Jo Egil Tobiassen i Northern Playground.

«Det er begrenset hvor mye hjelp det er i heiagjengen på land, når du er ute og svømmer på dypt hav alene»

Jo Egil Tobiassen tok grep da han ble deprimert som eneste gründer i selskapet. Det endret ikke bare han, men hele forretningsmodellen i Northern Playground.

Publisert Sist oppdatert

Jo Egil Tobiassen kjente på følelser han aldri før hadde hatt. Han fikk likevel ikke helt tak på dem, og forsto først ikke hvor de kom fra eller hva de prøvde å fortelle.

Det kunne for eksempel være sjalusi og oppgitthet, men mest av alt et mørke han fylte med «dette orker jeg ikke»-tanker, forteller klesgründeren nå, flere år senere.

Northern Playground hadde ifølge Tobiassens egne ord en treig start, sett i et startup-perspektiv, riktignok. Selskapet som produserer og selger friluftsklær, vokste sakte, men sikkert. De hentet etter hvert penger fra investorer, fikk mye oppmerksomhet verden over, og skjøt fart på kort tid.

Samtidig sto gründeren fortvilet i dusjen og lurte på om han orket et halvår til.

– Hadde jeg ikke tatt grep, tror jeg ikke vi hadde eksistert i dag, sier Tobiassen.

– Jeg er egentlig ganske sikker på det.

Ensomhet

Da gründeren forsto at han var deprimert, gikk han til både psykolog og en coach. Åpenbaringen hans fant imidlertid plass under en date. Hun var ifølge Tobiassen en «hobby-hypnotisør» og utfordret ham til å tenke tilbake på en sårbar episode i barndommen. Hva trengte du da, hadde hun spurt, og han svarte raskt: En storebror.

Senere forsto gründeren at de vonde følelsene han bar på, hadde rot i ensomhet.

– Som eneste gründer i selskapet hadde jeg ingen å dele de vanskelige tingene med, men kanskje enda viktigere; ingen å dele feiringene med, sier Tobiassen.

– Jeg startet dette alene og hadde mange folk rundt meg som heiet, men ingen partner som sto ute i stormen sammen med meg. Det er begrenset hvor mye hjelp det er i heia-gjengen på land, når du selv er ute og svømmer på dypt hav alene.

Tok grep

Da Tobiassen fikk hodet over vann, tok han flere grep. Gründeren ansatte en CFO, som foruten det finansielle ansvaret fikk i oppdrag å være en partner i tykt og tynt. Tobiassen byttet også ut hele styret. «Hør her», sa han, «dette er rollen dere skal spille», og instruerte dem til å stille ukentlige spørsmål om hvordan det egentlig går.

– Jeg fikk en utelukkende positiv respons på det. De syns det var veldig tillitsfullt å få oppdraget. Så i dag, hvis jeg trenger det, vet jeg at jeg har en skulder hos dem, sier Tobiassen, som ved et par anledninger etterpå har benyttet seg av tilbudet.

– Det har vært alfa og omega for meg, og det har vippet meg fra å ha det veldig tungt til å synes det er gøy å være gründer igjen.

Tobiassen understreker viktigheten av å engasjere slike støttespillere innad i eget selskap, enten det er gjennom en partner, en investor eller et styremedlem, og ikke eksternt.

– Det bør i hvert fall være noen som forstår nyansene i akkurat det problemet eller feiringen av akkurat det målet for at den samtalen skal ha verdi, sier han.

Ble en hobby

I etterkant av egen erfaring, har det nærmest blitt en hobby å regne at gründeren sjekker hvordan andre håndterer en gründers mentale helse i styrerommet.

Svært sjeldent hører han om noe som ligner Northern Playgrounds praksis.

– Det går i økonomi, strategi og problemløsning. I startup-styrer hører man særlig om styremedlemmer som bare passer på at ting går ordentlig for seg. Og det er greit nok det, men det burde komme langt ned på prioriteringslista, sier Tobiassen.

Han viser til statistikk som sier at mange selskaper får kroken på døra, ikke fordi forretningen i seg selv går dårlig, men fordi det for eksempel er krangling mellom medgründere, i styret, at gründeren blir utbrent eller kombinasjoner av alt dette.

– Derfor er det så uhyre viktig å ha en kultur og et system for å fange opp dette, særlig i unge startups. Over dammen er investorene veldig bevisste på «founder depression». Der betaler de for hjelp og psykologtimer for gründeren, sier Tobiassen.

– Her hjemme opplever jeg veldig lite av den kulturen, sier han.

Stå i spørsmålet

Tobiassen tror det først og fremst skyldes at Norge ennå er en ung startup-nasjon. Han håper flere gründere, gjerne kjente, vil stå frem med sine historier.

– Jeg kan ikke tallfeste problemet, men fordi jeg er veldig åpen om mine erfaringer, får jeg ofte høre historier som gir meg inntrykk av at dette er veldig vanlig og utbredt. Ikke bare i startups, men i næringslivet generelt, sier han.

– Hva er faretegnene?

– Hvis du gang på gang tenker at du «bare skal komme deg forbi dette, så kommer det til å gå bra», så har du et problem. For det å drive selskap handler om alltid å løse problemer. Du må rigge deg for å ha det bra mens du står i disse problemene. Hvis du hele tiden ønsker deg ut av en situasjon, er man ute og sykler.

– Hva kan du selv gjøre som gründer?

– Det kan være en litt krevende samtale å ta for en ung gründer, det å gå til styret sitt og be om personlig hjelp. Det har jeg stor forståelse for, men det kan hende det er eneste løsning, hvis de ikke selv tar initiativ.

– Hva bør styret gjøre?

– Spørre hvordan det går med gründeren, og tørre å stå i spørsmålet. Ikke godta et «det går bra» - og så gå videre til å snakke om selskapet, men være trygg på at du får et helt ærlig svar fra gründeren.

Han mener «alle» er enige i at team er det viktigste i en startup, og at det er nok en grunn til at gründerens helse er særdeles viktig.

– I tillegg spiller dette igjen over på hele teamet, sier Tobiassen.

– Lite er så destruktivt som en gründer som ikke har overskudd til å tenke på teamet. Styrets rolle i dette kan ikke undervurderes. De må i styrerommet sørge for at alle i teamet har det bra og er motivert – ikke bare gründeren, sier han.

Endret forretningsmodell

Tiltakene Tobiassen gjorde da han ikke visste om han orket nok et halvår i eget selskap, har endret hele forretningsmodellen i Northern Playground.

Selskapet startet med produktinnovasjoner, men nå er selve forretningsmodellen det innovative, ved at de ekstremt tydelig sier til sluttkunden at de må kjøpe færre klær; at det er det eneste som er bærekraftig, «alt annet er bare tull».

– Det er en ganske modig posisjon å ta i markedet, å påpeke det paradokset, eller den sannheten, sier Tobiassen.

– Det hadde jeg ikke turt hvis jeg fortsatt følte meg alene. Det ville vært kjempeskummelt, men nå er vi flere som har tatt den avgjørelsen sammen. Går det ikke, så går det ikke, men da var i hvert fall sammen om det, sier han.

Shifters styreleder, Espen Egil Hansen, er aksjonær i Northern Playground.