ARven etter Cognite del 1
25 ble gründere: Slik dominerer tidligere Cognite-folk det norske startupmiljøet
Nettverket av folk som har jobbet i Cognite har en fot innafor i 100 startups.
Publisert
Sist oppdatert
I 2020 spådde Kjell Inge Røkke at Cognite ville bli den største verdien i Aker-konsernet innen fem år. Cognite hadde da brukt fire år siden starten på å bygge seg opp under Aker-paraplyen med et mål om å gjøre alvor av industrielle data både i olje- og annen industri.
Kort tid etter at Røkke kikket i spåkulen, ble Cognite landets første enhjørning med en verdi på en milliard dollar. En mer passende smeltedigel mellom det gamle og det nye norske næringslivet var det vanskelig å tenke seg.
Fem år senere er ikke Cognite blitt en gullgruve for Røkke ennå, og nå flytter selskapets ledelse til Arizona. Igjen på berget sitter et norsk startupmiljø som har høstet store gevinster fra Cognite-nettverket.
Shifter har kartlagt nettverket av folk som har jobbet i Cognite siden oppstarten i 2016 og selskapene de har vært innom etterpå. Tallene er oppsiktsvekkende på mange måter.
For mens man i Silicon Valley snakker om en «Paypal-mafia» hvor mange av de ansatte startet egne suksessfulle selskaper, er «Cognite-mafiaen» enda mer dominerende i norsk målestokk, både som hoffleverandør av nøkkelspillere og som gründerfabrikk.
Her er noen av funnene:
18 med fartstid i Cognite er gründere selv
Halvparten har tatt en stilling i en startup i tiden etter Cognite
15 prosent har gått inn i topplederstillinger i vekstselskaper eller store virksomheter i næringslivet
37,5 prosent er kvinner
Energibransjen har forsynt seg godt av Cognite-kompetanse, men også tech-bransjen og finans.
Microsoft har flest ex-Cognitere etterfulgt av startupen Celsia og Rystad Energy.
Flere av gründerne har satset på klima og miljø
Teknisk kompetanse og eksperter på dataanalyse er de største gruppene. Økonomer og produktfolk er også godt representert
FC Barcelona for tech
Egentlig burde det ikke overraske. Mangeårig leder og gründer i Cognite John Markus Lervik jobbet systematisk med å samle noen av de mest lovende folkene i det norske techmiljøet. Han har tidligere fortalt Shifter hvordan halvparten av de ti første de forsøkte å ansatte, sa nei. Senere fikk de 700 søkere på ti praktikantstillinger og man kunne snakke om et slags FC Barcelona for tech.
Kilde: Shifter / (Kartet fungerer best på en stor skjerm)
Små team, stå-på-vilje og veldig stor fart
Tilbake i 2020 ledet Curipod-gründer Frikk Fossan et Cognite-team på ni personer. Han peker på at inndelingen i mindre, men høy-kompetente, team var helt sentralt.
– Når det brenner på dass daglig og man må bevege seg fort, er det viktig at folk trives. For min del er stimuli viktig. Det å bli utfordret av flinke folk, ta beslutninger raskt og få til ting sammen er gøy og gir masse energi, sier han.
En pragmatisk holdning og en helt ekstrem «sense of urgency» står også igjen for ham. Det handlet om å løpe fort, men også smart.
– Vi hadde en utvikler som mente det ville ta 30 dager å gjøre ferdig en oppgave. Da fikk du stort sett spørsmålet: Hva ville du gjort om du hadde tre dager? Formålet var ikke å presse folk til å løpe fortere, men til å være pragmatisk og virkelig prioritere knallhardt. Det skapte en bra startup-kultur.
Som å jobbe i Willy Wonkas sjokoladefabrikk
Alle de tidligere ansatte, som Shifter har snakket med, beskriver et arbeidsmiljø hvor man fikk masse muligheter og mye ansvar tidlig.
Celsia-gründer Petter Reistad, som var ansatt i Cognite i over tre år, har mye å takke Aker-konsernet for. Celisas første investor var Akers RunwayFBU, og Aker-konsernet kom tidlig inn som en kunde.
Han beskriver de første årene som å jobbe i Willy Wonkas sjokoladefabrikk.
– Jeg ble vanvittig inspirert av å se hva som var mulig å få til med flinke folk, skyhøye ambisjoner og utrolig stå-på-vilje, sier han. – Det er vanskelig ikke å ville prøve seg selv etter noe slikt, og komplett umulig å skulle gå til en corporate der frykten for å gjøre feil er større enn viljen til å få til noe.
Produktsjef i Sensorita, Katrine Tjølsen, hadde bakgrunn fra MIT og fartstid i McKinsey, da hun begynte i Cognite. Da hun begynte hadde selskapet 65 ansatte, og da hun sluttet tre år senere, var antallet 500.
