Internasjonalisering

«Born global»: Her er Safetywing-gründer Sondre Raschs beste råd til gründere som vurderer å bygge internasjonalt fra start

– Vi unngår spesielle tilpasninger til enkeltland, sier han.

Daglig leder i Safetywing, Sondre Rasch, med selskapets maskot.
Publisert Sist oppdatert

Hensikten var trolig det motsatte, men regjeringens ferske forslag om en «exit-skatt» på urealiserte gevinster har fått flere erfarne gründere og skatteeksperter til å anbefale gründere å flytte ut, og å gjøre det før verdiene blir synlige.

I flere artikler har Shifter satt søkelyset på selskaper og gründere som flytter ut, eller vurderer å gjøre det, for å bygge selskapene sine nærmere markedet og den beste kompetansen. 

En annen variant er å starte i utlandet så og si fra dag én. 

Dette er Safetywing

  • Idéen med Safetywing er at teammedlemmer er spredt rundt i flere land, såkalt «remote». Samtidig er sikkerhetsnettet ikke det, altså er det mange som ikke tar del i ordninger som for eksempel trer inn når man blir syk. 
  • Som en løsning leverer Safetywing abonnement på forsikring for internasjonale frilansere som ikke er tilknyttet nasjonale trygdeordninger. Selskapet tilbyr også en løsning for bedrifter som vil forsikre ansatte uavhengig av hvor de jobber fra, og har varslet at de undersøker muligheter for å utvide med legetjenester og pensjon.
  • Under pandemien jobbet mange «remote», og selskapet fikk kraftig medvind. I 2022 hentet selskapet 35 millioner dollar, tilsvarende 350 millioner kroner, og ble verdsatt til 1,7 milliarder. På eiersiden sitter noen av de ypperste nordiske investormiljøene som svenske Kinnevik og Creandum og danske Byfounders. 

Safetywing, som har som mål å gi digitale nomader tilgang på et sikkerhetsnett, er født i Norge i 2018, men flyttet tidlig ut. Nå vokser det opp «globalt» med hovedkvarter i San Francisco i USA. 

De norske gründerne Hans Kjellby, Sondre Rasch og Sarah Sandnes tok selskapet internasjonalt da det ble tatt opp i Silicon Valley-akseleratoren Ycombinator.

Daglig leder Rasch har bakgrunn som rådgiver i Høyre og som medgründer i en annen norsk-amerikanske startup, Superside som kobler frilansere med oppdragsgivere.

– Hva inspirerte dere til å rette virksomheten deres mot det internasjonale markedet fra starten? 

– Selve grunnideen var å løse problemer tilknyttet med at arbeidsmarkedet var i ferd med å bli globalt på internett. Da Jeg drev frilanserplattformen SuperSide, var vi interessert i å finne velferdsordninger for frilanserne som var fra hele verden. Det var da vi oppdaget at det ikke fantes. Siden det å lage et globalt sosialt sikkerhetsnett var målet, var det en selvfølge at det også måtte være tilgjengelig for et globalt marked.

– Kan du beskrive de største utfordringene dere har møtt ved å skalere virksomheten internasjonalt? 

– Det er vanskelig å komme på noe vi har følt på kroppen. Den måten vi selger internasjonalt på, innebærer ikke at vi har forskjellige metoder land for land, men i stedet har vi bare en global metode på internett. En ting jeg kan huske fra SuperSide hvor vi startet i Norge, var at vi fikk mer tillit fra norske kunder når vi kommuniserte på norsk. Det ble en liten ulempe da vi ble globale. 

Safetywing har i dag kunder over hele verden, med rundt en tredjedel fra USA og en tredjedel fra Europa. 

– Vi unngår spesielle tilpasninger til enkeltland. Alt vi lager er universelt og på engelsk, både når det gjelder produktet og markedsføringen.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Jobbet mye med reguleringer

Rasch forteller at den største utfordringen med å utvikle et produkt som Safetywings, er at det er veldig tett regulert. 

– Så dette er nok det vi har hatt mest arbeid med. En heldig ting er at vi har kunnet lene oss på kunnskapen fra etablerte internasjonale forsikringsselskaper som vi har samarbeidet med, ellers er det vanskelig å se for seg hvordan vi kunne lansert det første produktet. 

– Hvordan har dere finansiert den internasjonale ekspansjonen, og har dere søkt spesifikke typer investorer eller finansieringskilder som fokuserer på internasjonale startups?

– Vi har nok aldri tenkt på det som et eget segment. Vi har søkt venture-investorer som investerer i startups. Nå skal det sies at de fleste av dem, som for eksempel YCombinator, investerer kun i ting de tror kan bli veldig stort, og da er nok det å ha en mulig global ekspansjon og et unikt produkt i global sammenheng veldig nyttig. 

Søkte ut globale partnere

Selskapet har satset på globale partnere.

– Det var for å gjøre produktutviklingen vår enklere. Dette valget gjorde vi bevisst, fordi vi observerte at de som valgte land-for-land metoden hadde en tendens til å bruke veldig lang tid på å bli ferdig. Wise for eksempel er ikke i nærheten av å være global ennå, selv om det er et utrolig vellykket selskap som har global ekspansjon som sin kjerneidé.

– Hva er de viktigste lærdommene dere har hatt fra å drive en internasjonal startup som du ville gitt som råd til andre gründere som vurderer en lignende strategi? 

– Det er å gjøre produktet globalt fra starten av. Etter det jeg har observert, så er det en mulighet innenfor de fleste produktkategorier. Det krever litt mer arbeid i starten, men det er en mye enklere sti etterhvert. Det andre er å gjøre det enkelt. Lager du tilpasninger for enkelte markeder, blir produktet fort så komplisert at det blir uhåndterlig. 

– Har det norske virkemiddelapparatet noen ordninger for «born globals» som dere har benyttet dere av? 

– Vi søkte om og fikk hjelp av Innovasjon Norge helt i starten, og det er vi veldig takknemlige for. Vi satt på deres kontor i Palo Alto da vi begynte, Nordic Innovation House. De var til stor hjelp og det var fint å ha en base så langt hjemmefra. Innovasjon Norge anser det som positivt hvis en idé har potensial for internasjonalisering.