André Løvestam, daglig leder i Zwipe holder opp det biometriske betalingskortet som han tror skal legge grunnlaget for et helt nytt marked.
André Løvestam, daglig leder i Zwipe holder opp det biometriske betalingskortet som han tror skal legge grunnlaget for et helt nytt marked.

12 år etter oppstarten tror Zwipe at det endelig løsner: Nå skjer nemlig det bankene har ventet på

Zwipe-sjef André Løvestams mål er å selge 200 millioner betalingskort med fingeravtrykklesere i året. Det er flere grunner til at etterspørselen nå øker.

Publisert Sist oppdatert

I en hverdag der mange mener at våre plastkort er utdatert og vil erstattes av digitale lommebøker på mobilen, kan det jo høres litt rart ut å ha ståltro på en tolv år gammel ide som fortsatt ikke har fått sitt gjennombrudd.

– Gamle vaner endrer seg ikke, er André Løvestam korte, men konsise forklaring til hvorfor Zwipe likevel skal lykkes.

For å skikkelig understreke poenget da Shifter møter ham på hovedkontoret i sentrale Oslo, tar han frem mobilen, og sier at han alltid bruker den når han skal betale:

– Men bare for å ta frem kredittkortet som jeg har i mobildekselet, sier Løvestam med glimt i øyet.

– Det er jo også litt morsomt at det finnes mange digitale lommebokaktører globalt, som har lansert eller lanserer fysiske kort. Apple, Klarna, Stripe, Square, PayPal, eBay og Uber er eksempler på dette. Hvorfor? Jo, fordi de innser at kort og mobil har ulike bruksområder, sier han.

Løvestam har selv ikke vært med fra starten for 12 år siden. Han kom inn som investor i selskapet i 2014 og tok over som sjef i 2018.

Sikkerheten setter avtrykk

Betalingskortet, som Løvestam håper folk skal begynne å bruke i stor skala, ser ikke helt ut som de kort vi går rundt med i dag. I tillegg til chipen har Zwipe-kortene også en fingeravtrykkleser.

André Løvestam er ute etter å overbevise verden om at det er bra å betale med fingeravtrykket.
André Løvestam er ute etter å overbevise verden om at det er bra å betale med fingeravtrykket.

Med en slik på plass blir hvert kjøp automatisk autentisert, noe som gjør at vi kan glemme beløpsgrenser på 500 kroner, og at vi ellers av sikkerhetsårsaker må slå koden ved hvert femte kjøp eller om de akkumulerte kjøpene når 1500 kroner.

– Med et biometrisk kort, tilfredsstiller vi tre viktige forbrukerbehov, convenience, sikkerhet og hygiene, sier Løvestam.

Sistnevnte er selvfølgelig en konsekvens av pandemien. Mer spesifikt handler det som DNB New Tech Labs fremtidsspaner Yngvar Ugland kalte for berøringsangst, og pekte på som en av to trender å holde øynene på i 2021, da Shifter intervjuet ham ved jul.

Sterke tall fra Storbritannia

Løvestam bekrefter trenden med ferske tall fra en dybdeundersøkelse med 300 britiske forbrukere i et representativt utvalg, som selskapet nylig har gjennomført.

  • 83 prosent svarte at de opplevde ubehag med å ta på skjermen.
  • 79 prosent ønsket at deres neste kort skulle være biometrisk
  • 77 svarte at de ville foretrekke å betale med kort, mens 17 prosent svarte at det heller ville bruke mobilen.

- Med 17 prosent ligger Storbritannia helt på topp. Globalt ligger viljen til å betale med mobil på under ti prosent. Og selv i Asia er kortbruken fortsatt på vei oppover, sier Løvestam.

Må snakke med alle

For å kunne ha et håp om å lykkes å bygge et helt nytt globalt markedssegment fra null, er Zwipe nødt til å ha et arsenal av slike tall og andre argumenter for å kunne overbevise alle ledd frem til oss sluttbrukere.

Zwipe

Norske teknologiselskap som prøver å overbevise verden om at biometriske betalingskort er den nye måten å betale på.

Gründere: Kim Humborstad og Joakim Egseth Solberg startet Zwipe i 2009. I dag er de ikke lenger engasjert i selskapet.

Daglig leder: André Løvestam

Ansatte: Cirka 30 og vokser stadig

Kontorer: Oslo (hovedkontor), Colorado Springs og München (R&D), Vilnius (Software center)

Kapitalrunder: 120 millioner kroner i 2019 og 100 millioner i 2020.

