FINTECH
– Vi hjelper selskaper å finne ut akkurat hvilke data de trenger å rapportere, men de må fortsatt samle inn all data – som i et finansielt regnskap. Det er et omfattende arbeid, som veldig få klarer uten konsulenter. Gjennom å systematisere rapporteringskravene kan vi spare selskaper og fond for mye tid, sier medgründer og daglig leder i Celsia, Petter Reistad til Shifter.
Det er ikke mer enn drøyt ett år siden Reistad, Morten Hillbom og Cathrine Dehli hoppet av fra Cognite for å gå å i gang med sin egen gründerreise.
Idéen vokste frem da de så at bærekraft ble et økende fokus blant Cognites kunder.
– Cognite var ekstremt gode på høyfrekvent, operasjonell data, som er en av flere datatyper som kan være nyttig i arbeid med bærekraft. Vi opplevde imidlertid at industriselskaper brukte svært mye tid og krefter på rapportering, heller enn å forbedre seg. Med innføringen av nye EU-krav er bærekraftsrapportering blitt mer omfattende enn noensinne, og noe som ikke lenger hører hjemme i hjemmesnekrede regneark, sier gründeren.
I august i fjor begynte trioen å jobbe på fulltid med oppstartsbedriften, og bare noen måneder etterpå ble de tatt opp i DNB NXT, akseleratoren til DNB og Startuplab.
– I begynnelsen snakket vi med alle, bedrifter, investorer og banker for å finne ut hvor vi kunne ha best «product market fit». Bank pekte seg ut på grunn av skaleringsmulighetene som lå i å kunne nå ut til bankenes kunder. For oss var DNB NXT en mulighet til å få et fotfeste inne i banken.
Siden har ballen rullet stadig raskere. Omtrent samtidig med DNB NXT-opptaket fikk Celsia sitt første kapitaltilskudd, da Røkke-selskapet Runway FBU, Geir Førres Firda, Startuplab, samt Opera-sjef Lars Boilesen og investor Thomas Falck gikk inn på eiersiden.
Et halvår ut i akseleratorprogrammet hadde selskapet fått inn sine første betalende kunder og et pilotprosjekt sammen med DNB, som etter hvert skal gjøre det enklere for småbedrifter å gjøre sin egen taksonomi-rapportering, var godt i gang. DNB Ventures hadde også tatt kontakt for å se på investeringsmuligheter.
Det siste ga resultat. Da Celsia i slutten av september meldte at selskapet hadde hentet 20 millioner kroner, var DNB den største bidragsyteren i en selskapsrekke som ikke er helt vanlig for en ett år gammel startup. De andre var Finstart Nordic, investeringsselskapet til Sparebank 1 SR-Bank, Bonheur ASA og Runway FBU som fulgte opp sin første investering.
– Celsia har utvidet investeringshorisonten vår, sa Anders Østensvig, investeringsansvarlig i DNB Ventures nylig til Shifter.
Kundelisten har også vokst jevnt og trutt og har passert 20. Der finner vi navn som Aker, Storebrand, Quantafuel, Q-Free, Eidsiva Energi og investeringsselskapene Momentum og Investinor.
Nylig fikk Celsia også sin første utenlandske kunde: et sør-europeisk PE-selskap med 25 milliarder euro under forvaltning.
– Da vi begynte i fjor, var de fleste litt avventende da vi presenterte oss. Ved årsskiftet utvider EU kravene på hva de største aktørene må rapportere. For noen begynner det derfor nå å haste. Det har bidratt til en økt interesse for det vi gjør. Særlig blant investeringsselskaper med en portefølje av selskaper som skal vurderes og samles inn bærekraftsdata fra, ser vi at vi tilbyr den klart mest tids- og kostnadseffektive måten å løse kravene på, sier Reistad.
EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, ofte bare kalt «taksonomien», er verktøyet som skal gjøre det enklere for finansaktører å avgjøre om en investering er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål. Samtidig skal det gi selskaper bedre mulighet til omstilling, ved å lette kapitaltilgangen for bærekraftige selskaper.
Taksonomi-forordningen ble innført i Norge i desember 2021, etter at Stortinget hadde vedtatt en ny lov om bærekraftig finans, og definerer seks klima- og miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til oppnåelsen av.
For banker, investeringsfond og selskaper med mer enn 500 ansatte trådte de første rapporteringskravene i kraft 1. januar i år.
Hittil har de vært nødt til å rapportere hvilke økonomiske aktiviteter (108 aktiviteter definert til dags dato) som er eller kan bli bærekraftige. På taksonomispråk blir dette kalt «eligible» (kvalifiserende).
Ved kommende årsskifte utvides disse kravene med at de nevnte aktørene også må rapportere om aktivitetene er i tråd med en lange rekke kriterier for miljømessig bærekraft. Er du i samsvar med kravene, er du «aligned».
