Advarer mot regjeringens skryteprosjekt for å hjelpe startups: Gründere må skrive under på at staten kan overta ideene deres

Denne uken ble det kjent i Shifter at regjeringen foreslår å styrke den statlige ordningen Startoff, som skal bidra til at offentlige virksomheter kjøper mer av oppstartsbedrifter, med fem millioner kroner.

Satsingen, som er inspirert av innkjøpsmodellen til San Francisco, går ut på at offentlige virksomheter legger ut problemstillinger på anbud. Startups kan konkurrere om oppdraget med ulike løsninger.

– Det har vært vellykket for de offentlige virksomhetene, og ikke minst for oppstartsselskapene som har deltatt, sa moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Av totalt sju utlyste prosjekter, har fire funnet leverandører så langt. Blant anbudskonkurransene som er på oppløpssiden, er et prosjekt for digital brukertesting i Nav.

Nå roper en av aktørene som ønsket å levere på prosjektet varsku om vilkårene som stilles av staten.

FoU-avtalen som deltakere i StartOff-konkurranser skal skrive under på, tillater nemlig oppdragsgiver å «bruke, kopiere, modifisere og videreutvikle idéskisse, løsningsforslag og minimumsprodukt, enten selv eller ved hjelp av tredjepart».

Kontrakten kan leses i sin helhet her.

Dette gjelder alle Startoff-prosjekter. Startups som får tilslag, risikerer dermed etter hvert å bli sparket ut av eget prosjekt og erstattet av eksempelvis et konsulentselskap, som kan utvikle teknologien videre.

– Det vi først og fremst reagerer på, er at StartOff fremstilles som trygt og startup-vennlig, og signaliserer at hele prosessen er tilpasset startups. Samtidig ligger det slike klausuler inn i kontraktene, sier innovasjonsdirektør Ranveig Strøm i oppstartsinkubatoren Gründergarasjen, som tilhører forsknings- og innovasjonsselskapet Simula.

Falsk trygghet

Hun prater på vegne av oppstartsselskapet som deltok i Nav-konkurransen. Shifter vet hvilket selskapet det er snakk om, men det ønsker ikke å kommentere saken selv.

– Det kan fort bli skummelt og skittent om de offentlige oppdragsgiverne kan ta konseptet videre selv og be noen andre utvikle et lignende produkt. Dette er på ingen måte startup-vennlig, i mange tilfeller kan det bli lett å designe seg rundt både idéskisser, løsningsforslag og minimumsprodukt. Selv om bedriftene selv i teorien skal beholde de intellektuelle rettighetene til løsningen, sier Strøm.

Hun mener at informasjonen som formidles gjennom programmet kan gi en falsk trygghet, og i verste fall føre til at oppstartsbedrifter føler seg lurt.

– Det er nok de beste intensjoner som ligger bak StartOff, og mye i den tilpassede anbudsprosessen er veldig bra, men det er jo gammelt nytt at det offentlige har vanskelig for å virkelig tilpasse seg behovene til de små, nyoppstartede bedriftene.

Passer for de få

Selskapet som var med i Nav-konkurransen vil ikke delta i flere Startoff-konkurranser under de gjeldende vilkårene, forteller Strøm. Selv har hun også en klar anbefaling til andre som vurderer ordningen:

– Les kontrakten nøye, og vurder hvordan det vil påvirke deg om kunden velger å heller sette et konsulenthus for å ta løsningen videre.

Hun mener at StartOff per i dag er mest gunstig for de med relevant kompetanse innen feltet utlysningen befinner seg i, men som først starter bedriften basert på behovet som skildres i utlysningen.

– Da har de mulighet til å bygge opp noe med finansiering i tett samhandling med en potensiell stor kunde, men taper ikke nødvendigvis mye ved at kunden ikke går videre med prosjektet. Saken er en helt annen for noen som allerede har tatt stor risiko og som har utviklet en innovativ løsning som potensielt kan skalere.

Advokat advarer

Strøm får støtte for sin bekymring av advokat og partner i Selmer, Nils Kristian Einstabland. Han har immaterialrett som spesialfelt, og mener klausulen i Startoff-kontrakten hovedsakelig kan få to konsekvenser:

• Det er en betydelig risiko å delta. Startupen risikerer at du har en fungerende pilot, men du ikke får være med videre.
• Det bremser også for nyskaping, fordi gründere må vurderer hvor mye de vil dele underveis i prosjektet.

