Velg riktig netthandelsplattform: Her er guiden som hjelper deg å velge rett

Det blir ikke enklere av at det i 2020 er et hav av plattformer å velge mellom, skriver Johannes Jakobsen, partneransvarlig for netthandel i Vipps. Han gir sine beste råd til hva du skal se etter når du skal velge plattform.

Salg av varer eller tjenester på nett øker for hvert år som går. Faktisk har netthandelsmarkedet, ifølge e-handels-rapporten til Nets, i snitt økt med 15 prosent årlig i Norge de siste årene.

Når man har bestemt seg for å selge på nett, er neste steg å velge hvilken netthandelsplattform man skal bygge nettbutikken på. Strategisk er dette trolig den viktigste beslutningen man gjør når det kommer til netthandel. Paradoksalt er det når man har minst erfaring og innsikt i salg via nett, man må ta denne beslutningen.

Og det blir ikke enklere av at det i 2020 er et hav av plattformer å velge mellom. Denne teksten er et forsøk på å gi en slags innføring i hva selskaper burde vurdere nå de velger plattform.

Lukkede og åpne plattformer

Helt overordnet kan vi skille mellom to typer netthandelsplattformer: lukkede plattformer og åpne plattformer. Den store forskjellen på disse to kategoriene er at åpne plattformer ofte er gratis men ingen tar ansvaret for om den fungerer eller ikke. Den gir stor fleksibilitet, men samtidig må man selv sørge for at alle komponenter fungerer sammen, vedlikehold og eventuelle oppdateringer. De lukkede er motsatt. Du betaler en pris for en tjeneste, og hvor noen andre tar ansvaret for vedlikehold, videreutvikling og å rette opp i feil .

Lukkede plattformer – fordeler og ulemper

Lukkede plattformer, også kalt proprietære plattformer, gir brukere sine begrenset tilgang på plattformens kode. I praksis betyr dette at selskapene bak lukkede plattformer eier hele verdikjeden og har utviklet integrasjoner mot ulike systemer selv. Dette er det både tekniske og kommersielle grunner til:

I en nettbutikk må mange ulike systemer snakke med hverandre. Eksempelvis må produktsidene snakke med lageret for å vite hva som er tilgjengelig. Handlekurven må snakke med produktsidene og checkouten for å vite hva varene vil koste, og så videre.

Typisk kunde for lukkede plattformer:

Små- og mellomstore bedrifter som har lite eller ingen utviklerkompetanse internt. De ønsker at nettbutikken fungerer "ut av boksen". De har ikke behov for mye skreddersøm og har lite teknisk gjeld.

Fordeler:

  • Det blir mye enklere å passe på at alle integrasjonene fungerer godt med hverandree
  • Selskaper som har lite til ingen teknisk kompetanse raskt kan komme i gang med å selge varer og tjenester på nett.
  • Plattformen kan forhandle priser på ulike tjenester på vegne av sine kunder. Eksempelvis er det attraktivt for en rekke selskaper å være tilgjengelig på plattformer av en viss størrelse.
  • Individuelt ville det vært vanskelig for nettbutikkene å forhandle gode priser, mens plattformene kan forhandle på vegne av sine kunder på et aggregert nivå.
  • En rekke lukkede plattformer er også laget for et spesifikt nisjemarked. Disse plattformene er ofte midt i blinken for selskaper som ellers er nødt til å bygge noe nytt fra bunnen av, noe som kan være dyrt og tidkrevende.

Ulemper:

  • Få muligheter for skreddersøm
  • Ved behov for funksjonalitet som ikke finnes på plattformen, vil det være vanskelig, og potensielt dyrt, å få dette inn i din nettbutikk.
  • Noen plattformer håndterer ikke skalering så godt.

De fleste slike plattformer selges som software-as-a-service, der man som kunde ofte kan velge mellom tre pakker som har ulik funksjonalitet og månedspris. Her må man som kunde være obs på om det er etableringsgebyr, ekstra månedsgebyr for mer funksjonalitet og/eller ekstra transaksjonskostnader.

De norske plattformene har gode supporttjenester og folk som sitter klare til å følge deg opp. De utenlandske har ofte flere integrasjoner som gjør det enklere å selge i andre markeder. Og de nisjefokuserte plattformene løser konkrete utfordringer for spesifikke markeder.

Åpne plattformer – fordeler og ulemper

Åpne plattformer kommer med færre grunnfunksjoner «ut av boksen». De lar imidlertid hvem som helst (tredjeparter) bygge de funksjonene man trenger. På de større åpne plattformene finnes det ofte også en rekke plugins (også kalt moduler eller apper) som nettbutikkeierne kan installere, ofte gratis. Slik får bedriften enkelt tak i den funksjonaliteten den ønsker. Det betyr i praksis at man kan bygge og tilpasse nettbutikkene etter sine egne behov i mye større grad enn med lukkede plattformer.

