Seriegründer og investor Are Traasdahl.

Are Traasdahl siler ut investorer på to kriterier: «Det andre er at jeg ikke jobber med drittsekker»

Seriegründer og tech-milliardær Are Traasdahl sikret nylig 120 millioner til sitt nye foodtech-selskap, og mener han har skaffet et massivt forsprang på konkurrentene.

Publisert Sist oppdatert

Et knapt år etter at det nye prosjektet til Tapad-gründeren ble kjent, sikret han denne uken 120 millioner kroner til videreutvikling av konseptet Crisp, som bruker stordata i et forsøk på å optimalisere forsyningskjedene i matvareindustrien.

Riktignok skjøt han inn 40 millioner kroner fra egen lomme, men 75 millioner av runden på totalt 120 millioner kroner kommer fra det amerikanske fondet Firstmark Capital. I porteføljen deres finner man størrelser som Pinterest, Shopify, og Airbnb, blant andre.

Traasdahl kjenner fondet godt, ettersom det var inne i Tapad før han solgte selskapet til Telenor i 2016. Men det var ikke selvsagt at de fikk bli med i den innledende runden med Crisp, for det var ifølge gründeren ikke mangel på friere: «Vi pleide å få én henvendelse i uken fra investorer som ville inn – nå få vi tre til fem henvendelser i uken,» uttalte han til DN denne uken.

– Jeg siler ut på to kriterier. Det første er hvem som kan gi oss mest mulig hjelp. Firstmark har vært med å bygge selskaper som Shopify, AirBnB, InVision, Tapad og et titalls andre.

– Det andre kriteriet er at jeg ikke jobber med drittsekker. Det er veldig få investorer som leverer på begge de kriteriene, sier han.

Flyplass-testen

En effektiv metode for å avgjøre sistnevnte, forteller Traasdahl, lærte han av en venn som var «en av de sjefene i de tidlige dagene av Google».

– I tillegg til alle de vanskelige jobbintervju-spørsmålene var utslagskriteriet det de kalte «flyplass-testen»: Hvis du er på en jobbreise med denne kandidaten og flyet blir 3 timer forsinket, gleder du deg da til å ta en pils eller kaffe med vedkommende?

– Du har tidligere delt hva gründere bør gjøre for å få deg som investor. Men hvordan opptrer du når du jakter penger?

– Det er egentlig det samme. Som investor leter jeg etter fantastiske team som bygger software som kan endre store bransjer. Som grunder gjør jeg det samme.

Han påpeker at de beste gründerne ikke «jakter penger», men ressurser.

– De beste gründerne vet hvor de skal, og så setter de sammen ressurser internt i selskapet og rundt selskapet som gjør at de når de målene. Penger er bare en del av det som inngår i ressurser. Jeg er glad jeg kan være en ressurs for andre gründere og jeg er glad Firstmark kan være min ressurs når jeg bygger.

– Møter du deg selv i døra noen ganger, med krav du stiller til gründere som jakter penger - eller ressurser, men som du selv ikke klarer å oppfylle?

– Kravene er de samme, men i Crisp har jeg gitt meg selv et ekstra krav som grunder: Vi skal ha en betydelig positiv innvirkning på verden. Vi kaller det en «double bottom line». Over én tredjedel av mat som produseres, kommer ikke frem til et menneske. Det er et av de største problemene vi har. Mine foreldre var idealistiske, og det å kunne levere på noe som er viktig er det som gjør at jeg fortsatt jobber så mye som jeg gjør.

Man må rive ned for å bygge opp. Are Traasdahl i det som ble gründer-huben Share i Myntgata i Oslo.

100 millioner selskaper, men kun ett i Norge

Crisp opplyser nå at de har 80 kunder, de fleste i USA. Ifølge Traasdahl omfatter kundelista alt fra store dagligvarekjeder, distributører, merkevarer, matprodusenter og samvirkeorganisasjoner.

Selskapet jobber imidlertid med en hypotese om at det er over 100 millioner selskaper i dette markedet globalt.

– Det er et ekstremt komplekst web av selskaper som bidrar til at du kan gå i butikken og enkelt kjøpe den maten du trenger. Disse trenger en enkel, åpen og fleksibel teknologi som bidrar til samarbeid og ikke flere siloer av systemer som bidrar til at data blir til svinn, sier Traasdahl.

I Norge har de imidlertid bare ett kundeforhold, nemlig partnerskapet med Rema.

– Det er litt spesielt for meg å få muligheten til å jobbe med Rema. De var en stor inspirasjon for en liten gutt som vokste opp i Trøndelag, forteller Traasdahl.

– Det var Rosenborg for sport og Rema for gründervirksomhet.

Han vil foreløpig ikke avsløre flere detaljer om hva selskapene skal gjøre sammen. Samarbeidet med Rema og kjedens partnere i Norge, blir imidlertid det eneste kundeforholdet de vil ha på norsk jord, forteller trønderen.

Fra før har Rema et samarbeid om innkjøp med en annen av landets mest profilerte gründere, nemlig Karl Munthe-Kaas og hans Kolonial.no. Munthe-Kaas har også investert i Traasdahls investeringsselskap Spring Capital.

Avslører nakenbaderne

Gjennom den nylig gjennomførte emisjonen mener den erfarne gründeren å se tendenser til en todeling i kapitalmarkedet som følge av den globale coronakrisen, der de aller beste selskapene opplever økt interesse fra pengesterke, mens de øvrige sliter. Traasdahl investerer også selv aktivt i startups gjennom investeringsselskapet Spring Capital.

– Slike tider som Covid, fører til en kraftig utsiling av både investorer og selskaper, sier han og viser til Warren Buffets kjente sitat om at det er først når tidevannet renner ut at du ser hvem som har svømt naken.

– I gode tider blir det en veldig oppblomstring i oppstartsverden. Mangfold er bra, men en gang i blant trengs det også en skikkelig sving tilbake, slik at kapitalen flyter til de selskapene som løser et stort problem med en skikkelig forretningsmodell. De fleste store teknologiselskap i verden ble startet i nedgangstider, påpeker han.

Jakter dominans

– Hvordan ser du for deg fremdriften med Crisp?

– Matindustrien er sannsynligvis en av de største industriene i verden. Covid-utbruddet har gitt industrien store sjokk og eksisterende teknologi har vist at den ikke kan håndtere dette. Vi får veldig positive tilbakemeldinger at Crisp-produktet er unikt og gir stor verdi for kundene. Så nå er det bare å krumme nakken, ansette så raskt som mulig, og ta en dominerende posisjon i markedet før noen oppdager hvor store mulighetene er.

– Det kommer til å ta iallfall 10 år, kanskje det dobbelte, spår han.