Hun tror mange av de som begynte i selskapet var mer interessert i startups i utgangspunktet.
– Jeg tenkte at Cognite var et godt sted å lære om hvordan man bygger selskaper og å lære fra andre flinke folk. De vektla også nysgjerrighet og stå-på-vilje i rekrutteringsprosessene, og disse egenskapene egner seg godt også i oppstartsbedrifter.
En lærdom hun har tatt med seg videre til Sensorita, er behovet for å bevise resultater raskt.
– Jeg ser særlig etter steder hvor vi kan ta snarveier. Jeg liker å ringe kunder for å få raskest mulig svar og tar gjerne med meg designprototyper tegnet på papir til brukertesting, sier hun.
Anastasiia Korsak har vært innom tre startups etter tiden i Cognite hvor hun jobbet med kommunikasjonsstrategi. Først e-sportlaget Heroic, deretter kjøtt-techselskapet Völur og nå er hun i Dagens som utvikler en plattform for direkte salg av råvarer mellom bonde og restaurant. Hun sitter igjen med en større bevissthet om hvor viktig bedriftskultur er for suksess.
– Spesielt når man skalerer raskt. En sterk støttende kultur bidrar til å integrere nye ansatte raskt og effektivt, sier hun. – Det er kritisk viktig å ha klare prosesser og strategier på plass når teamene vokser raskt.
Korsak beskriver nettverket som «gull». I Völur var hun en av tre med Cognite-bakgrunn.
– Det har åpnet mange dører for meg, sier hun.
Fra olje til greentech og AI
Flere av startupene som har forbindelser til Cognite, har en klar miljøprofil. Flere peker på hvordan Cognite jobbet for å skape seg en forståelse for industrien selskapet ble født inn i og hvordan det lå til grunn for teknologiutviklingen.
Völur-CTO Rebecca Wiborg Seyfarth startet karrieren som aktuar før hun var i Schibsted og Finn.no og fem år i Cognite. Kombinasjonen av kunstig intelligens og dyp domenekunnskap er blitt en kjepphest for henne.
– Det er fantastisk mange muligheter til å gjøre ting smartere og bedre i industrien ved å bruke teknologi, men for å få til det trenger man den dype forståelsen for domenet i tillegg til kunnskap om tech og AI. Jeg mener også at dyp domeneforståelse utvider mulighetsrommet for AI og tech. Cognite har hatt en rolle og vært med på å forbedre forståelsen for flere av disse mulighetene, sier hun.
Da hun begynte på data science-teamet i januar 2018, prøvde de å se på hvordan de kunne bruke kunstig intelligens til å løse konkrete caser i industrien.
– Vi brukte først og fremst ganske generiske algoritmer, og det var begrenset fokus på domene-forståelse, som for eksempel hvordan trykk og temperatur egentlig fungerer sammen i et oljerør og slike ting. Det er min forståelse at når de begynte å kombinere fysikk-modeller med AI i industrien, at de virkelig begynte å løse ting. Dette har formet min tanke om AI i industri som jeg har tatt med meg videre til kjøttindustrien og Völur.
Pauline Øien, kommersiell leder i Vind AI, et selskap som har utviklet programvare for optimal plassering av vindmøller, peker også på at Cognite jobbet tett med industrien fra start.
– Vi hadde både interne og eksterne industri-eksperter med i utviklingen. Det er ikke alltid at etablerte industrier «skriker» etter ny teknologi, men det betyr ikke at ikke potensialet og behovet virkelig er der. I det du putter et nytt tech-produkt foran en ingeniør, så vil idéene og bruker-casene komme, ofte ting man ikke er klar over at kan gjøres enkelt med ny teknologi, sier hun.
«Vi leverer»
Reistad i Celsia, som nå også er aktiv med Askeladden & Cos nye satsing på AI-fabrikk, opplevde overgangen fra stort konsern til liten startup forholdsvis grei.
– Da jeg sluttet, gruet jeg meg for å ikke lenger ha en masse flinke og trivelige folk rundt meg hver dag. Heldigvis tok det ikke så lang tid før jeg hadde det igjen i Celsia.
At mangeårig Cognite-sjef John Markus Lervik en gang sa at «vi alltid leverer», sitter igjen.
– Hvis en kunde tok et bet på Cognite, satte vi himmel og jord i bevegelse heller enn ikke å levere på det vi hadde lovet. Kundens problem var vårt problem. Kundens deadline var vår deadline. Kundens happiness var vår happiness. Jeg dro aldri hjem fra jobb hvis det var noe som hastet å fikse for en kunde, og er stolt av å se hvordan vi har fulgt det samme prinsippet i Celsia.
