Slik endrer viruskrisen Silicon Valley: Her er taperne

Gro Eirin Dyrnes

Direktør, Innovasjon Norge i Amerika

COVID-19 har fundamentalt endret rammeverket og spillereglene for verden. Her jeg sitter, med base i Silicon Valley er det naturlig å reflektere over hvordan dette vil påvirke områdets posisjon som episenter for innovasjon, og ikke minst samfunnet her for øvrig.

Silicon Valleys suksess sies å være basert på et komplett, men uformelt nettverk av teknologirelatert kompetanse og en kultur som stimulerer innovasjon. Rent teknisk og matematisk er produktene som utvikles i området oftest basert på det binære tallsystemet, null og en.

Som norsk i Silicon Valley legger man imidlertid fort merke til hvor binær kulturen også er. Fenomenet «helt av» eller «helt på», gjelder for det meste. For noen år siden var likestilling helt inn, mens i år ble det ikke snakket noe særlig om, selv ikke på den internasjonale kvinnedagen. Så var det AI som var hot. Man kan påstå at binariteten i Silicon Valley er regionens store styrke; fullt fokus, kirurgisk presisjon, fart, eller avskriving av irreversible kostnader og ny retning fremover. Binariteten har imidlertid også en bakside, og denne kan vise seg svært reell i kjølvannet av COVID-19.

I Europa synes det som at utviklingen og håndteringen av COVID-19 spredningen har gått mer gradvis. Situasjonen som i februar ble fulgt med kontinuerlig vurdering og refleksjon ble så binær nærmest over natten. Helt av, og så helt på, avhengig av hvordan man ser det. Helt av med hensyn reaksjon, deretter avlysning av reiser, konferanser, fysisk skole osv., og så helt på for å få stoppet den dramatiske utviklingen.

Hvordan dette vil påvirke Silicon Valley kan vi bare spekulere på, og det er veldig mange som vil være bedre til det enn meg. Jeg våger meg likevel utpå, med Silicon Valley-sk binaritet.

Også i Silicon Valley var vurderingene i februar primært knyttet til næringslivets utfordringer. Tech-industrien synes å være særlig rammet på grunn av produksjonsbegrensning hos kinesiske underleverandører, noe som resulterte i fall i aksjemarkedet i USA og resultatvarsler fra selskapene. Samtidig er de økonomiske vinnere i kriser. Videokonferanseselskapet Zooms aksjepris steg med mer enn 80 prosent fra begynnelsen av året til begynnelsen av mars, mens flyselskapet United Airlines nær halverte aksjekursen i tilsvarende periode.

Store tech-konferanser ble avlyst og utløste indirekte effekter på det lokale næringslivet, som reiseliv og overnatting. I slutten av februar innførte San Franciscos ordfører unntakstilstand i forberedelse til et mulig utbrudd av Covid-19, og teknologiselskapene oppfordret sine ansatte til å jobbe hjemmefra. Oppfordringen kunne lett oppfattes som binær, sett i lys av liten spredning lokalt, og på mange måter kan man si at det er typisk Silicon Valley-reaksjon - fullt og helt.

Oppfordringen til å jobbe hjemmefra kom tidlig og veldig tydelig fra de fleste av de store teknologiaktørene. Signalet preget opplevelsen av alvoret i situasjonen samtidig som overgangen til hjemmekontor ikke i praksis kanskje ikke var så betydelig. Hjemmekontor er ikke bare godt tilrettelagt for i flere av de store teknologiselskapene, for mange er dette kjernevirksomhet. Stadig flere, mindre teknologiselskaper har også ‘remote first’ som strategi, ofte basert på de stores plattformer. For disse selskapene spiller det liten rolle hvor de er, så lenge de får gjort jobben sin. Tilbudet fra disse aktørene gir næringslivet og enkeltansatte store fordeler. Veldig mange kan fortsatt jobbe – ‘business as unusual’. Uten verktøyene disse selskapene har utviklet ville verdiskapingen vært mye hardere rammet.

Problemet er bare, også denne gangen, at noen må betale regningen: «Mom and pop shop»-en på hjørnet, de som jobber på kantinen eller kjører bussene til de store selskapene, de som ikke er ansatt, som ikke har helseforsikring eller råd til å ta fri selv om de er syke eller har spesielt utsatte personer rundt seg.

Mange av bedriftene som har ledet den raske veksten i San Francisco-regionen er del av den såkalte gig-økonomien. Denne industrien er preget av et arbeidsmarked med stor utbredelse av kortsiktige kontrakter eller frilansarbeid i motsetning til faste arbeidsplasser. Flere av de mest sosialt fremoverlente senatorene i USA har oppfordret gig-aktørene til å vurdere finansielle pakker som også hensyntar dem som sikrer leveranse av selskapenes produkter, uten å være ansatte i selskapene selv. Eksempler på dette er sjåfører for mobilitetstjenestene Uber og Lyft, dem som leverer mat via matdistribusjonsapper som Doordash ol. Mens sjåfører i Uber forteller at de ble bedt om å vaske bilen oftere og ha Antibac tilgjengelig, godkjente ledelsen i Amazon et kontantfond på fem millioner dollar til støtte for de små selskapene som er rammet etter at Amazon oppfordret egne ansatte i Seattle om å jobbe hjemmefra.

Vel, solen går ned i California, men den kommer også opp igjen. San Francisco har siden tidenes morgen hatt en egen evne til å reise seg igjen etter en krise. Etter jordskjelvet i 1906 ble byen bygget opp igjen på fire år. Etter finanskrisen for ti år siden tok det mindre enn fire år før husprisene var på nytt toppnivå. Og når selskapene verdsettes etter troen på fremtidig suksess, er det lett å se for seg at også denne gangen vil de store selskapene hente seg inn og mer til, så snart pessimisme snur til optimisme. Problemet er imidlertid at det er langt fra styrket børsverdi for teknologigigantene til dollar i lommeboken til den jevne amerikaner, også i Silicon Valley. Med norske øyne ser det dessverre ut som samfunnet i Silicon Valley blir mer binær enn noensinne.

Silicon Valley har unike styrker som vil sikre regionen ledelsen som innovasjonssenter i lang tid fremover. Samtidig er det grunn til å frykte at COVID-19 pandemien vil gjøre forskjellene enda større, og samfunnet enda mer binært.