Beite-startup fôrer opp med 30 millioner kroner: Nå skal Nofence ut i Europa for å gjøre seg fet

Det som begynte med en idé i hodet til geitebonden Oscar Hovde Berntsen fra Botnfjordsøra, har hatt en krevende tur til «seters» etter at selskapet ble startet i 2011. Det har vært mange krevende motbakker på veien for å komme dit de er i dag. Blant utfordringene var Mattilsynet som først ikke ville godkjenne det virtuelle strømgjerdet som selskapet hadde utviklet.

Byråkratene klarte ikke å få det høyteknologiske halsbåndet, som pep dersom dyrene nærmet seg det usynlige gjerdet og til slutt ga et lite støt dersom geitene likevel prøvde å gå videre, til å passe inn med gjeldende lover og regler.

– Det har ikke vært fritt for hindringer på veien, sier daglig leder i Nofence, Marianne Sundsbø, i en melding til Shifter.

Selskapet har nå landet en runde på 30 millioner kroner fra noen av landets mest profilerte tech-investorer. Blant disse er det Gustav Witzøe-startede investeringsselskapet Wiski Capital, samt Norselabs nye superfond, der tidligere alpinkjører Aksel Lund Svindal er en av partnerene. Momentum fra Bergen er imidlertid største investor.

Nofence bruker krisen til å styrke posisjonen internasjonalt

Forsprang på konkurrentene

Etter mye hardt arbeid fikk beite-tech-selskapet endelig den etterlengtede godkjenningen fra Mattilsynet i 2017. Etter det har kundene strømmet til fra inn- og utland. Nofence har dessuten utvidet til sau og storfe, og per dags dato teller Nofence-klavene over 30 millioner timer i bruk. Det har gitt verdifull læring som er tatt med videre i arbeidet med produktutvikling og stadige forbedringer. Nofence er riktignok den første i verden til å få et virtuelt gjerde på markedet, men flere følger i kjølvannet.

– Det er ingen tvil om at markedet trenger dette. At det dukker opp selskaper internasjonalt som forsøker å ta opp konkurransen er utelukkende et tegn på at vi har truffet et reelt behov. Vår fordel er at vi har et solid forsprang og mulighet til å ta tidlige posisjoner i markedene, konstaterer Sundsbø.

En sentral del av strategien har vært å knytte bånd til ledende fagmiljøer i toneangivende markeder.

– Slik bygger vi tillit både hos myndigheter og fremtidige kunder, forklarer hun.

Forbedring gjennom brukerne

Det Batnfjordsøra-baserte oppstartsselskapet gikk tidlig ut i markedet med de første versjonene av produktet. Det har vært viktig for å få reell erfaring fra mange og betalende kunde. Denne læringen har satt dem i stand til å arbeide målrettet med brukerinnsikten for å forbedre produktet. De siste årene har eksempelvis maskinlæring og sensorikk blitt tatt i bruk for å redusere strømforbruket på storfeklavene. Nå dekker solcellepaneler vanligvis strømbehovet gjennom en hel beitesesong.

– Løsningen vår er spesialdesignet for maksimal utnyttelse av beiteareal. Ved å ta i bruk Nofence-klavene kan man la dyrene beite på arealer som frem til nå har vært nærmest utilgjengelig. Det er dyrt og upraktisk å sette opp fysiske gjerder i skogsområder og annen utmark, denne hindringen fjerner vi. Det gir massevis av fortrinn både for bondens drift, kulturlandskap, miljø og dyrevelferd, forklarer Sundsbø.

Ut i Europa

Nofence har i dag 16 ansatte og omsetning på 26 millioner kroner i 2020. Med frisk kapital på bok gjør Nofence seg klar til å vokse i viktige europeiske jordbruksland som England, Irland og Frankrike, og vil snarlig se på markeder også utenfor Europa.

I perioden fremover skal selskapet også utvide teamet, og de rekrutterer nå aktivt til en lang rekke stillinger innen kommersielle funksjoner, hardware- og softwareutvikling, vareforsyning og økonomi.

– Sammen med våre nye investorer kan vår oppkoblede hardware bli helt vanlig for beitedyr i hele verden. Det blir mye data! Mulighetene i dette setter teamet av utviklere i stand til å gjøre en forskjell i verden. Jeg gleder meg stort, sier gründer Oscar Hovde Berntsen.

To minutter før Nofence-Erik skal på scenen under Startup Extreme, ringer telefonen. Det er landbruksministerens kontor. Igjen.

Mer miljøvennlig

Marianne Sundsbø mener at det norske selskapets teknologi vil gjøre det enklere for bonden å holde oversikt over dyrene, samtidig som de får en bedre utnyttelse av beitemark og kan også forlenge beitesesongen. Ikke minst er det mer miljøvennlig å ha dyr på beite enn å fôre med kraftfôr.

Sundsbø viser også til at det foreligger studier som indikerer at optimal beiterotasjon kan skape opptil 40 prosent høyere gevinst i kjøttproduksjonen med samme arealbruk som før.

– Det er en enorm etterspørsel internasjonalt etter mer bærekraftig matproduksjon som også ivaretar dyrevelferden, sier Nofence-sjefen og beskriver utviklingen som «en megatrend» innenfor matproduksjon.

Momentums nye fond

Momentum tar altså den største delen av investeringsrunden på 30 millioner kroner – en runde som sannsynligvis vil bli økt til 40 millioner kroner de nærmeste månedene.

– Nofence-teamet er både faglig solid og visjonært. De har fått til mye allerede, noe som gjør at vi tror på ambisjonene om å påvirke det globale jordbruket i en mer bærekraftig retning, både når det gjelder miljø og lønnsomhet. Den kombinasjonen passer som hånd i hanske med vår investeringsstrategi, sier Hilde Støle Pettersen i Momentum i en melding fra selskapet.

– Dette er første investering i vårt nye fond, og en investering vi er stolt av.

Imponerte Norselab

I et intervju med Shifter tidligere i år, presiserte partner Ivar Kroghrud at Norselab har intensjoner om å investere i selskaper også utenfor Oslo, der de holder til. Nå innfrir han.

– Nofence er et selskap vi har hatt på radaren en stund. De har potensial til å fundamentalt endre hvordan vi utnytter beiteressurser globalt, og legger til rette for mer bærekraftig kjøttproduksjon. Forretningsidéen er understøttet av forskning som dokumenterer et fantastisk potensial med tanke miljø.

– I tillegg har de et imponerende team som er godt rustet for den spennende men krevende reisen Nofence nå legger ut på. For Norselab er det et glimrende eksempel på den typen selskaper vi ønsker å investere i; de er både industrirelaterte, datadrevne og vil helt klart bidra positivt til bærekraftsmålene, legger han til.