INTERVJU MED KONKURRANSEDIREKTØREN:

Den nye konkurransedirektøren om Sbanken, Nettbil, og bransjene hun vil følge ekstra nøye med på fremover

Konkurransetilsynet er skadeskutt etter rettssaken om Schibsteds oppkjøp av Nettbil og prestisjenederlaget i saken om Sbanken og DNB. Den nye sjefen har likevel ingen planer om å gå på defensiven.

Tina Søreide er direktør i Konkurransetilsynet.
Tina Søreide er direktør i Konkurransetilsynet.
Publisert Sist oppdatert

OPPDATERING: Etter at dette intervjuet ble publisert, kom nyheten om at Schibsted vant mot Konkurranseklagenemnda i fusjonssaken om Nettbil.

NHH-forsker Tina Søreide erstattet Lars Sørgard som toppsjef i Konkurransetilsynet i februar. Starten har vært alt annet enn forsiktig.

Først gikk tilsynet på et skikkelig prestisjetap da avgjørelsen om å stanse DNBs oppkjøp av Sbanken ble overprøvd av Konkurranseklagenemnda.

Før påske ventes også dommen etter at Schibsted saksøkte Konkurransetilsynet da mediekonsernet ble pålagt å selge oppstartsselskapet Nettbil.

I kjølvannet av disse sakene skal Konkurransetilsynet spikre sin nye langtidsstrategi. I dette intervjuet redegjør den nyslåtte direktøren for sin posisjon, og avslører noen av bransjene hun har blinket seg ut for tettere ettersyn i tiden fremover.

Oppstartsbedrifter er på radaren til Konkurransetilsynet fordi de står i første rekke når ny teknologi utvikles og testes i ulike markeder. Søreide forteller også at tilsynet har utført en bedriftsundersøkelse som viser at «altfor mange» av de små aktørene ikke vet at konkurransereglene gjelder for dem.

– Hvordan forstår man hvem som er «det neste store», som må beskyttes? Det er et vanskelig spørsmål, sier Søreide til Shifter.

Feilskjærene i Sbanken-saken

Søreide påpeker at Konkurranseklagenemnda ikke hadde et fundamentalt annet syn på saken om Sbanken og DNB.

– Konkurranseklagenemnda var enig i vår tilnærming til saken, men uenig i vurderingen av skade og sannsynligheten for at andre aktører ville kunne erstatte Sbanken som utfordrer i markedet.

Konkurransetilsynet skal nå se på hvilke lærdommer de bør trekke av avgjørelsen fra Konkurranseklagenemnda.

– Hvordan vurderte de den, og burde vi tenkt annerledes? Alle skjønner at Sbanken har vært en veldig viktig utfordrer, både når det gjelder pris og kvalitet, sier Søreide, men har et viktig ankepunkt:

– Det hadde vært oppsiktsvekkende hvis vi hadde latt den gå gjennom uten videre. Jeg er glad for at vi vurderte denne saken så grundig.

Samtidig viser Søreide til uttalelser norgessjef i Lunar, Eilin Schjetne, kom med i Shifter etter at avgjørelsen til nemnda ble kjent. Hun mener at oppkjøpet kan skape etterlengtet rom for andre utfordrere i markedet.

– Fremover vil det være interessant å se om noen utfordrere eller helt nye aktører vil gripe muligheten til å skjerpe konkurransen. Det håper vi på!

– Hva var det som gjorde at dere tok feil?

– Selv om vi mener vi hadde en god sak, vil vi se på hva vi eventuelt kan lære av denne avgjørelsen. Nemnda sier jo selv at det er lite rettspraksis på dette området.

Problemet med Nettbil

Noen av de samme vurderingene gjelder den pågående saken med Schibsted og Nettbil. Oppkjøp i seg selv har Søreide derimot ingenting imot.

– Jeg er opptatt av at vi har et reguleringsregime som legger til rette for, og ikke bremser innovasjon. Jeg skjønner at det må være mulig å ta ut en gevinst når man har funnet opp noe, som kan komme i form av oppkjøp. Jeg er samfunnsøkonom, og vet at det kan være dette som gjør at vi får nye, innovative løsninger, som konkurrerer med det eksisterende og det internasjonale.