– Bestemmelsen i StaffOffs FoU-avtale om at kunden får rett til å bruke gründerens bidrag videre innebærer at du kan ha investert masse tid og krefter på å ta frem et minimum viable product, men blir stående igjen på perrongen fordi kunden velger å samarbeide videre med noen andre, sier han.

Bestemmelsen vil gjøre det mye vanskeligere for gründere å realisere egne prosjekter kommersielt sett, og gjøre vanskeligere å tiltrekke seg investorer, tror han.

– Ofte vil jo kunden ha med gründeren videre fordi hun eller han har en unik kompetanse om løsningen og et brennende engasjement for prosjektet, men det har du altså ingen trygghet for. Det gjør at du som gründer må tenke nøye gjennom hvilke av gulleggene dine du vil legge inn i forslaget, og hvilke du må holde utenfor for å unngå at noen stikker av med ideene dine, sier Einstabland.

Astrup: Gode intensjoner

Da moderniseringsminister Nikolai Astrup annonserte utvidelsen av ordningen, var han tydelig på at offentlige virksomheter ikke skal bruke ordningen for å sikre seg rettighetene til ny teknologi.

– Oppstartsselskaper er som andre selskaper; de er opptatt av å ta vare på sine opphavsrettigheter, selvsagt. Det er grunnlaget for å kunne vokse seg store. Staten gjør ikke dette for at vi skal kunne sikre oss opphavsretten til ny teknologi og innovative produkter. Vi gjør dette fordi det bidrar til å gjøre offentlig sektor bedre. Vi får smartere løsninger på samfunnsutfordringer.

Når Shifter legger frem den konkrete kritikken for departementet, henvises det derimot til Direktoratet for Økonomistyring (DFØ), som administrerer ordningen.

Mange spør

– Vi får en del spørsmål om denne rettighetsbestemmelsen, bekrefter Johan Englund i Startoff-teamet til DFØ.

Han påpeker at rettighetsbestemmelsene er delt opp i to deler. Den første delen sier at leverandøren får alle materielle og immaterielle rettigheter til det som utvikles.

– Det er en økonomisk og ideell rettighet. De kan ta patent, bytte design og så videre rundt det som produseres. Det er utgangspunktet. Den er rigget slik at leverandørene skal kunne kommersialisere løsningen videre.

Den neste bestemmelsen om kundens bruksrett, blir potensielle leverandører ofte bekymret for, bekrefter Englund.

– Men det er viktige avgrensinger her. De får kun retten til det som utvikles i prosjektet. I mange Startoff-prosjekter har en leverandør med seg inn noe det bygges på. Det omfattes ikke av bruksretten.

Det vil si at hvis et selskap kommer inn i Startoff-prosjektet men en allerede utviklet programvare, og tilpasser denne inn mot oppdragsgiverens behov, så får kunden kun tilgang til det som er utviklet i prosjektet.

– Hvis man senere får en oppdatering i den underliggende programvaren, så vil den offentlige parten bare ha bruksrett for det som er utviklet på gammel programvare. På sikt vil ikke den bruksretten være mye verdt.

– Hva om teknologien bygges fra bunnen av?

– Da er det annerledes. Da er det ofte et samarbeidsprosjekt som gjøres mellom to parter. Det er et felles investeringsprosjekt. Begge skal bære risiko og høste fruktene. Da er det naturlig med en viss fordeling.

– Hvorfor har dere en slik bestemmelse?

– Startoff-prosjekter gjennomfører vi gjennom forskningsunntaket i anskaffelsesregelverket. For at oppdragsgiveren skal kunne ta det fullt ut i bruk, må de kjøre en offentlig anskaffelse, og da må de ha tilgang til alt som er produsert. Det offentlige betaler også, og da synes vi det er rimelig at de beholder eierskap.

Han skjønner likevel bekymringen til gründere. Problemstillingen dukker opp i de fleste prosjekter, kan han fortelle.

– Dette er levebrødet deres. Jeg opplever at når vi har satt ned og tatt oss tid til å forklare, så blir de beroliget.

Han kjenner ikke til noen som har trukket seg fra Startoff på grunn av denne klausulen.

– Når det er sagt, så er vi hele tiden åpne for innspill som kan gjøre denne modellen mer attraktiv for selskapene.