Børsnotert: First North i Stockholm og Euronext Growth I Oslo

Børsverdi: 927 millioner kroner

– For oss er det ikke nok å snakke med våre kunder – kortprodusentene, men også med våre kunders kunder og våre kunders kunders kunder. Hele tiden med formålet: Hvordan skal vi få de endelige brukerne, det vil si du og jeg, til å ta i bruk biometriske betalingskort, sier Løvestam.

Så Zwipe må gjøre jobben langs hele verdikjeden fra kortprodusentene til betalingsformidlerne. Det er selskaper som Tietoevry, Nets, Areeba i Midtøsten og det siste tilskuddet på avtalelisten til Zwipe, FSS, den største betalingsformidleren i Asia, som har cirka 800 millioner kort i sin portefølje og som utsteder cirka 200 millioner nye kort i året. Og til sist kortutstederne. Det vil si banker og butikker.

«Business» for bankene

Ifølge Løvestam er Zwipe i dialog med omtrent 300 banker rundt om i verden. Da passer det bra å presentere tall fra den britiske undersøkelsen som sier at 55 prosent er villige til å betale en avgift for et biometrisk kort. 46 prosent kunne tenke seg å betale 1-5 pund i måneden og de gjenværende ni prosentene mer enn det. 49 prosent kunne i tillegg tenke seg å bytte bank om det var nødvendig for å få et biometrisk kort.

– Vi presenterer en businessmulighet for bankene. Både i form av «recurring revenues» og en reell konkurransefordel, sier Løvestam, og forteller at BNP Paribas i sommer skal introdusere biometriske kort for to euro i måneden.

– Bankene har ventet på to ting, billig nok teknologi og stor nok etterspørsel. Nå er begge på plass, legger han til.

Det teknologiske gjennombruddet

Nylig kunne Zwipe presentere kortet Pay One. Det er resultatet av samarbeidet med den teknologiske utviklingspartneren, franske Idemia. Et samarbeid som gjør at produksjonsprisen for et betalingskort kan komme ned til rundt ti dollar. Det kan sammenlignes med tidligere forsøk med biometriske betalingskort som lå på 25-40 dollar.

Den første generasjonens kort inneholdt omtrent 30 komponenter montert på et mellomlag i kortet Det krevde en prosess med lavt trykk, lav temperatur og lang tid. Det er dyrt og har høyt svinn, hvis en komponent fallerer, blir hele kortet ubrukelig.

Tre kortrevolusjoner

Det er omtrent 70 år siden det første betalingskortet så dagens lys. Lenge var det ikke mye teknologi koblet til kortene. Magnetstripen var første skritt på veien, men det tok helt inn på 90-talet før det første teknologiske revolusjonen kom.

  • I 1995 kom pin- og chipkortene og helt nye betalingsterminaler. Den gangen var sikkerheten den store nyheten. De tok 18 år før teknologien nådde utstedelse av én milliard kort i året.
  • I 2007 kom de kontaktløse kortene. Igjen måtte butikkene skaffe nye betalingsterminaler. Denne gangen var det forenklingen i betalingen som var den store forbedringen. Det tok åtte år for de nye kortene å nå en utstedelse av én milliard kort i året. Når disse kortene kom, var de omtrent fem ganger dyrere å produsere en det gamle kortene, ifølge Løvestam
  • 2021 Året da biometriske kort med fingeravtrykksleser skal lanseres. Trenger ikke nye betalingsterminaler og vil være omtrent fire-fem ganger dyrere å produsere enn et vanlig kontaktløst kort ved en pris på ti dollar per kort, som er den magiske grense som Zwipe sier seg å ha kommet ned til. Løvestam mener at det skal være mulig å kunne komme ned til fem dollar på sikt.

Zwipe Pay One, derimot, er en såkalt «single chip»-løsning. Det vi si att Zwipe og Idemia har klart å få på plass alt som skal til av biometrisk funksjonalitet i et lite halvlederchip på omtrent 2x2 millimeter, som sitter gjemt bak den synlige kontaktplaten på kortet.

Dermed kan kortene lages med høyt trykk, høy temperatur på kort tid. Etterpå blir kontaktplate med chip og fingeravtrykkssensor, som leveres av norske Idex, satt på plass.

– Det er første gang noen har klart å lage en skalerbar og industrialiserbar metode som åpner for massevolum i det globale markedet, sier Løvestam.

