«Vedums kvelertak»

Jørn Haukøy

Daglig leder i Code11

Etter å ha gjemt seg på et mørkt kontor i finansdepartementet siden nøklene ble overlevert, har finansministeren de siste ukene dukket opp i alle kongerikets medier. Budskapet har vært uvanlig tydelig til Vedum å være - «nå skal det strammes til».

Det var naturlig å anta at det var statens budsjett som skulle strammes til i en historisk vanskelig tid. Men på sitt mørke kontor i departementet har Vedum hatt god tid til å knekke ut en langt dystrere plan.

Alle som har håndhilst på en som brødfør landet gjennom hardt gårdsarbeid vet hvor kraftig grepet er. Det er dette jerngrepet Vedum nå legger rundt halsen på de av oss som driver rå verdiskapning i Norge.

For engangs skyld farer ikke Vedum med tomme valgløfter – det strammes brutalt til. I statsbudsjettet øker Vedum skattene på alle norske bedrifter med 41 milliarder kroner. Det innføres grunnrenteskatt som gjør at oppdrettsselskaper og kraftprodusenter må betale skatt for å være tilstede i norsk natur, og arbeidsgiveravgiften bedrifter betaler for å gi ansatte lønn over 750 000 økes med 5 prosentpoeng.

Slik rammer regjeringens avgiftsbombe jobbskaperne: «Det viser at de ikke aner hva det vil si å starte og drive selskap»

30 000 mindre til lønn

Det er verdiskapning som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Lærere, sykepleiere og byråkrater skaper enorme verdier. Denne verdiskapningen er akkurat like viktig som å selge syltetøy, olje eller programvare.

Men det er ikke de som skaper verdier i det offentlige Vedum tar kvelertak på. Vedum struper oss som driver rå verdiskapning. Vi som skaper verdiene som igjen omfordeles til velfortjent lønn til lærere, sykepleier og byråkrater strupes.

Det er lett å tenke at et oljesmurt næringsliv med høye inntekter i en ekstraordinær global situasjon tåler «litt mer skatt». Men Vedums jerngrep på 41 milliarder årlig er kvelende.

Delt på alle som har jobb i Norge, utgjør den nye skatten nesten 15 000 kroner per snute. De fleste skjønner hvor kvelende 30 000 kroner mer i skatt for en typisk norsk husholdning ville vært.

Riktig nok tar ikke Vedum husholdningene direkte i denne omgang. Det er bedriftene Vedum struper. Men i økonomi henger ting sammen – Vedum inndrar 30 000 som IKKE kan brukes til økt lønn til norske familier i en tid med galopperende utgifter.

Vedum slår der det gjør vondt

Ikke bare er jerngrepet kvelende i sin styrke, men det klemmes til der vi er mest sårbare.

Med en astronomisk strømregning i ene hånden og reportasje fra godset til en lakse-lord i den andre, er det lett å tenke at de får som fortjent. Rent teknisk kan det hende grunnrenteskatten er en god Idé, men på toppen av alle andre skatter er virkningen katastrofal.

For første gang siden Vikingtiden har driftige folk i hele Kyst-Norge fått tilgang på kapital. Den tilgangen fjerner innlandets store sønn, finansminister Vedum, med et pennestrøk.

Straffer grønn verdiskaping

Det er også fristende å tenke at 5 prosent mer i arbeidsgiveravgift på «rikingene» som tjener 750 000 er «fair enough». Men 750 000 er begynnerlønn innenfor IT. For kompetansen vi trenger for å sikre fremtidig grønn verdiskapning i Norge, er en million i lønn vanlig. Her klemmer Vedum til, og inndrar nå over 150 000 per ansatt FØR lønn.

Etter Vedum festet sitt jerngrep denne uken, har diskusjonen gått på typisk politikervis rundt symbolsaker og skatteteknisk innretning.

Opprøret rundt utelatte veistrekninger i nord og vest er så langt større enn de dempede tilbakemeldingen fra næringslivet.

«Kjære finansminister... Denne politikken er fantastisk godt nytt for alle verdens distrikter – gitt at de ligger utenfor Norge»

Hvor blir det av bedriftsopprøret mot Vedum?

Vedums kvelertak var ikke veldig overraskende. Fraværet av utestemme fra de som er satt til å snakke næringslivets sak er derimot sjokkerende. Hvor blir det av opprøret fra bedrifter som snapper etter pusten mens vi forsøker å betale en anstendig lønn? Hvor blir det av opprøret fra NHO, IKT Norge, Høyre, Venstre og MDG? Ikke minst savner jeg noen som taler Vedum i mot på vegne av norske oppstartsbedrifter.

Trolig har Norge i dag den mest næringsfiendtlige regjeringen siden andre verdenskrig. Men opprøret uteblir. Kanskje vi trenger en ny stemme – hvis det er pust igjen til å vibrere stemmebånd.