Banken øker fra 300 til 600 millioner for å jakte grønne startups i Norden: «Et spørsmål om tid før den første norske investeringen kommer»
Markus Hökfelt og Susanne Gløersen dobler innsatsen i sine investeringer i grønn teknologi, og intensiverer søket etter sitt første norske selskap i porteføljen.
Markus Hökfelt (t.v.) og Susanne Gløersen i SEB.
– Den utfordrende makroøkonomiske situasjonen gjør det vanskeligere for selskaper å hente kapital, samtidig som behovet for å øke farten i utviklingen av grønn teknologi blir stadig tydeligere, sier Markus Hökfelt, leder for SEB Greentech Venture Capital.
Investeringsarmen til den svenske banken ble startet for snart to år siden. Gjennom investeringer i teknologiselskaper vil SEB bidra til å løse klodens største miljøutfordringer- selvfølgelig klimaendringene, men også andre områder som tap av biologisk mangfold, vannmangel eller lokal forurensing.
Så langt har de investert i fem selskaper, fra klimavennlig byplanlegging og bølgenergi til innovativ biokull og bærekraftsrapportering.
Ser på norske startups
Til nå er det bare svenske selskaper i porteføljen, men når de nå øker potten fra 300 millioner til 600 millioner intensiverer de jakten på selskaper også utenfor hjemlandet.
– Betyr doblingen i kapital at vi snart vil se en investering i et norsk selskap også?
– Vi har sett på flere norske selskaper det seneste året, og også vært veldig nær ved å investere, men uten at det har passet helt, det er jo mange parametere som skal matche. Men med så mange selskaper innenfor klima, hav, biodiversitet etc så er det bare et tidsspørsmål før det skjer.
Det har vært kapasiteten til SEBs grønne investeringsarm som først og fremst har vært problemet, ifølge Hökfelt. Nå har de økt staben med ytterligere tre investeringsdirektører, noe som gjør at de har langt større båndbredde til å screene startups enn den første tiden.
– Det tar jo tid å bygge opp en relevant dealflow og medinvestorer. Det siste halvåret har det også vært en mismatch mellom gründernes forventninger på verdivurderinger og hva markedet mener. Det er en av grunnene til at vi bare har gjort en investering hittil i år, men vi opplever nå at det er bedre match.
Langsiktige
Susanne Gløersen har vært SEBs norske startup-speider, og opplever en svært sterk utvikling i Norge, med den høyeste veksten innen green tech i hele Norden. Hun ser også at det fortsatt er hard konkurranse om de beste casene, tross at kapitalmarkedet er kjøligere nå enn det var for en stund tilbake.
– Nærmere 60 prosent av de nye førstegangsfondene i Europa så langt i år har klimateknologi som en del av mandatet. En av fordelene våre i dette er at teamet her har lang erfaring og bakgrunn fra venturinvesteringer og greentech. Vi kan kan også være mer langsiktige enn andre VCer. Selv om vi tar uavhengige beslutninger, har vi også en sterk organisasjon i ryggen. SEB har for eksempel vært pionerer innenfor «green bonds», påpeker Gløersen, som er «deputy head of sustainable banking» her i Norge.
Hun påpeker at SEB også ser andre miljøutfordringer enn bare klima.
– Vi kan investere bredere, blant annet i biodiversitet der det nå begynner å komme noen VCer, men fortsatt er tidlig i forhold til klima.
SEB har også en forkjærlighet for hardware-basert høyteknologi i kombinasjon med software.
– Slike investeringer krever lange tidshorisonter, vi kan ta denne risikoen.
Planen er å øke investeringspotten ytterligere frem mot 2030, og banken har tidligere sagt at de kommer til å nærme seg to milliarder kroner.
Investeringsprofilen
SEB investerer i området en til fire millioner euro i det de beskriver som «sen såkorn» og «serie A».
Størrelsene på eierandelen er ikke nødvendigvis avgjørende, men det er viktig for banken å få en relevant posisjon, så de kan være aktive eiere, slik de ønsker. Det kan for eksempel være å få styreplass.
En annen fordel de mener å ha foran VC-fondene er at banken investerer fra budsjett, ikke fra en viss sum i et VC-fond. Det kan gjøre at de justerer opp størrelsen på fondet hvis nødvendig. De har også en mer pragmatisk tilnærming til når de må høste inn gevinsten, enn et klassisk VC-fond som må ut etter en viss tid for å innfri løftene overfor investorene i fondet.
Målet er å være lead-investor i 20 prosent av casene, og en aktiv følge-investor i 80 prosent av casene.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
