Den japanske VC-toppen har en teori om hvorfor Norges startupscene ligger bak nabolandene

Nordicninja ble opprinnelig startet som et samarbeid mellom den japanske statseide finansinstitusjonen JBIC (Japan Bank for International Cooperation) og private equity-selskapet Baltcap. I tillegg til kapital fra JBIC, består Norden-fondet deres av penger fra flere store japanske selskaper, som Honda, Panasonic og Omron. 

Parallelt med å finne gode investeringer er en del av oppdraget til VCen å knytte nettverk mellom innovasjonsmiljøer i Europa og de store japanske konsernene. Gjennom deres første fond på omtrent 100 millioner euro, øremerket for Norden og Baltikum, har de investert i blant annet Bolt, Voi og den estiske enhjørningen Veriff. 

De eneste landene de foreløpig ikke har investert i er Latvia, Danmark og Norge. Når sjefen for VCen, Tomosaku Sohara, er på besøk i Oslo prøver Shifter å finne ut hvorfor investeringer her til lands har latt vente på seg. 

– I noen tilfeller har de norske selskapene vært i en for tidlig fase, og andre gang har vi vært for sene. Vi så blant annet på Dune Analytics, med prisingen ble for høy for oss. Vi har også vært interessert i Freyr. Jeg kjenner flere nøkkelpersoner i selskapet, i tillegg har Japan vært store på batterier lenge, sier Sohara.

Nordicninja investerer vanligvis mellom 20-80 millioner kroner, primært i A-runder. Uten å avsløre akkurat hvilke norske selskaper de har i kikkerten nå, gir Sohara noen hint. 

– Vi har samtaler med noen norske selskaper. Både innenfor «karbon-negativitet» og i energisektoren, avslører han. 

Her er selskapene Startuplab går inn i denne våren

VC-sjefen sier japansk næringsliv kan lære mye av den kulturen for innovasjon og entreprenørskap han ser i Norden. Han har likevel noen tanker om hvorfor Norge kan sies å ligge litt bak nabolandene. 

– I Norge har man råd til å ikke drive med innovasjon. Min hypotese er at hvis landet har turisme eller naturressurser, er det vanskeligere å lage en bra startupscene. Her er det olje og gass, da kan man høste fruktene av det, sier Sohara. 

Investoren forklarer hvordan Japan, som på et tidspunkt hadde flesteparten av verdens mest verdifulle selskap, har opplevd stagnasjon i økonomien fordi de ikke omfavnet innovasjon og entreprenørskap. Han tror Japan har for behov for innovasjon som kommer fra «bunnen og opp».

– Innovasjonen i Japan har vært noe som kommer ovenfra og ned, gjennom for eksempel av noen på toppen bestemte «Vi må ha en bra bil». I Finland kommer det ofte nedenfra, sier han. 

Sohara forteller at det har vært flere forsøk i Japan på å kopiere en Silicon Valley-kultur, men at ingen har vært spesielt vellykket. Han tror en nordisk modell, hvor det er tillit og samarbeid mellom startups og myndigheter, er noe som passer bedre for Japan. 

– Hvis man ønsker å få til noe stort innen klimatech i Japan for eksempel, må man samarbeide tett med regjeringen, tror Sohara. 

Kritisk til exit-skatten

Nordicninjas hovedkontor lå i Helsinki frem til i fjor, da flyttet både Sohara og hovedkontoret til London i forbindelse med VCens fond nummer to, som skal investere i Storbritannia, Irland og Benelux-landene. 

Likevel har både han og hans finsk-norske kollega, Claes Mikko Nilsen, fått med seg den nylig foreslåtte exit-skatten som har skapt sinne i det norske startupmiljøet. 

– Det påvirker både gründere og startupmiljøet. Da vi lanserte det første fondet i 2019 måtte jeg framsnakke og «selge inn» de nordiske landene for japanere. Norge ligger allerede et stykke bak Sverige, men momentet vokser og de har potensial til å bli en hotspot, innen både energi og krypto. Mitt synspunkt er at regjeringen ikke trenger å lage flere hindre.

Japan var tidlig langt fremme på kryptovaluta. Sohara mener ugunstige skattevilkår for sektoren likevel gjorde at mange gründere flyttet til Singapore og Nederland for å utvikle selskapene videre der, og Japan gikk glipp av verdiskapningen. 

Nilsen sier at selv om Finland har slitt økonomisk har startupmiljøet og ventureinvestorer kommet godt ut av det, fordi de hadde tydelige stemmer og klarte å organisere seg. 

– Nøkkelutfordringen i Finland har vært å finne ut hvordan man får de beste hodene dit. Selv om vi har «nydelig vær for koding», med åtte vintermåneder, hjelper det ikke med en exit-skatt. Takket være sterke stemmer i startupsektoren fikk politikerne de riktige dataene de trengte og det ble få kutt på det området, forteller Nilsen. 

– Jeg regner med at det kommer sterke stemmer fra Norge etterhvert, sier Nilsen som vil trekke frem norske NAST som et positivt tiltak. 

Nå kan du kjøpe aksjer i OpenAI gjennom svensk plattform