Strengere krav til startups som vil holde formelen for suksess hemmelig: Her er 8 gode råd
Den nye loven om forretningshemmeligheter, som trådte i kraft fra nyttår, stiller høyere krav til beskyttelsestiltak. Har man ikke rutiner og avtaler på plass, kan reglene bety at virksomhetens forretningshemmeligheter ikke lenger er beskyttet, skriver advokatduo.
Partner, Bull & Co
Partner, Bull & Co
Loven gjennomfører EUs direktiv om vern av forretningshemmeligheter og tar sikte på å øke konkurransekraften i det indre marked ved å gi forretningshemmeligheter lik beskyttelse. Direktivet gir én felles definisjon av hvilke former for utnyttelse av andres forretningshemmeligheter som er ulovlig. Videre slår direktivet fast at «reverse engineering» og parallell innovasjon må være tillatt.
Selv om forretningshemmeligheter har hatt vern gjennom lov og rettspraksis i Norge lenge, sammenlignet med tidligere rettstilstand, er nyheten i Norge at vi nå pålegges en klarere aktivitetsplikt for å beskytte forretningshemmelighetene.
Det er ikke lenger nok å vise til at noen urettmessig har utnyttet dem - man må selv også påvise at man har truffet egnede beskyttelsestiltak for å hindre at andre får tilgang til den eller utnytter den. Har man ikke tatt egnede grep for å beskytte forretningshemmeligheter, risikerer man å stå uten krav på erstatning dersom tidligere samarbeidspartnere utnytter dine hemmeligheter.
Dilemmaet er at som en startup, kan du imidlertid ofte ikke sitte med alle forretningshemmeligheter trygt bak lås og slå - du er gjerne helt avhengig av å pitche ideer og konsepter til investorer, samarbeidspartnere og andre stake-holders på stadier før det er mulig å sikre seg noen IP-beskyttelser. Hva gjør du da?
Det første du bør gjøre, er å kartlegge hva i virksomheten din du anser som en forretningshemmelighet.
Forretningshemmeligheter kan være alt fra algoritmer, forretningsplaner, kundelister, men også for eksempel oppskrifter og en kjemisk forbindelse. Beskyttelse og hemmelighold av slikt materiale inngår ofte som en del av virksomhetens strategi for å beskytte investeringer og bedre konkurranseevnen. Forretningshemmeligheter har vært gitt rettslig beskyttelse gjennom rettspraksis, men også regler i markedsføringsloven, forvaltnings- og offentlighetsloven.
Til forskjell fra immaterielle rettigheter som varemerker, design og patenter oppnås ikke enerett til en forretningshemmelighet gjennom registrering hos Patentstyret. Hemmelighold er en strategi for å bevare enerett til de verdiskapende forhold ved virksomheten som ikke oppnår vern gjennom registrering og som heller ikke kan vernes som et åndsverk – bedre kjent som copyright.
Startups vil ofte sitte på en blanding av immaterielle rettigheter og forretningshemmeligheter. Det er derfor viktig å skjønne hvilke verdier selskapet har, hvordan du går frem for å beskytte disse. For eksempel vil startups gjerne ikke ha finansiell kapasitet til å søke patent for tekniske løsninger og det er derfor mer vanlig i en oppstartsfase å ha hemmelighold som strategi.
Har du derimot tatt et bevisst valg om å ikke ha forretningshemmeligheter som en del av din virksomhet, kanskje du kun satser på å få ideen din først ut i markedet, er det likevel viktig at du forstår hva dine konkurrenter kan og ikke kan beskytte som forretningshemmeligheter, og hva du kan bruke for egne formål uten å bli beskyldt for tyveri.
Når du har funnet ut hva du strategisk skal hemmeligholde, må du bestemme deg for hvordan, og sørge for at resten av virksomheten er om bord på den strategien.
Kravet til aktivitetsplikt betyr at det er viktig å vurdere om egne rutiner, systemer, konfidensialitetsavtaler mv. for beskyttelse av forretningshemmeligheter er egnede tiltak for faktisk hemmelighold. Dette vil variere noe fra hvilken type hemmelighet det er snakk om, og hvilken bransje man er i.
Kan man med enkle grep, som for eksempel intern eller ekstern tilgangsstyring, sørge for at forretningshemmeligheten ikke kommer på avveie, vil man risikere å stå uten beskyttelse dersom slike enkle grep ikke er tatt. Samtidig går det en grense mot hvor kostbare tiltak man kan forvente at tas, særlig av startups og andre mindre bedrifter.
Kommunikasjon med det offentlige er et område man bør være særlig oppmerksom på, enten det gjelder offentlige anskaffelser, søknader til det offentlige e.l. Med lovens klare krav til tiltak for å verne forretningshemmeligheter, må man være forberedt på at konkurrenter vil angripe beslutninger om å nekte innsyn etter offentlighetsloven med den begrunnelse at kravet om beskyttelsestiltak ikke er dokumentert eller oppfylt. Med klare krav nedfelt i loven, er det også sannsynlig at offentlige virksomheter og myndigheter vil stille større krav til dokumentasjon av bedriftens beskyttelsestiltak.
Selv om en aktivitetsplikt fører til en del ressursbruk for virksomheter, kan det være greit å ta den jobben nå. Det er kjedelig når du i neste runde er i gang med en finansieringsrunde, og investoren spør som en del av en «due diligence» prosess om hvilke tiltak virksomheten har tatt for å sikre forretningshemmelighetene sine (særlig der dette kanskje er en av de viktigste verdiene virksomheten sitter med). Det kan lett bli et «rødt flagg» i en prosess, som igjen kan være med på å drive prisingen av selskapet nedover.