Plugins er ofte enkle å installere, men er litt mer teknisk krevende å konfigurere. Som nevnt må ulike deler av nettbutikken snakke med hverandre. Om man bruker flere forskjellige plugins laget av forskjellige utviklere, er ikke disse alltid tilpasset hverandre. Derfor må man forvente å bruke litt mer tid og tekniske ressurser for å sette opp en slik nettbutikk.

De fleste teknologiselskaper har de siste årene erfart at utviklere ikke er de enkleste å rekruttere, ettersom etterspørselen er så stor. Dette gapet er det en rekke selskaper som har sett. Derfor har det de siste årene dukket opp en rekke integrasjonspartnere som spesialiserer seg på én eller flere åpne netthandelsplattformer. Dette er konsulentselskap som hjelper sine kunder med å sette opp nettsider.

På den kommersielle siden tar selskaper som lager åpne plattformer som regel mindre betalt fra sine kunder enn det selskaper som har laget lukkede plattformer gjør. Ofte er det gratis eller en lav, årlig pris. Det er imidlertid flere av disse plattformene som tilbyr dyre premium-pakker som gir nettbutikker en rekke fordeler. Dersom man også bruker en integrasjonspartner vil dette også kunne koste litt.

Typisk kunde for åpne plattformer

Kan være alt fra små til store nettbutikker, ettersom noen plattformer er bedre for store nettbutikker, mens andre er bedre for små.

Har gjerne intern utviklerkompetanse eller ressurser til å leie inn kompetanse. Har unike behov eller et ønske om å lage en unik nettbutikk.

Kan bruke litt mer tid og ressurser på å sette opp nettbutikken akkurat slik de ønsker.

Fordeler:

  • Fleksibilitet med gode muligheter for skreddersøm
  • Billig å komme igang
  • Noen av de åpne systemene er bedre egnet for å kombinere fysiske butikker med netthandel
  • Plattformene er i større grad bygget for skalering: Enklere å vokse
  • Enklere å gjøre avanserte eksperimenter

Ulemper:

  • Man må gjøre kontinuerlige oppdateringer
  • Kostnadene er utydelige. Selv om tjenesten er gratis, bør du ha en integrasjonspartner eller intern utvikler som koster penger
  • Mer kompliserte systemer har en tendens til å være litt mindre brukervennlige og kreve mer opplæring
  • Det er ofte mer krevende å få support
En plattforms fleksibilitet betyr at det er flere muligheter for skreddersøm, men det gir potensielt mer kompleksitet i nettbutikken. Det vil også påvirke hvor enkelt det er å komme i gang. Det er viktig å påpeke at alle disse plattformene er svært fleksible.

Viktige vurderinger før man beslutter

Som nevnt innledningsvis er valg av plattform kritisk for fremtidig drift av en nettbutikk. Noe av grunnen til dette er at man over tid blir mer og mer låst til systemet man bruker. Å bytte fra én plattform til en annen er ofte en dyr og tidkrevende prosess. Derfor er det viktig å stille seg de riktige spørsmålene.

Start med å sette din egen kunde i fokus. I hvilke kanaler møter dere kundene deres, hvordan ønsker de å kjøpe det du selger, hvordan vil de ta i bruk det dere selger, hvor høy er konkurransen i ditt marked og hva gjør dine konkurrenter? Er du en oppstart som selger få unike produkter, eller skal du tilby et bredt utvalg av varer og/eller tjenester?

Det er nok litt for mange nettbutikker som har brukt litt for mye tid på unødvendig og dyr funksjonalitet i nettbutikken sin, som kundene egentlig ikke er så interessert i. På den andre siden er det litt for mange som undervurderer verdien av å skille seg ut med en god opplevelse på nett. Husk at man på nett ofte konkurrer mot store, globale nettbutikker.

Hjemme eller borte-marked?

Det er også viktig å være veldig bevisst på om man først og fremst selger lokalt, eller om man har ambisjoner om å selge internasjonalt fra første stund. Dette vil påvirke alt fra hvilke shipping- og betalingsalternativer man tilbyr, til språk og struktur på supporten man tilbyr. Finnes det funksjonalitet på plattformen som støtter det du trenger?

Man må også ta en titt egen organisasjon før man velger plattform. Er man i fase der man skal gå fra å selge varene eller tjenestene i fysiske butikker til å kombinere dette med nettsalg? Må disse systemene kommunisere med hverandre? Har man teknisk gjeld? Har man tekniske ressurser internt, eller må dette eventuelt leies inn? Hvilke deler av egen verdikjede er det strategisk viktig å eie og kontrollere?

Når man har svarene på disse spørsmålene, vil det også være mye tydeligere for dere om man skal velge en åpen eller lukket plattform. Det vil også bli langt enklere å vurdere konkrete plattformer opp mot hverandre.

Avslutningsvis er greit med en påminnelse om at det ikke hjelper å ha verdens beste nettbutikk, om produktet du selger er helt feil for markedet du forsøker å selge til. Forsikre dere om at produktet gir god nok verdi til at kunden blir motivert til å handle fra nettopp dere.