– Det er til en viss grad litt sprøtt, ja, svarer ingeniør Espen Riskedal på spørsmål om ikke aldersbegrensning høres for utrolig ut.

Spøkefullt innrømmer Age Labs' daglig leder at han kjente på et snev av «imposter syndrome» i et tidlig møte med de øvrige teammedlemmene. Legene og akademikerne badet i PhD-er som et minimum.

– Selv hadde jeg tross alt bare en master i computer science, sier han og ler.

Riskedal kunne på sin side vise til en sentral rolle i det norske programvareselskapet Trolltech, som i 2008 ble kjøpt opp av Nokia. Senere var han med å starte Cutehacks, som har utviklet apper som Spond, UT.no og YR.no.

Selskapet har også vært med å utvikle Remarkable, forteller Riskedal.

– Men etter hvert ønsket jeg å gjøre noe litt mer nyttig, relatert til helse; utforske hvordan software kunne kombineres med bioteknologi, sier han.

Age Labs utvikler i dag biomarkører i blod for å måle biologisk alder, risiko for sykdommer og biologisk effekt av legemidler. Biomarkørene utvikles ved å kombinere avansert maskinlæring med unike datasett fra norske biobanker.

Målet er å utsette aldersrelaterte sykdommer og øke levealderen i befolkningen gjennom forbedret diagnostikk og raskere godkjenning av nye legemidler.

– Det er kun to andre selskaper i verden som jobber med noe tilsvarende, sier Riskedal - som senere skal gi en enkel forklaring på Age Labs-teknologien ved å sammenligne den med det velkjente jojo-tallet på en badevekt.

Hentet 9 millioner

Knappe to uker før coronapandemien traff Norge og til en viss grad satt lokk på kapitaltilgangen, lukket selskapet en finansieringsrunde på 9 millioner kroner, hentet fra blant andre helseinkubatoren Aleap og investeringsselskapet Skyfall Ventures.

Sistnevnte har siden oppstarten i 2014 skaffet seg en portefølje bestående av flere av landets mest omtalte startups, deriblant Kolonial.no, Otovo, Fjong og Tise.

Investeringen i Age Labs med base i Forskningsparken i Oslo, er Skyfall Ventures' første investering via det nylanserte venturefondet på 50 millioner kroner.

– Vi hadde som mål å sikre funding for det neste året, og å tiltrekke oss erfarne life-science og tech-investorer. Det har vi lykkes med og er glade for å ha et sterkt team med på eiersiden, sier Riskedal.

Slik fungerer det

Utgangspunktet for etableringen av Age Labs i 2017, var en vitenskapelig artikkel publisert i 2013, skrevet av en tysk forsker. Den viste at det med høy presisjon var mulig å aldersbestemme en person ved å analysere kroppens immunceller.

Enkelt forklart, sier Riskedal, kan vi tenke oss at det blir tatt et bilde av kroppens immunceller - og deretter analysert hvilke gener som er skrudd av og på.

Dette bildet kan brukes til å regne ut en biologisk alder.

Riskedal gir et eksempel for å illustrere:

– La oss si at testen viser at du er 50 år, men så er du egentlig bare 45 år. Denne forskjellen mellom predikert og faktisk alder kan fortelle noe om din biologiske alder. Er du da pluss fem år, kan du ha risikoer knyttet til den alderen.

Men dette er ikke en genetisk-, men en epigenetisk test, understreker han, og forklarer forskjellen:

– Vekten din på en badevekt vil endre seg i løpet av livet, på lik linje med en epigenetisk test. En genetisk test derimot, vil aldri endre seg. Du er født med genene dine, og de fortsetter å være der hele livet, men blir skrudd av og på.

Senere har det ifølge Riskedal blitt påvist at denne biologiske alderen er modifiserbar; du kan endre din biologiske alder, for eksempel ved å slutte å røyke, begynne å trene, endre diett eller ta en viss medisin.

– Og det som skjer nå, er at veldig mye informasjon i kroppen vår blir digitalisert. Når du putter dette inn i statistikk og maskinlæring, kan du oppdage et mønster som kan predikere utfall frem i tid, sier Riskedal.

Fra pilot til produkt

Age Labs har i dag et knippe pilotkunder, deriblant en utvikler av legemidler som har brukt testen i kliniske studier. Nå forsøker teamet å omgjøre piloten til et produkt som kan selges til enda flere.

Age Labs har blant annet inngått et samarbeid med en engelsk «lead generator» som skal hjelpe selskapet med å finne de rette kundene.

Målgruppene er farmasøytisk industri og helseklinikker.

– Legemiddel-industrien og helsevesenet er veldig sykdomsfokusert, og vi er jo litt annerledes. Vi snakker om biologisk alder, og for øyeblikket er ikke aldring sett på som en sykdom, så vi må tilpasse budskapet vårt alt ettersom hvem vi prater med, sier Riskedal.

– Hva gjør arbeidet utfordrende?

– Vi må håndtere store datamengder. For å lage et datasett, må vi samle inn data fra biobanker rundt omkring i hele verden. Vi trenger historikk fra pasienter, sier han og legger til:

– La oss si at du har blodprøven fra en person som var 50 år - når han var 50 år, og så får han slag når han er 60 år. Har vi store nok mengder av den type data, kan vi utifra epigenetikken lese hvilke gener som er skrudd av og på, og gi et hint om et mønster for de som får tidlig slag.

«Game changer»

Selskapet har også ansatt Cathrine Lund Hadley som sjef for klinisk utvikling og kommunikasjon. Hun er lege med doktorgrad fra Oslo Universitetssykehus, og har klinisk erfaring fra kardiologi og indremedisin - den delen av medisinen som behandler flest eldre.

Lund Hadley har også utdanning innen bedriftsøkonomi og markedsføring.

– Medisinen står foran et skifte de neste årene fra standardisert behandling av sykdommer, til en mer forebyggende og persontilpasset strategi, sier hun. Å måle biologisk alder og risiko for ulike sykdommer i en blodprøve er helt i tråd med utviklingen, sier hun og legger til:

– Aldring er hovedårsaken til de fleste sykdommer man dør av, inkludert kreft, hjertesykdom og Alzheimers. Forskning tyder på at man ved å bremse og reversere aldring også forebygger disse sykdommene. Inntil nylig har det vært lite fokus på å bremse aldringsprosessen, men dette feltet kommer til å bli en «game changer».