Norsk dugnadsånd i Asia: Empower håver inn tonnevis av plast og gjeve trofeer

Med MESH som nyeste tilskudd på laget, har Empower stø kurs mot 2019 -- og målet om å rydde 1000 tonn plast. 

Det har gått noen måneder siden knapt ett år gamle Empower for første gang fortalte om hvordan de ønsker å fjerne verdens plastavfall fra strender og lokalmiljøer. Siden den gang har de ryddet - og fått resultater i retur, ifølge Wilhelm Myrer, administrerende direktør og gründer av Empower.

– Siden sommeren har vi ryddet og hatt pilot i Indonesia. I tillegg har vi hatt en ryddekampanje i Sørøst-Asia, der vi lanserte et samarbeid for pant i Laos, Sri Lanka, og enda et program i India, sier Myrer.

Hittil i år har Empower ryddet 8,5 tonn plast og søppel - på egen regning, kun med de sponsorene teamet inntil videre har.

– Det har vært utrolig effektivt, og vi har fått testet at det går an å rydde i mange land, med samme modell, uten å egentlig ha noen store ressurser, sier Myrer.

Empower er et slags globalt pantesystem, en digital variant av pantelappen - som muliggjøres via blockchain.

– Folk får en token når de leverer inn plastsøppel. Dette kan gjøres hvor som helst i verden der vi har et mottak. Da kan folk plukke opp plast, levere det, også får de en verdi tilbake. Hver token kan byttes inn i ekte penger, har gründerne tidligere forklart.

– Hele poenget er å få folk til å slutte å kaste søppel fordi søppel har en verdi, og samtidig gi incentiv til å rydde opp i naturen, på strender og slikt.

Vil rydde 1000 tonn i 2019

Denne uken Empower en avtale med MESH, om å gjøre dem såkalt "plastpositive": Mot en månedlig betaling til Empower, ryddes det 5 kilo plast per ansatt. Til sammen betaler MESH for over 150 kilo i måneden.

Empower har per i dag totalt 15 bedrifter som abonnenter, og 200 personer har registrert seg som enkeltabonnenter - en dobling bare fra september. I 2019 er planen å ha permanente plastmottak i 10 land.

Empower vant også nylig en pris fra Flaskefond, et innovasjonsfond basert på pant - som støtter gründere med bærekraftige ambisjoner. Potten på 50.000 kroner skal gå til videre opprydning, og utvikling av selskapets funksjoner. Blant annet er planen å lansere en Empower-app i løpet av januar, slik at de som rydder plast - og tar den imot - lettere kan registrere hvor mye som er samlet inn, og verdien av det. Nylig vant Empower også Nordea Pitch & Drinks, og ble tildelt førsteprisen -- og 50.000 Euro -- da 2018 Impact Maker Award ble holdt i regi av Xyneto Limited.

Selskapet har med andre ord mye på gang, og store planer for det kommende året.

– Neste år har vi mål om å kunne rydde 1000 tonn plast, så det er opp fra 10 tonn i år. Greier vi å vokse såpass, så kan vi også gjøre det i 2020. Det skal bli moro å klare å løse disse modellene, sier Myrer.

Utvikler modeller for rask skalering

Empower samarbeider inntil videre med fire land i Asia, men oppgir å ha fått henvendelser fra flere titalls andre myndigheter, organisasjoner og konsulater, som har lagt merke til arbeidet Empower gjør. Blant annet har selskapet - som i dag teller 8 ansatte i Norge -- planer om å arrangere opprydninger i Storbritannia, og har rekognosert områdene i blant annet Leeds og Manchester.

-- Nå er vi i India, Indonesia, Sri Lanka, Laos og Nepal. Det skal ganske mange tusen mottak til, for at dette skal fungere. Hele jobben vi gjør nå, er egentlig å finne modeller der vi kan skalere fort. Så vi kan samarbeide med hvem som helst, hvor som helst, og at det blir en digital infrastruktur for de som driver flaskeinnsamling eller mottak fra før av. Man kan styrke alt det som gjøres rundt omkring, og dermed også øke effekten, forteller Myrer.

Mange av de som lever med plastavfall rundt seg, har verken skolegang eller ressurser til å ta utdanning. Det er altså ingen automatikk i at de kan lese om Empower, og man må dermed stole på at "jungeltelegrafen" gjør jobben med å formidle hva Empower er. Når plastmottakene tar imot avfallet folk leverer inn - og betalingen er tokens eller valuta - blir opprydning raskt en ny inntektskilde for mange. Dette utgjør en spesielt stor forskjell for de fattigste rydderne.

