KOMMENTAR
Nye strenge krav til alle som leverer digitalt innhold eller tjenester
Alle tilbydere av digitale ytelser bør gå gjennom og tilpasse sine vilkår for å unngå overraskelser, skriver advokatfullmektig Philip Heyden og assosiert partner Mads Ribe i EY Law.
Illustrasjonsfoto, digital handel.
Foto: Unsplash/CC
Philip
Heyden
Advokatfullmektig, EY Law
Mads
Ribe
Assosiert partner, EY Law
Å betale for streaming av film og musikk, telefonapplikasjoner
og programvarer til PC har blitt en normalitet for folk flest. Likevel har slike
kjøp ikke vært regulert av en egen lov - før nå.
Den nye digitalytelsesloven som trådte i kraft ved årsskiftet gjelder for digitale ytelser og sikter
med det til:
- Digitalt
innhold: forbrukeren mottar ferdig produsert innhold, f.eks. Spotify og
Netflix.
- Digitale tjenester: forbrukeren anvender
det digitale innholdet, f. eks Word og PowerPoint, e-post e.l.
I tråd med andre forbrukerlover er digitalytelsesloven
ufravikelig. Det betyr at forbrukere ikke kan få dårligere rettigheter i avtalen enn det
som følger av loven.
Næringsdrivende burde derfor gjennomgå og oppdatere
standardvilkårene sine for å sikre at de er i samsvar med digitalytelseslovens
bestemmelser for å unngå uheldige overraskelser.
Digitalytelsesloven
- Loven gjennomfører et EU-direktiv som ivaretar
like regler i Europa.
- Loven gjelder når en forbruker handler
fra en næringsdrivende Leverandør.
- Forbrukertilsynet og
Markedsrådet skal kontrollere at leverandørene overholder lovens krav.
Loven gjelder både ved enkeltlevering og løpende levering
med periodevis betaling. Sistnevnte er typisk abonnementstjenester, og her er det flere ting som det er viktig å merke seg:
- Begrensninger i bindingstid: Som hovedregel kan det ikke avtales bindingstid
lengre enn seks måneder på løpende levering, og ny bindingstid kan ikke fornyes
automatisk, men må aksepteres på nytt av forbruker. I tillegg kan det kun avtales
bindingstid dersom forbrukeren gis en økonomisk fordel, for eksempel ved redusert
månedspris, tilgang til flere funksjoner e.l.
Videre kan leverandøren kun få erstatning for oppsigelse i
bindingstiden dersom det er avtalt en rimelig normalerstatning på forhånd. Forhåndsbetaling
for en lengre periode er ikke bindingstid.
- Automatisk oppsigelse: Foreligger det løpende levering uten bindingstid og forbrukeren
ikke har betalt for tjenesten på over seks måneder fra forfall skal det anses som
en oppsigelse av avtalen fra forbrukerens side. Regelen forhindrer at forbruker
pålegges høye kostnader på ytelser hen glemmer at løper. I tillegg skal
leverandøren uansett minst en gang hver sjette måned sende varsel om at avtalen
løper, ellers trenger ikke forbruker ved oppsigelse å betale for bruken av
tjenesten etter varsel skulle vært sendt.
-
Oppdateringer: Ifølge loven skal ytelsen oppfylle avtalte og alminnelige
krav om kvalitet, funksjonalitet osv. Ved løpende levering må leverandøren også
fortløpende levere oppdateringer, herunder sikkerhetsoppdateringer, som er
nødvendige for å oppfylle de objektive og avtalt kravene.
Andre endringer i ytelsen kan bare foretas hvis forbrukeren
informeres om det på en klar og tydelig måte.
- Prisendringer: Prisendringer kan ikke gjøres uten at en slik mulighet er
avtalt og forbrukeren har fått varsel i rimelig tid om endringen. Er
prisendringen høyere enn endringen i konsumprisindeksen skulle tilsi, kan
forbrukeren kostnadsfritt si opp avtalen når endringen trer i kraft.
Merk også:
- Leverandøren
har bevisbyrden for at det ikke foreligger mangel ved påberopt feil i
leveransen.
- Ved mangler og forsinkelser
er det ingen reklamasjonsfrist. Kun passivitetsregler.
Det foreligger ellers en rekke andre nye forhold ved loven
leverandørene burde være kjent med.
- Personopplysninger er vederlag: Loven gjelder kun når forbrukeren yter et vederlag
overfor leverandøren. Utover alminnelig betaling med penger, kryptovaluta eller
annen motytelser, er det bestemt at forbrukerens overlevering av
personopplysninger også kan anses om vederlag. Det er fordi slik opplysninger
kan ha en (økonomisk) verdi for leverandøren. Dette betyr at «gratis» plattformer
vil kunne omfattes av loven, f.eks. Facebook, Snapchat eller Gmail. Anonyme
gratisbrukere hvor leverandøren ved samtykke innhenter personopplysninger
omfattes derimot ikke.
- Erstatning for ikke-økonomiske tap: Digitalytelsesloven setter en ny standard for forbrukervern
ved å gi forbrukeren rett til å kreve erstatning uten å ha lidt et økonomisk
tap. Leverandøren kan måtte gi en økonomisk kompensasjon der for eksempel
familiebilder har gått tapt fordi en skylagringstjeneste er mangelfull. Vilkåret
for slik kompensasjonen er at forbruker lider en konkret og ikke
ubetydelig ulempe, og rene bagatellmessige ulemper som fører til irritasjon
og frustrasjon omfattes ikke.
Leverandøren kan og bør, gjennom standardvilkår, avtale en
normalerstatning for slike tap.
Alle tilbydere av
digitale ytelser bør nå gå igjennom og tilpasse sine standardvilkår for å unngå
overraskelser fra forbrukere med ny lov om digitale ytelser i hånd.
Denne artikkelen tar sikte på å være informativ og gi en enkel oversikt. Det kan gjelde enkelte forbehold, betingelser eller unntak for omtalte bestemmelser som ikke fremkommer i artikkelen.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.