serie: ekteskap og selskapsbygging
De er ektefeller og medgründere: – Har opplevd at investorer stiller spørsmål
Anne Emilie og Kjartan Fosse balanserer et hektisk småbarnsliv med et ambisiøst startup-prosjekt. – Vi nok ganske direkte med hverandre i diskusjoner på kontoret.
Publisert
Sist oppdatert
Denne saken inngår i en artikkelserie som berører ulike sider ved selskapsbygging og ekteskap. Se alle her.
Gründere uten særeie på egne startup-aksjer, risikerer i et skilsmisseoppgjør å måtte dele verdiene (kanskje motvillig) med en eks.
Noen vil argumentere for at det familieære støtteapparatet, herunder ektefellen til en hardtarbeidende gründer, bør kunne ta del i verdiskapningen, også hvis forholdet ryker.
Andre deler alt fra dag én.
Hus, bil og barn, arbeidsplass, eierskap og selskapsreise.
«Drøm stort»
Anne Emilie og Kjartan, nå begge Fosse, møttes på en sommerfest i Oslo for ti år siden. Full klaff. Tre dater senere var de kjærester, og etter ti måneder; forlovet.
Bryllupet sto året etter.
– Jeg husker godt da vi ble kjærester, så hadde Kjartan et kort han hadde fått av tanten sin, hengende oppe. Der sto det «drøm stort», og det har fulgt oss hele veien. Vi har ofte tenkt på hvor kult det hadde vært å gjøre enten det ene eller andre sammen.
Hun var sykepleier på legevakten, og han forretningsutvikler i et konsulentselskap. Ekteparet drodlet likevel på flere forretningskonsepter fra tid til annen, og Anne Emilies idé om en strikke-app i 2021, fikk Kjartan til virkelig å se et globalt, kommersielt potensial.
– Kjartan har alltid inspirert meg. Han har gjort meg mer trygg i meg selv, men også sett hvor mye penger jeg har brukt på garn opp gjennom - og lurt på hvordan vi heller kan tjene penger på den hobbyen, sier Anne Emilie og ler.
– Kan godt forstå skepsisen
Ekteparets holdingselskap, som de deler 50/50, er i dag største eier i Kniteandnote.
I fjor høst hentet også selskapet inn nye eiere.
– Vi har opplevd at investorer stiller spørsmål ved det faktum at vi også er et ektepar, og jeg kan godt forstå skepsisen, men så fort de har blitt kjent med oss, har de sett at vi utfyller hverandre på en veldig fin måte. Vi er gode kollegaer.
– Ting flyter egentlig bare enda bedre fordi vi er et par.
– På hvilken måte?
– Vi snakker jo om dette prosjektet hele tiden, døgnet rundt. Vi går ikke hvert til vårt når arbeidsdagen er over, så dette blir på en måte en livsstil. En felles interesse.
– På godt og vondt?
– Jo, ja. Da vi for eksempel i høst hentet kapital, var det til tider litt bekymring knyttet til om dette kom til å gå hele veien, og det merket vi jo at preget livet hjemme. Men nå er vi inne i en skikkelig god flytsone, der alt bare handler om å følge planen for å få dette til å vokse seg stort. Så akkurat nå tror jeg vi som par heller aldri har hatt det bedre.
– Vi er nok ganske direkte med hverandre i diskusjoner
Knitandnote har det siste året doblet månedlig gjentagende inntekter, og fordelt på de ulike abonnementene utgjør det nær to millioner kroner i året.
– Men detaljene må du ta med Kjartan, sier Anne Emilie.
– Det er han som er oppdatert på tallene.
Hun er daglig leder. Han; kommersiell leder. En viktig rollefordeling, forteller Anne Emilie.
– Det har vært veldig viktig for oss å sette opp et tydelig organisasjonskart over hvem som gjør hva. Det kan kanskje oppstå sjalusi og konkurranse om hvem som gjør det best når et ektepar også er kollegaer. Da er det viktig å være enige om rollefordelingen på forhånd.
– Like viktig har det vært å kommunisere dette ut til de ansatte, sier Anne Emilie.
Teamet teller i dag åtte. De flyttet før jul inn i nye lokaler midt i Stavanger sentrum.
– Vi prøver å skille jobb og privat når vi er på kontoret, men om noe, så er vi nok ganske direkte med hverandre i diskusjoner. Så det er nok en ting de ansatte merker. Jeg er ikke redd for å si imot Kjartan. Forhåpentligvis senker det terskelen for å ha egne meninger, også blant de andre, og det er positivt.
– Jeg er den med følelser som går opp i taket og ned i kjelleren
Da Anne Emilie bestemte seg for å gå «all in» i prosjektet, fikk hun en mentaltrener via Innovasjon Norges mentorordning, noe hun har valgt å fortsette med på egen hånd.
På en dårlig dag, er mentaltreneres bare en videochat unna.
– Jeg har nok en tendens til å ramle litt mer ned enn det Kjartan gjør. Han har alltid vært den stabile. Hvis du ser for deg en rett linje, er det han. Jeg er den med følelser som går opp i taket og ned i kjelleren. Han balanserer oss bra.
– Men som gründer, er det jo vanligvis ektefellen du gjerne snakker med om de tøffe tingene, men i og med at det også er kollegaen min, har det vært fint å snakke med en med et utenfra-perspektiv også.
– Hva snakker du helst med bare henne om?
– Kjartan får jo stort sett høre om det, så det er ingen hemmeligheter, men for eksempel kunne jeg tidligere kjenne på en vond klump i magen før jeg skulle noe viktig, som om det var grunn til bekymring. Men hun har lært meg å tenke at det handler om at det skal skje noe stort, en utfordring som jeg må over for å komme videre.
– Hun kjenner seg igjen i mine følelser og har endret litt hvordan jeg ser på ting.
– Og så har hun lært meg mye om planlegging! Én gang i halvåret snakker vi nå om hva vi har lyst til å få til som en familie. På lik linje med å planlegge møter, så setter vi av dager hvor bare vi skal finne på ting, enten det er en konsert, hyttetur med kjernefamilie eller guttetur og venninnetur.
– Funker det?
– Ja! Jeg var akkurat åtte døgn i New York uten ungene, og jeg hadde ikke dårlig samvittighet fordi jeg visste at helgen etter, så skulle vi ha kvalitetstid sammen. Du får en balanse.
– Jeg vil inspirere dem til å tenke litt annerledes
Hjemme venter tre barn på ett, fire og seks år.
– Spol 30 år frem i tid, så sitter de ved roret i familiebedriften?
– Jeg har vel ikke tenkt så langt frem, men jeg syns det er fint at de får vite hva vi jobber med, og så skal de lære at det finnes muligheter for å skape sin egen jobb. Jeg vil inspirere dem til å tenke litt annerledes, for vi har tross alt en enorm frihet nå.
– Vi styrer vår egen tid på en helt annen måte nå. Vi leverer ungene i barnehagen sammen, kjører til jobb sammen … Vi gjør jo alt sammen nå, sier Anne Emilie og ler igjen.
– Og vi har sagt det fra dag én; møter vi på utfordringer som et par, så løser vi det uansett.
(Kjartan Fosse har lest og godkjent dette intervjuet.)