– Da får de høre at avfallet deres har en verdi. I hvert fall sånn som i Laos, for det er et veldig lite samfunn. Der spres det rett og slett ved at folk snakker sammen, sier Hertzberg.

I samarbeid med skoprodusent

I dag er det foreløpig ikke noen konkret lovgivning som sier at man ikke får lov til å kaste plastavfall i restavfallet, eller får bot for å la plastavfall ligge i naturen. Empower-gründerne trekker frem at norsk avfallshåndtering i stor grad tar unna det avfallet som ellers ville ligget i gatene, og at det i stedet flyttes til steder vi ikke ser. På den måten "forsvinner" problemet også, og incentivet for å gjøre noe med det.

-- Vi ser at India og andre land går foran Norge når det kommer til lovgivningen rundt plastsøppel. De forbyr engangsplast i de største byene der, i Mumbai for eksempel, og innfører krav til alle plastprodusenter om at de må betale og garantere at de rydder opp like mye plast som de produserer. Norge kunne også ha gjort dette, og jeg tror dessuten at enhver politiker som hadde gjennomført det, bare hadde blitt mer populær i tillegg. Så der henger vi litt etter, sier Myrer.

Samtidig begynner både folk og businesser å få øynene opp for ulike måter man kan drive gjenbruk av plast. Hertzberg forteller at Empower har et samarbeid med skomerket New Movements, som lager plastvennlige sko -- og per par sko de selger, ryddes det en kilo plast i regi av Empower. Som følge av samarbeidet, har New Movements opplevd en økning i salget.

– Og det er det kundene deres kommer tilbake og sier, at det har et utslag for hvilke sko de velger å kjøpe. Dét i seg selv er interessant, for det vil si at vi også kan kjøre bærekraftige prosjekter, og ikke bare drive veldedighet, sier Hertzberg.

Panteordningen som kulturfenomen

Plastprodukter har blitt masseprodusert siden 1940- og 1950-tallet, og introduserte "the disposable lifestyle" til både fattig og rik. Dermed har produktene for engangsbruk i over et halvt århundre ikke blitt regnet for å ha noen verdi etter bruk.

Hertzberg forteller at en del av grunnen er det kulturelle: Vi nordmenn panter plastflasker fordi vi opprinnelig begynte å pante glassflasker, som hadde en høy verdi for produsentene. Etterhvert som glassflaskene har gått ut av produksjon, har vi begynt å pante plastflasker i stedet. I dag panter nordmenn omkring 97 prosent av alle plastflasker. Omstillingen til å pante andre typer plast har imidlertid ikke skjedd i samme skala ennå.

-- Plastavfall er ganske herreløst -- og verdiløst i egenverdi -- når den ligger og flyter. Og det er der en del av problemet ligger. Det gir ikke noe stort incentiv til å rydde opp, når det ligger der og ingen eier det. Hjertet av businessmodellen vår er å gi plastavfallet en verdi, og den verdien vi gir er opptil én dollar per kilo. Likevel er ikke plasten verdt dét engang – så det er der støttespillerne og subscriberne kommer inn, for å hjelpe til med å gi den plasten en verdi som incentiverer til opprydningen. Det handler om å tenke annerledes, sånn at det lønner seg å rydde plasten selv om den er herreløs, sier Hertzberg.

– For stort problem

I sommer var nordmenns plastengasjement i sin spede begynnelse, etter at nyhetene om "plasthvaler" og hvordan plastavfall påvirker både mennesker og natur hadde nådd bredt ut i befolkningen. På spørsmål om engasjementet rett og slett ikke er annet enn en "hype", svarer Fredrik Hertzberg - medgründer med ansvar for salgs- og businessutvikling - at det vil være en nedtur for verden om engasjementet gir seg nå.

– ”Plasthypen” går over når problemet er borte, tror jeg. Dette er et for stort problem til å bare være en hype, sier Hertzberg.

For til sammenligning med Norge, er land der befolkningen virkelig ser hvordan mengdene av plastavfall hoper seg opp over tid, engasjementet for Empowers businessmodell økende.

– Jeg er ikke noe redd for at folk vil miste interesse for plastproblematikken, mest fordi at det skiller seg fra andre problemer ved å være så synlig. Du føler det rett på kroppen, rett og slett. Det er vanskelig å ignorere det, og jeg mener det er et problem man må prioritere, sier Myrer.