i bedriftsmarkedet, der Kahoot ikke har samme posisjon som i skolen. Her er det ikke like åpenbart, og færre å ta av blant de norske. Et selskap som Attensi, som driver spillbasert læring innen ledelse og kundekontakt, er trolig allerede for stort og dyrt for Kahoot. I så måte vil nok Eilert Hanoa se utenfor landets grenser i jakten på neste selskap på plattformen.

Enkelte har ment at det neste oppkjøpet vil bli innenfor språkopplæring, men på dette området er konkurransen ekstremt sterk, med mange store aktører, som for eksempel Duolingo og Mondly. Da må det i så fall være mer nisjet inn mot spesielle grupper. Da finnes det flere, som for eksempel norske Cappeesh, som driver appbasert språkopplæring for utenlandske arbeidstagere og minoriteter som skal inn i arbeidslivet.

2. Tallene

Vi har vært inne på det tidligere. Kahoots tall virker ved første øyekast svært imponerende, med en milliard spilte spill det siste året, og 100 millioner aktive brukere. Logikken bak finansanalytikernes spådommer er at det derfor må gå an å gjøre ganske god butikk på dette. Går du imidlertid lenger ned i materien, er det ikke like lettvint.

Grunnfjellet til Kahoot er de fem millioner lærerne, mange av dem i det amerikanske skolevesenet. Tallene viser at disse lærerne i gjennomsnitt setter i gang litt over 14 spill i året. Spørsmålet er da om de er «kahootoholikere» nok til at de er villige til å abonnere på den betalte versjonen. Og vil de gjøre det fra egen lomme, hvis det tungrodde innkjøpssystemet til de amerikanske skoledistriktene ikke blar opp?

Kahoot har lenge sagt at de skal satse tungt på å få inn flere betalende bedriftskunder, og at dette skal bli en betydelig del av inntektsstrømmen. Antall businessbrukere utgjør i dag bare to prosent av alle brukerne på plattformen, og de bruker tjenesten sjeldnere enn lærerne. Det er lett å tenke at kjøpekraften og betalingsviljen til bedriftene er høyere enn hos barnefamilier og skoler. Men der barn nå kan lære lesing, regning og nyttig faktakunnskap av Kahoot, fremstår det for bedriftene som noe som kan piffe opp kjedelige bedriftspresentasjoner eller firmafester, og sjelden som et reelt læringsverktøy som er «need to have». Dette ser jo også Kahoot-ledelsen, og et godt kjøp av et læringsselskap i bedriftsmarkedet vil kunne bidra til å skape litt mindre hodebry.

3. Kultur.

Alle heier på Kahoot. Selskapet har surfet på en medgangsbølge, med en imponerende brukervekst. Mange av oss har dypt og inderlig ønsket at de siste årenes norske startup-bølge skal få en kommersiell suksess ala svenske Spotify eller Skype, som et bevis på at det ikke bare er olje og eiendom det går an å gjøre penger ut av i dette landet. Kahoot kan fort bli det selskapet.

Kanskje er det slik at selskapet har sluppet litt lett unna noen ganger, som når det gjelder kultur og ledelse. For eksempel har selskapet hatt fire ulike toppsjefer siden 2013. Dersom det hadde vært et større selskap som Telenor eller Hydro, ville det blitt stilt spørsmål om det er noe med kulturen som gjør at selskapet «spiser» sine ledere. Det ville i det minste blitt spurt hva slike hyppige lederskifter betyr for kontinuiteten. I stedet virker det som aksjonærene ikke bryr seg nevneverdig. Et lederskifte i et etablert storselskap påvirker gjerne aksjekursen på et eller annet vis, sist vist gjennom Europris sin nedtur da de denne uken mistet toppsjefen sin til sportskjeden XXL. Det var ikke en krusning i vannet engang da Åsmund Furuset uten ytterligere begrunnelse ble byttet ut med Eilert Hanoa på tampen av fjoråret.

Du kan si mye pent om Eilert Hanoa, en bedriftsleder og investor som kan vise til fremragende resultater. Men samtidig er han en toppsjef som ser ut til å like å jobbe i kulissene, uten særlig behov for å stråle i mediene eller på tech-scenen. Det er jo vel og bra, og gjør at han da får tid til nettopp jobben sin, og løse de mange krevende utfordringene et vekstselskap har. Samtidig hadde det vært fint med noen ørsmå vibber av Steve Jobs og Elon Musk, litt smittende entusiasme ut til fansen og de andre som følger selskapet. Kanskje blir det mer av det i 2020.

Når alt dette er sagt, er det liten tvil om at Kahoot har et stort potensial hvis ting gjøres riktig. Akkurat nå kan det se ut som aksjeverdien til selskapet bare vil fortsette å vokse, godt hjulpet av analytikere som spår den opp i 100 kroner. Oppi alt dette er det viktig å ha edruelighet, lytte litt mindre til finanseksperters overfladiske analyser, i det hele tatt gi litt mer blaffen i aksjekursen, og heller gå i dybden. Som i nesten ethvert ungt teknologiselskap vil det nå og da komme en nedtur som vil skuffe de kortsiktige aksjonærene, de som er mer opptatt av å få pengene til å vokse raskest mulig enn å bli en gigant som kan gjøre «learning awesome» for kommende generasjoner. Men det bør ikke ta humøret fra deg hvis man vet at man har vært opptatt av de riktige tingene.

(For ordens skyld: Den tidligere Kahoot-sjefen Johan Brand er også investor i Shifter.)