gründer
De flyttet selskapet til Stockholm og savner ingenting: – Marka og fjellene, kanskje
Det norsk-svenske ekteparet bak Braive har en Northzone-partner og Spotify-profil på laget, men har helt bevisst styrt unna VC-kapital. – Hadde vi gått den veien, tror jeg ikke vi hadde overlevd, sier Hermine Bonde Jahren.

For syv år siden ble Braive i Shifter omtalt som en «en digital verktøykasse basert på kognitiv adferdsterapi, inkludert animerte videoer og teknikker for å takle angst, depresjon og stress».
– Vi lagde nesten 200 videoer som ble tegnet for hånd av en illustratør.
– Sånn gjør vi det jo ikke lenger, sier svenske Hermine Bonde Jahren.
Som opprinnelig forretningsutvikler, startet hun i 2015 Braive sammen med sin norske ektemann og psykolog, Henrik Haaland Jahren.
De ville senke terskelen for å ta tak i sin egen mentale helse - og snakket sist om hvordan internettbasert behandling bare kom til å bli større og bedre i fremtiden.
Kort tid etter utvidet også gründerne sitt eget scope.
De startet med å gjøre digital kognitiv atferdsterapi mer tilgjengelig, men har nå bygget opp et helt økosystem, forteller ekteparet, både for dem som trenger hjelp og for dem som gir den.

Hermine nevner blant annet en algoritmebasert mental helsesjekk, screening og program-anbefalinger.
– Vi har også utviklet ALEC-metodikken, sier hun og utdyper:
– Målet er at psykologen bare bistår der det virkelig trengs. Med riktig plattform og program i bånn, kan 20 minutter i uken gi full effekt.
De mener det er viktig å bemerke at dette ikke er en «billigløsning», men en billigere behandlingsform som samtidig sikrer effekten.
I gjennomsnitt hadde pasienter i dette løpet fått 50 prosent symptom-reduksjon etter fire til seks uker.
– Det beviser at vi med hjelp av teknologien kan forsterke effekten. Hvordan digitale løsninger kan gjøre dette bedre, bør være fokuset, snarere enn å erstatte psykologen, sier Henrik og understreker behovet:
– Vi har aldri hatt flere helsepersonell per capita i Norge, og likevel føles tilgjengeligheten dårligere. Det henger ikke på greip.
Selskapet hadde også i en periode en egen klinikk for å vise at metoden fungerte i praksis. De leverte ifølge gründerne nær 5000 behandlinger, men valgte å legge denne ned, rett og slett fordi de konkurrerte med øvrige kunder.
– Nå har vi et utelukkende fokus på teknologidelen og opplæring av andre i vår behandlingsmetodikk, sier Henrik.
Støtteverktøy for klinikker og behandlere
Braive selger i stedet løsningen sin til klinikker og forsikringsselskaper, som Gjensidige, og de har via plattformen behandlet over 70 000 pasienter.
– Plattformen gir pasientene tilgang program med øvelser, refleksjonsoppgaver og innhold de jobber med mellom kontaktpunktene med psykologen, slik at de kan være aktive i egen behandling gjennom hele uka, sier Hermine.
I 2020 startet Braive også et prosjekt med Kungliga Tekniska högskolan og Universitetet i Oslo for å se hvordan maskinlæring og AI kan brukes i psykologien. Det handler ifølge dem om å gjøre de riktige evidensbaserte behandlingsmetodene tilgjengelig - uansett hvilken psykolog du møter.
De har senere brukt egen AI i journalføring, screening og som beslutningsstøtte.
– Ikke for å erstatte folk, men for å gjøre jobben deres enklere og behandling mer tilgjengelig og effektiv, særlig der det ikke finnes tilstrekkelig med psykologer, sier Hermine.
Motstand i offentlig sektor
Forsikringsmarkedet er fremdeles størst, men også det offentlige begynner endelig å røre på seg, forteller gründerne.
– Men tidlig trodde vi det holdt å lage gode verktøy og vise til gode resultater, så ville det bli tatt i bruk, sier Hermine og erkjenner:
– Det var naivt. Det er fortsatt et slit å få innpass.
– Offentlig sektor er litt som en femåring med nye leker, supplerer ektemannen.
– Det er gøy å teste nytt, men ingen vil rydde opp etterpå. Det mangler vilje til faktisk å implementere. Jeg savner større ambisjoner fra det offentlige.
De forteller videre om meldinger fra offentlige psykologer som er villige til å betale for tilgang til plattformen fra egen lomme.
– Det sier noe om hvor det skorter i strukturen, sier Henrik.
Svensk base og organisk vekst
I 2022 flyttet gründerne hovedkontoret sitt fra Oslo til Stockholm, hovedsakelig fordi det var krevende å rekruttere utviklere i Norge.
– Både når det gjaldt kompetanse og pris, sier Hermine - og hevder de i Sverige fant et større utvalg og flere som var villige til å ta risiko i et oppstartsselskap.
– I Norge finnes det også en kultur der det nesten er litt mistenkelig å lykkes. Man skal ikke skille seg for mye ut. Vi merker det på flere nivåer, sier Henrik og viser til diskusjonen om skatt på bedriftseiere.
– Savner dere noe?
– Nei. Ikke egentlig, svarer Henrik.
– Marka og fjellene, kanskje.
Selskapet har i dag 16 antall ansatte fordelt på det norske og svenske kontoret - og rundt 20 millioner kroner i årlig tilbakevendende inntekter.
På eiersiden står langsiktige investorer som Northzone-partner Pär-Jörgen og Annika Pärson via The Inner Foundation. Jonathan Forster, som var blant de første ansatte i Spotify, er styreleder i selskapet.
Før ekteparet flyttet hovedkontoret til Sverige, mottok Braive flere lån og tilskudd fra Innovasjon Norge, til en samlet sum på 12,2 millioner kroner.
Gründerne har bevisst holdt seg unna VC-kapital og sitter fremdeles på kontrollen i selskapet.
– Vi har vurdert det mange ganger. Det har jo vært fristende, spesielt når vi har truffet flinke folk i miljøet, sier Hermine.
– Men vi har sett hvordan kravene til hypervekst kan komme i veien for bærekraft. Hadde vi gått den veien, tror jeg ikke vi hadde overlevd. Vi har fått lov å utvikle i tråd med vår visjon og bygget sten på sten mens markedet har modnet.
– Byttet bleier mellom strategimøter
Å være et ektepar i dette prosjektet, har også utelukkende vært en styrke, mener de to. Siden sist har de også fått to barn, på nå fem og snart tre år.
– Jeg har ammet i møterom og byttet bleier mellom strategimøter. Det hadde jo aldri gått hvis ikke vi var sammen om dette, sier Hermine og kaller hverdagen både kaotisk og fantastisk.
– Når den ene kommer hjem og er helt ferdig, trenger vi ikke å forklare. Vi vet begge hvordan det føles.
Nå står også et prosjekt i India på trappene. Her finnes det ifølge gründerne færre psykologer enn i Norge, i et land med over 1,4 milliarder innbyggere.
Braive skal trene behandlere og bruke teknologien der behovet er størst.
– Vi har alltid visst at vi skulle utvikle produktet og behandlingsmetoden her, hvor det er høy klinisk standard, og så kan vi ta det vi har lært østover.