Konkurransedirektøren deler opp de som er i posisjon til å gjøre oppkjøp i to kategorier:

– De som er i samme bransje, og de som ikke er det, sier hun og utdyper:

– Hvis en aktør som allerede er stor i en bransje, kjøper seg til å bli en større aktør i den samme bransjen, kan det bety at markedskonsentrasjonen blir for stor til at vi kan akseptere oppkjøpet. Men det trenger ikke være sånn. Nettbil kunne ha blitt kjøpt opp av nesten hvem som helst, men siden det var akkurat Schibsted måtte vi stille spørsmål.

Uten konkurranseregulering ville det vært veldig vanskelig å komme inn i et marked, mener hun.

– Det er gode rammevilkår for konkurranse som gjør at nykommere har sjans til å utvikle seg, etablere seg, vokse og eventuelt bli kjøpt opp. For at konkurransen skal fungere, må Konkurransetilsynet håndheve reglene.

Samtidig forstår Søreide irritasjonen blant de som blir stanset. Hun vil ikke gå konkret inn på stridstemaet i Nettbil-saken som dreier seg om hvem som egentlig konkurrerer med den oppkjøpte parten; markedsplasser som Finn; de tradisjonelle bruktbilforhandlerne; eller kjemper som Facebook Marketplace eller andre internasjonale aktører.

– Dette er vanskelige spørsmål i noen markeder. Når noen er små, vet vi ikke hvem som blir store. Dermed vet vi heller ikke hvilke som burde beskyttes. Husk at vi er opptatt av at vi skal sikre en arena som er god for nyetablerere. Vi er ikke et hinder eller bremsekloss for markedsutvikling.

Ikke ferdig med dagligvaremarkedet

Saker hvor Konkurransetilsynet griper inn, er en ting. Men også der de tilsynelatende lar være, blir det oppstyr. Et eksempel er dagligvaremarkedet. Oda-gründer Karl Munthe-Kaas har vært svært vokal i diskusjonen om det han mener er systematisk prisdiskriminering, og mener tilsynet gjør for lite.

– Regulerer konkurransetilsynet der det ikke skal reguleres, og unnlater å regulere der det bør reguleres?

– Det er bare sprøyt. Du skulle visst hvor mange tiltak vi har på dagligvare, sier hun.

I den konkrete saken om prisdiskriminering, som tilsynet lukket i fjor, mener Søreide at alle steiner er snudd.

– For å se om det var ulovlig samarbeid eller misbruk av dominerende stilling. Vi gikk inn i saken med glød, men hvis vi ikke kan bevise noe ulovlig, kan vi ikke ilegge noen noe gebyr.

Det betyr derimot ikke at tilsynet har lagt bransjen til side, ifølge Søreide. Hun viser for eksempel avgjørelsen om at dagligvarekjedene nå på konsernnivå må opplyse om alle fusjoner, oppkjøp og såkalte minoritetserverv. Tiltak for å redusere etableringshindre er et annet spor, avslører hun.

– Det jobber vi med. Det er mange ting som går på tilgang til lokaler, og en rekke andre hindringer for nyetablering.

Av andre store bransjer som kan forvente å bli fulgt tett av Konkurransetilsynet fremover, er energisektoren, og særlig strømselskapene.

– Vi er i en krisetid med priser som stiger på alt. Hvordan skal vi forholde oss til det? Misbruker noen denne? Hva er legitimt?

Søreide har ingen planer om å la disse spørsmålene stå ubesvart.

De nye datastrømmene

Flere av utfordringene Søreide og Konkurransetilsynet nå står overfor, er knyttet til nye teknologiske løsninger. Ikke bare på den omtalte oppkjøpssiden, men de direkte konsekvensene for hele markeder når ny teknologi rulles ut.

– Hvis du sammenligner 2010 med 2020, er en av de viktige forskjellene størrelsen på datastrømmer. Det kan være bra på mange måter, men vi er opptatt av hva det bør bety for vår overvåkning av markeder, sier hun.

Et eksempel er digitale prisdelingsmekansimer, der nye aktører legger til rette for deling av prisdata. Shifter kjenner for eksempel til tjenester som danske Priceshape, som har flere store norske kunder.

– I noen bransjer deles veldig mye informasjon. Det kan være pris- og produktdelingstjenester, informasjon som ikke deles med forbrukere. Jeg er interessert i å finne ut av hvordan slike tjenester fungerer i lys av konkurransereglene.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*

Powered by Labrador CMS