Regjeringen vil tidoble statens startup-anbud
Regjeringen foreslår å tilføre Startoff-ordningen som ble lansert i fjor fem millioner kroner ekstra i statsbudsjettet, til totalt 13 millioner kroner. I løpet av neste regjeringsperiode vil de ha en tidobling.
Publisert
Sist oppdatert
I fjor trillet oppstartsmiljøet terningkast seks for regjeringens nye anbudsordning, Startoff. Satsingen er inspirert av den offentlige innkjøpsmodellen til San Francisco, og skal senke terskelen for at statlige virksomheter blir kunder av oppstartsbedrifter.
Regjeringen satt av 7,9 millioner kroner til ordningen i fjor. I høstens forslag til statsbudsjett foreslår de å øke potten til 13 millioner kroner, bekrefter moderniseringsminister Nikolai Astrup overfor Shifter.
– Det har vært vellykket for de offentlige virksomhetene, og ikke minst for oppstartsselskapene som har deltatt, sier Astrup.
Vil tidoble på fire år
I den påfølgende fireårsperioden ønsker regjeringen å tidoble satsingen. Hensikten er å få flere oppstartsselskaper gjennom programmet.
– Vi vet at veldig mange oppstartsselskaper ikke har anledning til å delta i en vanlig offentlig anskaffelse. Det krever enormt med ressurser, både menneskelig og kapital. Du får ikke noen omsetning i den perioden du deltar i den offentlige anskaffelsen. Det vi forsøker å gjøre, er å gjøre det enklere for oppstartsselskaper å tilby sine varer og tjenester til offentlig sektor, sier statsråden.
600 milliarder kroner
Rent praktisk fungerer ordningen ved at det offentlige, for eksempel en kommune eller Nav, beskriver et problem og inviterer små, innovative selskaper til å finne en god løsning. Vinneren utvikler i samarbeid med bestilleren et minimal viable product (MVP) i løpet av de påfølgende 18 ukene. Pengene over statsbudsjettet går til administrasjon av ordningen. Startoff-prosjektene som blir valgt finansieres av den offentlige virksomheten.
– Litt av hensikten med dette er at vi fra offentlig side ikke bestemmer oss for hva slags løsning vi ønsker, men at vi beskriver et problem. Så får vi innovative selskaper til å komme opp med løsninger. Da får vi gjerne et helt annet produkt enn det mange hadde sett for seg, sier Astrup.
Tanken er at gode ideer, uten nødvendigvis å ha allerede utviklet teknologi, skal få en sjanse på å ta en bit av det offentlige innkjøpsmarkedet, som er verdt 600 milliarder kroner årlig.
– Hvordan vi bruker de pengene, har stor betydning for hvor innovativ vi blir i offentlig sektor, men også for hva slags næringsliv vi får. Om vi bare kjøper fra de store, etablerte bedriftene, så får vi en litt bedre versjon i morgen av det vi har i dag. Nå får vi muligheten til å virkelig teste ut hva som finnes av gode ideer der ute, sier Astrup.
Startup skal rydde havna i Kristiansand
En av løsningene som har fått tilslag gjennom ordningen, er Clean Sea Solutions. Det tre år gamle selskapet har laget et konsept for en autonom flåterobot som kan rydde havneområder og skjærgård for søppel. Løsningen skal utvikles og testes i samarbeid i Kristiansand kommune.
– De ville ha det renere rundt havnene sine om sommeren, når det er mye båtfolk, sier medgründer Catharina Frostad i Clean Sea Solutions.
Hun forteller at de tidligere har forsøk å selge inn liknende produkter, men at prosessene ikke har gått fort nok for dem. Startoff-programmet beskriver gründeren som smidig.
– Når vi er så små, har vi ikke mulighet til å være med på så lange prosesser. Vi trenger omsetning med en gang, ellers dør vi fort ut. Spesielt når vi jobber med hardware, som er dyrt.
– Og så beviser det at noen har troa på det. Da blir det lettere å gå videre til andre, sier Frostad.
Kulturbyggende
Tidligere i år gikk IKT Norge ut og advarte startups mot å satse alt på Startoff.
– Min oppfordring er grundig å vurdere om man har en langsiktig plan om å ha offentlig sektor som en kunde, da må man legge en strategi for dette og derigjennom bruke løsninger som Startoff som en del av denne strategien, uttalte strategi- og forretningsutvikler Fredrik Syversen.
I dag har det offentlige ingen kultur for å kjøpe fra små og eller unge bedrifter, mente han. Derfor er det viktigste Startoff-programmet kan bidra til, en kultur som gjør at slike programmer blir overflødige, uttalte Syversen.
Statsråd Astrup er langt på vei enig.
– Forhåpentligvis vil dette programmet også føre til at man i offentlig sektor endrer litt kultur når det kommer til anskaffelser. Alle anskaffelser skal jo ikke gjennom dette programmet. Men det synliggjør hva som er mulig. Det syner en metodikk, en måte å tenke på, som jeg håper kan bidra til at flere, neste gang til skal anskaffe noe, tenker: «vi skal jo egentlig ikke ha lyspærer. Det vi skal ha, er lys!» Og så får noen levere på det. Man må stille seg litt mer åpen til hva man skal ha.
Trygg etter valget
Også Arbeiderpartiet oppfatter at ordningen har potensiale til å bidra positivt. Selv om et maktskifte skulle komme etter valget, vil ordningen ikke se vesentlig annerledes ut med et første. Først vil Ap høste erfaringer.
– Det er bra om vi får flere oppstartsbedrifter til å løse utfordringer for det offentlige. Det vil gi både bedre offentlige tjenester og øke verdiskapingen fra og sysselsettingen i norske bedrifter, sier partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland.
Likevel skiller dagens regjering sin politikk om dette temaet seg fra Ap på flere områder, mener han.
– Vi har flere ganger pekt på at regjeringen har gjort for lite når det kommer til å dele opp offentlige kontrakter. At avtalene blir for store, er kanskje den største barrieren for å få flere oppstartsbedrifter til å delta. I tillegg ser vi at det fortsatt er komplisert for små bedrifter å delta i anbudene. Startoff kan forhåpentligvis gjøre det enklere for noen, men jeg er sikker på at det finnes andre gode tiltak som kan legge bedre til rette for flere.
At staten har tilstrekkelig innkjøpskompetanse kan være et eksempel på det, ifølge Aasland.
– Vi har også tatt til orde for at staten i større grad må utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket til å vektlegge andre forhold enn bare pris, som miljø eller lærlinger. Det er viktig både for at norske bedrifter skal kunne konkurrere på like vilkår som utenlandske aktører og for å bygge opp om den norske arbeidslivsmodellen, sier han.