Høster energi fra kortleser

I tillegg har Zwipe og Idemia jobbet med energihøsting. Altså at kortet klarer å hente strøm nok hver gang det er i kontakt med en kortleser, slik at chipet klarer å gjennomføre autentiseringen av betalingen uten batteri.

– Vi er langt på vei en systemintegrator som henter standardkomponenter fra underleverandører og sette det sammen til en unik løsning du ikke får kjøpt noe annet sted, sier Løvestam.

Dermed er vi fremme ved det som er kjernen i selskapets forretningside. Å selge en liten brikke på 2x2 millimeter og hvordan den kan integreres i et betalingskort, til så mange kortprodusenter som mulig.

– Vi har allerede kontrakt med over tjue produsenter over hele verden og er i dialog med 40 av verdens 50 største kortprodusentselskaper, sier han.

Et unntak er samarbeidspartneren Idemia, som også er verdens neste største kortprodusent. Det franske selskapet, som også har patentrettighetene på chipen, bruker dem inn i sine egne kort.

– Kan ikke det være et problem at Idemia sitter på rettighetene?

– Vi har eksklusive rettigheter for chipen til produsenter av kort og andre betalingsinstrumenter over hele verden utenom Idemia selv. Andre kortprodusenter kan ikke gå direkte til Idemia og få tilgang til teknologien, sier han.

– Men det er vel andre som tenker i samme baner som dere. Er det ikke noen andre som er klare til å lansere biometriske betalingskort?

– Ikke noen som har like avansert teknologi som oss. Vi vet at det finnes én annen internasjonal aktør som utvikler en lignende løsning, men de ser ikke ut til å være klare før om tidligst 12-18 måneder, sier Løvestam.

Tross at inntektene til Zwipe i all hovedsak vil komme fra salg til kortprodusenter, har Zwipe ambisjon om å være en «one stop shop», og også selge alt annet som trengs, produkter, software og registreringsløsninger til betalingsformidlere og banker.

Et gigantisk marked

Det er det ikke noe lite marked vi snakker om. Løvestam refererer til to rapporter fra UBS og Goode Intelligence som anslår at biometriske betalingskort vil ha en markedsandel på henholdsvis 15 og 20 prosent i 2026.

André Løvestam mener det skal være mulig å ta tre–fire dollar i snitt per biometrisk betalingskort de leverer teknologi til og samtidig ha marginer på 30-40 prosent
André Løvestam mener det skal være mulig å ta tre–fire dollar i snitt per biometrisk betalingskort de leverer teknologi til og samtidig ha marginer på 30-40 prosent

Det vil tilsvare 600-800 millioner kort i året, ifølge Løvestam. Han legger til at Zwipes ambisjon er en markedsandel på 30 prosent. Det tilsvarer altså minst 200 millioner kort i året.

Løvestam forteller også at Zwipe ser for seg å ta betalt i gjennomsnitt 3-4 dollar per kort selskapet leverer teknologi til. Med en forventet margin på 30-40 prosent, gjør det at resultatet ganske så raskt kan gå i pluss.

– Det meste av utviklingskostnader er tatt, så vi har en cashflow-breakeven allerede ved seks millioner enheter i året. Vi regner med å nå en EBITDA-margin på rundt 20 prosent ganske så raskt, sier han.

– Men da Shifter intervjuet deg og gründer Kim Humborstad i februar 2019 var svaret kommersialisering i 2019 og vekst fra 2020? Nå er vi i 2021 og fortsatt er det ingen kort på markedet. Hva er det som sier at det går bedre nå?

- Først og fremst at vi har fått ned produksjonsprisen, men også at etterspørselen har økt på grunn av COVID-19. Vi ser at hele verdikjeden investerer i dette for å bli klare nå. Det er en konsensus om at biometriske betalingskort er neste bølge av innovasjon på betalingsmarkedet, sier Løvestam.

– Så når vil de første forbrukerne få sine kort?

– Vi begynner leveransene til kortprodusentene i høst. Så i begynnelsen av 2022 bør de første kundene få sine kort, sier Løvestam.

12 år etter at gründerne startet Zwipe, er den nye sjefen så sikker på at gjennombruddet er nært forestående at han selv investerte ti millioner kroner i selskapet tidligere i år.

Oppdatering: I en første versjon av artikkelen sto det at Zwipe kunne tjene tre–fire dollar per kort de leverer teknologi til. Det er nå rettet til at de kan få betalt tre–fire dollar per kort, men en margin på 30-40 prosent.

Nå får alle abonnenter hos Shifter+ 50% rabatt på årsabonnement på E24+. Les mer

Powered by Labrador CMS