byråkrati
Askeladden-gründer: «En halv million selskaper må bruke tid på noe som kun er relevant for et mikroskopisk mindretall»
Martin Schütt fortviler over å måtte rapportere den samme informasjonen til forskjellige statlige registre.
Publisert
Sist oppdatert
Askeladden-gründer Martin Schütt tok til Linkedin i frustrasjon over at han måtte bruke tid på å levere inn informasjon om reelle rettighetshavere til myndighetene når han også fyller ut opplysninger til Aksjonærregisteret.
«Hvordan er det mulig», skrev han tidligere denne måneden i innlegget og fortsatte: «Staten pålegger i disse dager over 500.000 virksomheter å bruke tid på å levere informasjon staten allerede har».
Mens han er tydelig på at formålet med registeret, å få oversikt over virksomheters reelle rettighetshavere for å forhindre hvitvasking og terrorvirksomhet, er bra, mener han at for et stort flertall av virksomhetene sitter staten allerede på all informasjonen de trenger gjennom Aksjonæroppgaven.
«Vet de ikke dette selv? Om vi sier 20 min brukt på dette per virksomhet er vi på 100 årsverk. Det vitner om en skremmende holdning til bruk av samfunnets ressurser å tenke at 100 årsverk kan kastes bort. Next level idioti».
Innlegget inspirerte Venstre-politiker Alfred Bjørlo til å fremme problematikken i Stortinget. Han ville vite årsaken til at Brønnøysundregistene ikke bare kunne hente opplysningene fra Skatteetaten.
Denne uken kom svaret fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Han peker på at selv om hvem som er reell eier ofte sammenfaller med offentlige eierregistre, finnes det tilfeller hvor de to registrene vil avvike.
Det kan for eksempel være der hvor et annet selskap eier selskapet, ved avvikende fordeling av stemmeretter og dersom det finnes avtaler som bestemmer hvem som kan stemme for eierandelene, påpeker han.
«Kontroll av en viss del stemmeretter eller rett til å peke ut eller avsette medlemmer i ledelsen kan for eksempel gi reell kontroll i selskapet», heter det i svaret.
Fra myndighetenes side er det en del informasjon som ikke rapporteres til Skatteetaten i aksjonærregisteroppgaven. For eksempel er det nok å vise til aksjeeiere, selv om de er selskaper og ikke juridiske personer. Det blir heller ikke gitt opplysninger om fordelingen av stemmeretter eller andre typer kontroll over selskaper.
En siste forskjell mellom de to innrapporteringene er at mens Aksjonæroppgaven leveres en gang i året, skal opplysninger om reelle rettighetshavere oppdateres løpende.
Schütt endrer ikke standpunkt etter å ha hørt finansministerens svar.
– Det endrer ikke min oppfatning. Jeg støtter fullt ut formålet bak det nye registeret. Utfordringen er at en halv million selskaper må bruke tid på noe som kun er relevant for et mikroskopisk mindretall - tid som kunne vært brukt på verdiskaping, sier han og viser tilbake til innlegget på Linkedin.
