Britiske Axel byttet ut finansbransjen i London med gründerlivet i Oslo. Nå hyller han landet der det er mulig å bygge både business og familie

– Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at dette var «the new gold standard of living», sier Hunter til Shifter.

Bare åtte måneder etter at Hunter kom til Norge, er han nå i ferd med å starte en bankutfordrer for små og mellomstore bedrifter.

Astat, som selskapet heter, har han startet sammen med sin norske kone Caroline og fire andre. Astat fikk en knallstart på 2021 og har nettopp sikret seg 4,5 millioner kroner i en pre-seed-runde fra familie og venner.

– Nå har vi nok penger til å komme i gang skikkelig, sier Hunter.

Kjørte 20 timer for å komme til Norge

Men for å fortelle om hvordan Axel Hunter kom frem til at norsk arbeidsliv er å foretrekke, må vi først spole båndet tilbake til mai i fjor.

Midt i den første britiske korona-nedstengningen, kom familien Hunter til konklusjonen at de ikke orket mer - og bestemte seg for å dra til Norge over sommeren.

– Vi hadde vært i lockdown siden midten av mars. Vi fikk ikke forlate huset mer enn én gang per dag for å handle eller gå på tur. Etter halvannen måned ble det tillatt for ektefeller å komme inn i Norge. Da satte vi oss i bilen og kjørte til Norge - 20 timer gjennom Europa uten å stoppe, forteller Hunter.

Brexit bidro til bilturen

Pandemien var egentlig bare den siste dråpen som fikk begeret til å renne over. Axel Hunter hadde jobbet som it-konsulent i London-området i ni år – de siste fire med å bygge digitalbanker som Mettle og Bo for bankkonsernet NatWest.

– Presset i den britiske bankverdenen er heftig. Det er hele tiden «every man for himself», og det skaper stress. Så allerede i midten av 2018 hadde jeg begynt å tenke på å lage en bankløsning for det nordiske i markedet. Med norsk kone og dansk bestemor, er det ikke så rart, ler Hunter.

– Og så var det Brexit…, sier Hunter, og ikke en gang over telefon er det vanskelig å gjette hva han mener om britenes valg om å forlate EU.

Det kommer en lang tirade om all krangling under folkeavstemningen og frem til det endelige uttoget ved nyttår. Om hvordan banker som Revolut skaffet seg banklisens i Litauen for å sikre seg i forkant av brexit, og som nå må søke britisk banklisens fordi Storbritannia er ute av EU. Hvordan det har ført til større usikkerhet for unge mennesker, og så videre.

– Storbritannia var en økonomisk stormakt i Europa. Til våren er den tiden over. På grunn av korona har det ikke vært mulig for folk å skjønne de virkelige konsekvensene av brexit enda, mener Hunter.

Banktrøbbel ga forretningside

På plass i Norge var Alex Hunters plan først å fortsette som konsulent på det området han allerede jobbet med; å bygge løsninger som hjelper etablerte banker med å starte digitalbanker raskt.

Men også konsulenter som starter for seg selv, trenger et firma - og det å få ordnet bankkonto til AS-et viste seg å være vanskeligere enn ventet.

– I den første banken var søknadsprosessen fire uker. Jeg prøvde en ny, der tok det en og en halv måned å få konto. Da begynte jeg å innse at her lå det en forretningsmulighet. Helt nye selskaper trenger en bank som hjelper dem i gang så rask som mulig, sier Hunter.

– Vi skal tilby konto, virtuelle kort for betaling, komplett ERP-løsning, fakturering med mer, forteller han.

Fikk hjelp og råd av konkurrenter

Hunter tok kontakt med The Factory og fikk pitchet idéen. Den ble positivt mottatt og endte meg at Astat fikk kontorplass hos dem. Itera var et annet selskapet som ga tommelen opp. Hunter forteller at han også fikk råd av Espen Myklebust, som tidligere var Revoluts mann i Norge, og av Dag Olav Norem, sjefen i Folio, som egentlig er å betrakte som en konkurrent.

– Etter det var det bare å begynne å bygge tjenesten. Målet er å kunne presentere en første versjon i april, sier Hunter og humrer:

– Jeg har vært her i litt over et halvår. Hadde det ikke vært for den norske kulturen og den norske finansielle infrastrukturen, hadde dette ikke vært mulig.

– Så du mener at du ikke kunne ha gjort det samme i London?

- Nei. Av flere grunner. Én er villigheten til å dele kunnskap og hjelpe andre. I London hadde jeg ikke kunnet snakke med noen i samme bransje om mine planer, uten å være ekstremt paranoid.

Skal bare jobbe med norske selskaper

Kombinasjonen av dugnadsånd og en levende «pay it forward»-kultur, som det heter på godt norsk, har fått direkte konsekvenser for hvordan Axel Hunter vil drive Astat.

– Vi har bestemt oss for å bare jobbe med norske partnere, og om det ikke går, skandinaviske partnere. Norske fintechs er ganske så bra, så behovet for å lete andre steder har ikke vært stort, sier han.

Linkedin-post vekket reaksjoner

Rundt juletider la Hunter ut en post på LinkedIn, der han fortalte om erfaringene fra Norge og at det største han hadde oppnådd, var at han hadde fått mulighet til å levere og hente sønnen Scotch i barnehagen, nesten hver dag.

Responsen har vært enorm – nesten 8000 mennesker har likt posten - og blant de over 250 kommentarene, er den en god blanding av kontakter rundt om i Europa som nesten ikke tror det er sant, og nordmenn som synes det er bra å bli påmint om hvor bra vi har det.

– Men det er jo slik. I Norge går familien før jobb. Det må man forholde seg til. Når jeg kom hit og begynte å jobbe med det teamet jeg har nå, oppdaget jeg plutselig at jeg ikke fikk noen eposter eller meldinger etter fem. Det tok litt tid å venne meg til det, sier Hunter

– Fordelen med det er at nordmenn er effektive. I London jobber du til ti på kvelden, men den faktiske arbeidsprestasjonen i London er ganske så lav. De jobber mange timer, men får mindre gjort, mener han.

Hunter er overbevist om at han hadde blitt utbrent ganske så raskt om han hadde prøvd seg på en lignende satsing i Storbritannia. Stressnivået hadde vært for stort - og sønnen Scotch, som nå er blitt 15 måneder og snart får et yngre søsken, hadde definitivt ikke sett like mye til pappa.

– Jeg er klar til å levere ham i barnehagen ved åtte-tiden på morgenen, og pleier å hente han ved tre-tiden. Så er det ikke noe jobb før etter at han legger seg. Jeg bruker mer tid med familien, og har i prinsippet ikke jobbet i helgene, sier Hunter

– «It’s truly the new gold standard of living...»