KOMMENTAR

Nye strenge krav til alle som leverer digitalt innhold eller tjenester

Alle tilbydere av digitale ytelser bør gå gjennom og tilpasse sine vilkår for å unngå overraskelser, skriver advokatfullmektig Philip Heyden og assosiert partner Mads Ribe i EY Law.

Illustrasjonsfoto, digital handel.

Å betale for streaming av film og musikk, telefonapplikasjoner og programvarer til PC har blitt en normalitet for folk flest. Likevel har slike kjøp ikke vært regulert av en egen lov - før nå.

Den nye digitalytelsesloven som trådte i kraft ved årsskiftet gjelder for digitale ytelser og sikter med det til:

  • Digitalt innhold: forbrukeren mottar ferdig produsert innhold, f.eks. Spotify og Netflix.
  • Digitale tjenester: forbrukeren anvender det digitale innholdet, f. eks Word og PowerPoint, e-post e.l.

I tråd med andre forbrukerlover er digitalytelsesloven ufravikelig. Det betyr at forbrukere ikke kan få dårligere rettigheter i avtalen enn det som følger av loven.

Næringsdrivende burde derfor gjennomgå og oppdatere standardvilkårene sine for å sikre at de er i samsvar med digitalytelseslovens bestemmelser for å unngå uheldige overraskelser.

Digitalytelsesloven

  • Loven gjennomfører et EU-direktiv som ivaretar like regler i Europa.
  • Loven gjelder når en forbruker handler fra en næringsdrivende Leverandør.
  • Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal kontrollere at leverandørene overholder lovens krav.

Loven gjelder både ved enkeltlevering og løpende levering med periodevis betaling. Sistnevnte er typisk abonnementstjenester, og her er det flere ting som det er viktig å merke seg:

  • Begrensninger i bindingstid: Som hovedregel kan det ikke avtales bindingstid lengre enn seks måneder på løpende levering, og ny bindingstid kan ikke fornyes automatisk, men må aksepteres på nytt av forbruker. I tillegg kan det kun avtales bindingstid dersom forbrukeren gis en økonomisk fordel, for eksempel ved redusert månedspris, tilgang til flere funksjoner e.l.

    Videre kan leverandøren kun få erstatning for oppsigelse i bindingstiden dersom det er avtalt en rimelig normalerstatning på forhånd. Forhåndsbetaling for en lengre periode er ikke bindingstid.
  • Automatisk oppsigelse: Foreligger det løpende levering uten bindingstid og forbrukeren ikke har betalt for tjenesten på over seks måneder fra forfall skal det anses som en oppsigelse av avtalen fra forbrukerens side. Regelen forhindrer at forbruker pålegges høye kostnader på ytelser hen glemmer at løper. I tillegg skal leverandøren uansett minst en gang hver sjette måned sende varsel om at avtalen løper, ellers trenger ikke forbruker ved oppsigelse å betale for bruken av tjenesten etter varsel skulle vært sendt.
  • Oppdateringer: Ifølge loven skal ytelsen oppfylle avtalte og alminnelige krav om kvalitet, funksjonalitet osv. Ved løpende levering må leverandøren også fortløpende levere oppdateringer, herunder sikkerhetsoppdateringer, som er nødvendige for å oppfylle de objektive og avtalt kravene.


    Andre endringer i ytelsen kan bare foretas hvis forbrukeren informeres om det på en klar og tydelig måte.

  • Prisendringer: Prisendringer kan ikke gjøres uten at en slik mulighet er avtalt og forbrukeren har fått varsel i rimelig tid om endringen. Er prisendringen høyere enn endringen i konsumprisindeksen skulle tilsi, kan forbrukeren kostnadsfritt si opp avtalen når endringen trer i kraft.

Merk også:

  • Leverandøren har bevisbyrden for at det ikke foreligger mangel ved påberopt feil i leveransen.
  • Ved mangler og forsinkelser er det ingen reklamasjonsfrist. Kun passivitetsregler.

Det foreligger ellers en rekke andre nye forhold ved loven leverandørene burde være kjent med.

  • Personopplysninger er vederlag: Loven gjelder kun når forbrukeren yter et vederlag overfor leverandøren. Utover alminnelig betaling med penger, kryptovaluta eller annen motytelser, er det bestemt at forbrukerens overlevering av personopplysninger også kan anses om vederlag. Det er fordi slik opplysninger kan ha en (økonomisk) verdi for leverandøren. Dette betyr at «gratis» plattformer vil kunne omfattes av loven, f.eks. Facebook, Snapchat eller Gmail. Anonyme gratisbrukere hvor leverandøren ved samtykke innhenter personopplysninger omfattes derimot ikke.
  • Erstatning for ikke-økonomiske tap: Digitalytelsesloven setter en ny standard for forbrukervern ved å gi forbrukeren rett til å kreve erstatning uten å ha lidt et økonomisk tap. Leverandøren kan måtte gi en økonomisk kompensasjon der for eksempel familiebilder har gått tapt fordi en skylagringstjeneste er mangelfull. Vilkåret for slik kompensasjonen er at forbruker lider en konkret og ikke ubetydelig ulempe, og rene bagatellmessige ulemper som fører til irritasjon og frustrasjon omfattes ikke.

    Leverandøren kan og bør, gjennom standardvilkår, avtale en normalerstatning for slike tap.

Alle tilbydere av digitale ytelser bør nå gå igjennom og tilpasse sine standardvilkår for å unngå overraskelser fra forbrukere med ny lov om digitale ytelser i hånd.

Denne artikkelen tar sikte på å være informativ og gi en enkel oversikt. Det kan gjelde enkelte forbehold, betingelser eller unntak for omtalte bestemmelser som ikke fremkommer i artikkelen.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Ja, takk!