«Vi trenger tverrpolitiske mål om å bli en ledende gründernasjon»

Siden jeg oppdaget Arendalsuka i 2018, har jeg elsket det. Det er stedet politikk møter næringsliv, og i år var det enda flere treff mellom næringslivet og politikerne enn før. Flere arrangementer, og mange flere meningsbærende og sentrale aktører i norsk gründermiljøet fant bryet verdt å ta turen ned for første gang. Det gjør meg optimistisk. 

For det er først når det brede næringsliv engasjerer seg i politikken at vi kan få de endringene som er nødvendig for å omstille oss fra en økonomi som i stor grad er basert på olje, gass og fisk.

Det begynner å haste skikkelig. Norge har økende symptomer på hollandsk syke. Vi har større offentlig pengebruk enn noen gang. Det finansieres i hovedsak av noen få naturressurser, samtidig som staten tilsynelatende ikke har ambisjoner om å skape et nytt næringsliv som kan hevde seg internasjonalt. 

Vi har kuttet finansiering på næringsrelatert forskning og studieplasser innen teknologi, og vi har økt skatter og avgifter som gir redusert likviditet og tilgang på risikokapital til næringslivet. 

I følge Abelias Omstillingsbarometer taper vi kampen om de klokeste hodene, ligger etter i bruk av avansert teknologi, og utdanner færre med spisskompetanse enn naboene våre. Vi er verken ledende på teknologi, kompetanse eller det grønne skiftet.

Resultatet er at vi faller kraftig på alle indekser over land som er bra for innovasjon og å starte bedrift i. Vi faller på nasjonale statistikker - på SSBs indeks over antall selskap som etableres og som overlever sine første fem driftsår, i Innovasjon Norges oversikt over nye gründerselskaper som søker midler, og i Patentstyrets oversikt over antall selskaper som søker patent på nye løsninger.

Samtidig har vi det siste året jaget bedriftseiere med kapital ut av landet. Følger vi samme mønster som Sverige på 70-tallet er det mest sannsynlig bare spørsmål om tid før bedriftene deres slår følge (ekstern lenke). 

Jeg tror ikke det er for sent å snu. Men for å få det til må staten spille på lag med det nye næringslivet. Med oss gründere og bedrifter som ønsker å skape varig omstilling og vekst, som skal skape vekst i teknologinæringen vi er avhengig av fremover. Det er der fremtidens inntekter og arbeidsplasser i hovedsak vil komme fra.

Selv kritiserte jeg næringsminister Jan Christian Vestre under Innovasjon Norges Arendal-debatt, «Uten gründere, ingen omstilling», for at regjeringen akkurat nå er som en medspilleren som i stedet for å spille lagkameratene sine gode, spenner ben på dem uforutsigbart og vilkårlig. Vi blir aldri et internasjonalt topplag på denne måten. 

Men hva om vi ble det? Tenk hvis Norge satt som mål å bli en ledende gründernasjon på høyde med Sverige og Finland. Hvor vi jobbet mot å bli best i klassen på å gjøre igangsettere om til internasjonale vekstvinnere; hvor Norge er et sted det yrer av innovasjon og nye løsninger - som omsetter ideer, forskning og løsninger i et bærekraftig næringsliv; som skaper løsninger som kan tas raskt i bruk av industrien, ekspanderes og bidra til å løse helse- og klimagåter rundt om i verden; som bidrar til at færrest mulig faller ut av arbeidslivet og har meningsfylte jobber - som gir mer likhet, mer rettferdighet og tilgang til våre felles goder! 

Menneskelig intelligens har vært vårt viktigste verktøy for å skape den verden vi i dag lever i, for alle fremskritt innen vitenskap, teknologi, medisin, kjemi, kommunikasjon, og så videre. Det har fått oss fremover - og økt vår levestandard med en faktor på 10.000 de siste 4000 årene. 

Nå er det digitaliseringen og den kunstige intelligensens æra. Men om vi skal utnytte alle mulighetene kunstig intelligens nå gir oss - må vi satse på naturlig intelligens. Vi må satse på utdannelse og vi må satse på intelligensen vi allerede har i landet vårt. Gjør vi ikke det, kan resultatet bli vårt svar på avindustrialisering - et pasifisert samfunn hvor alle våre klokeste hoder har flyttet et annet sted. 

Kan vi klare det? Først og fremst må vi ha en tverrpolitisk enighet om at dette er ambisjonen, og så må vi innføre virkemidlene som trengs for å gjennomføre den. 

Foreløpig er det kun Venstre som har lagt frem et konkret innspill om hvordan vi blir en ledende gründernasjon, med flere konkrete forslag presentert til Stortinget før sommeren. Næringsminister Vestre sa seg i Innovasjon Norges debatt enig i at vi trenger en slik plan. 

Er det lov å håpe at dette skal spille over i konkrete forslag som går mye lengre enn én vei inn til å søke offentlig støtte? Hvis ikke er jeg redd det fortsatt er altfor mange veier ut for norske gründere.