Hvor godt man scorer på disse to punktene (hvor stor andel av aktiviteter som er bærekraftige) skal så offentliggjøres relatert til omsetning, investeringsutgifter (capex) og operasjonelle kostnader (opex). Dermed har en aktør fått en taksonomiscore, som er sammenlignbar.
– Hittil har denne jobben vært gjort ved hjelp av konsulenter og Excel. Mye av dette er data som må hentes inn manuelt første gang. Vi jobber for å gjøre denne jobben så enkel som mulig, sier Reistad.
Et selskap som nettopp har tatt i bruk Celsia-løsningen er Eidsiva Energi. Bærekraftsansvarlig Elisabeth Krokeide forteller til Shifter at energiselskapet har intensivert bærekraftarbeidet mye de siste årene, men at den første overordnede screeningen av selskapet virksomhet ble gjort i Excel.
– Fra årsskiftet skal vi begynne å rapportere i tråd med de utvidede kravene. Da ønsker vi å digitalisere arbeidet og få informasjonen inn i databaser og system, og komme oss bort fra Excel, sier Krokeide
– Hvor mye tid regner dere med å spare?
– Det er vanskelige å anslå i timer og årsverk. Men det å få tilrettelagt hvilke spørsmål vi skal besvare sammenlignet med å måtte bla i mange, mange sider med regelverk for taksonomiscreening, er jo en betydelig tidsbesparing i seg selv.
Krokeide legger til at Celsias eksempler på og råd til hvordan ulike spørsmål skal tolkes har vært til hjelp.
– Vi er et relativt stort konsern, og det er mange som må bidra til informasjonsinnhentingen. Da er det viktig for meg som jobber sentralt at alle kollegene har samme farge på solbrillene sine, sier Krokeide.
Hilde Støle Pettersen, partner og bærekraftsansvarlig i venturefondet Momentum er inne på samme linje.
– Celsia hjelper oss med å navigere i taksonomijungelen, slik at vi kommer på riktig spor med en gang. Når du vet hvilken aktivitet som er relevant, hjelper programvaren til med å få frem hvilke spørsmål skal besvares. Da er det ikke så vanskelig for porteføljeselskapene å gjennomføre øvelsen, sier Støle Pettersen.
For Momentum er dette viktig fordi det er porteføljeselskapenes bærekraftighet som det skal redegjøres for. Det er nemlig taksonomi-scoren til hvert helt enkelt porteføljeselskap som til slutt avgjør i hvilken grad et fond skal regnes som bærekraftig.
– Hovedgrunnen til at vi ønsket å jobbe med Celsia, var at vi måtte gjøre det enklest mulig for porteføljeselskapene å både forstå rammeverket og rapportere på det.
– Du kan ikke lenger bare påstå at et fond er bærekraftig. Man må kunne dokumentere og forklare hvordan og i hvilken grad investeringene man gjør er bærekraftige, sier hun.
Celsia befinner seg i et marked som vil vokse seg enormt stort i løpet av noen få år. Til neste år er det altså 100-150 norske selskaper som vil omfattes direkte av rapporteringskravene. Med gjeldende plan for utrullingen av kravene vil dette tallet øke til 1000 om tre år, ifølge Revisorforeningen. I EU er det anslått at antallet rapporteringspliktige selskaper øker fra 14.000 til cirka 50.000.
Det samme gjelder for resten av EU og EØS. Finansavisen refererer til tall som anslår at markedsverdien for taksonomirapportering vil gå fra under 100 millioner dollar i fjor til et sted mellom 1,5 og seks milliarder dollar i løpet av tre til fem år.
Da er det viktig å prøve å beholde fordelen av å være tidlig ute på et nytt marked. Celsia har åpnet sitt første kontor i utenfor Norge – i Berlin. Med en person i Tyskland teller staben nå 20 ansatte.
– På bærekraftrapportering i henhold til taksonomien har vi ingen tilsvarende spesialiserte software-konkurrenter her til lands, men bare siden vi startet hadde det dukket opp et knippe selskaper på kontinentet som gjør omtrent det samme som oss, sier Reistad.
– Hva med selskaper som Energi.ai, Variable, er ikke de konkurrenter?
– De driver med karbonregnskap, som er en av datakildene vi kan benytte oss av. I vår rapportering inngår blant annet også sirkulærøkonomi, sosiale forhold og biomangfold. For å ta et konkret eksempel: Resirkuleringsgrad av komponenter brukt i vindturbiner er en verdi som påvirker vår rapportering. Det er imidlertid ikke et datapunkt du kan hente ut av et karbonregnskap, sier Reistad, og nevner at man allerede har begynt på et integrasjonsprosjekt sammen med Variable.
– Så jeg skulle mene at det er større sannsynlighet for at vi blir samarbeidspartnere enn konkurrenter.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»