Stortinget stemte også om totalt 65 mindretallsforslag, men ingen av disse ble vedtatt.
Dette ble votert frem
I. «Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest innen statsbudsjettet for 2026, komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslos pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning» – fremmet av en samlet komité. Enstemmig vedtatt.
II. «Stortinget ber regjeringen etablere regulatoriske sandkasser til testing av ny teknologi som utfordrere eksisterende regelverk, gjerne samlokalisert med næringshager, klynger eller katapulter» – fremmet av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet (Frp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre (V) og Miljøpartiet De Grønne (Mdg). Vedtatt (51 for og 50 mot).
III. «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som kan bidra til at næringslivet oppnår målet om at 2 pst. av BNP brukes på FoU» – fremmet av Høyre, Sp, Frp, SV og V. Vedtatt (73 for og 28 mot).
IV. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte iverksette kompetansehevingsprogrammer for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor når det gjelder anskaffelser knyttet til digitaliseringer og nye innovative løsninger» – fremmet av en samlet komité. Enstemmig vedtatt.
V. Meld. St. 6 (2024–2025) – om Gründere og oppstartsbedrifter – vedlegges protokollen – (stortingsmeldingen i sin helhet) fremmet av en samlet komité. Enstemmig vedtatt.
Ingvild Strand von Krogh, leder for teknologipolitikk foreningen Abelia, sier det er bra at alle vedtakene fremmet av næringskomitéen gikk gjennom.
Annonse
Hun er likevel skuffet over at ingen av mindretallsforslagene blir gjennomført, selv om dette var ventet på forhånd:
– Dette er ikke i nærheten av å være godt nok. Stortinget hadde i dag over 50 sjanser til å vedta gründervennlige tiltak, men vedtok kun en liten håndfull, sier hun.
Blant annet ble forbedringer av opsjonskatteordningen, oppheving av forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra selskaper ikke godkjent som bemanningsforetak, tilbakeføringen av exit-skatten til 2022-reglene og en rekke andre forslag stemt ned.
– Det er innlysende at det kreves flere tiltak for å utløse potensialet i det norske gründermiljøet. Skal regjeringen nå sin ambisjon om at «Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift », kreves mange og kraftige grep særlig på skatt og kapital, påpeker von Krogh.
Annonse
Abelia-lederen understreker samtidig at de er veldig fornøyd med gjennomslaget for techvisum, og at et flertall har lyttet til vekstselskapenes ønsker om bedre offentlige anskaffelser av digitale løsninger.
– Flere regulatoriske sandkasser vil akselerere bruken av ny teknologi, understreker hun.
Annonse
Von Krogh er også fornøyd med tiltak for å nå målet om at to prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling, men understreker at det er viktig å opprettholde trykket, siden målsettingen ikke er ny.
– To prosent vil være over en dobling av det vi har i dag (0.8% prosent). Norge ligger lavt i internasjonal sammenheng. Til sammenligning investerer Novo Nordisk mer i forskning enn alle norske selskaper til sammen, sier hun.
Annonse
Får ikke med det viktigste
Også Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO er fornøyd med techvisumet:
– Norge har manko på tung teknologikompetanse og realfag. Derfor er det bra at et flertall i Stortinget ønsker å gjøre det lettere for bedrifter å ansette høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. Vi har store forventninger til at regjeringen tar tak i dette, sier hun.
Anniken Hauglie i NHOMoment studio
Også hun mener likevel at gründermeldingen som ble vedtatt ikke tar for seg de viktigste rammevilkårene Norge trenger for å få til flere vekstsuksesser.
– Det er synd, for vi trenger sterke vekstselskaper som kan bidra til å løfte Norges konkurransekraft og produktivitet, og skape verdier og arbeidsplasser.
– Gründere i Norge trenger tilgang på risikokapital, og et skattesystem som er forutsigbart og muliggjør vekst. Da må vi gjøre det attraktivt å investere i norske oppstartsbedrifter, legger hun til.
Stor debatt
Selv om komitéen på forhånd har kommet frem til de fem vedtakene som ble stemt frem, har debatten vært alt annet enn enstemmig.
Allerede da fristen for å sende innspill i forkant av fremleggelsen av gründermeldingen gikk ut i mars i 2024, ble det tydelig at skattepolitikk, tilgang til kapital og kompetanse var store bekymringer for mange aktører i oppstartsmiljøet.
Dette er «gründermeldingen»
I november 2023 begynte daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) med arbeidet om Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter.
Det uttalte målet er å sette gründere og oppstartsbedrifter enda høyere på dagsordenen.
Videre er regjeringens ambisjon at Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter.
Mars 2024 gikk fristen for å sende innspill til meldingen ut.
I november 2024 ble den ferdige stortingsmeldingen presentert av næringsminister Ceclile Myrseth. Den inneholdt 53 tiltak som skal svare på de behovene gründere og oppstartsbedriftene har.
Før dette la regjeringen frem Statsbudsjettet for 2025, som blant annet videreførte exit-skatten, med noen endringer.
Gründermeldingen har siden vært på komitéebehandling i næringskomitéen der tiltakene har blitt presentert.
Partiet Venstre har i tillegg ved Alfred Bjørlo sendt et eget representatforslag, omtalt som Venstres Gründermelding, bestående av 50 egne forslag, som en reaksjon på regjeringens melding.
7. Januar ble det avholdt høring på Stortinget, der en rekke aktører fikk komme med innspill til Venstres representatforslag. Blant disse var Abelia, Tekna, Verdipapirforetakenes forbund og flere. Igjen ble skatt, kapital og tilgang til internasjonalt talent pekt på som viktige mål.
Torsdag 13. Februar er det altså klart for endelig behandling i stortinget der debatt og vedtak vil gjennomføres.
Da næringsminister Cecilie Myrseth la frem regjeringens endelige melding i november i fjor, ble de 53 tiltakene i den blant annet kritisert for å mangle konkrete mål for å svare på dette.
Flere representanter fra opposisjonen pekte på at mange av tiltakene som ble presentert handler om å «vurdere», «kartlegge» og «se nærmere på» ulike problemstillinger.
Partiet Venstre svarte med å fremme et såkalt represententforslag med 50 egne tiltak, omtalt som Venstres gründermelding.
7. januar 2025 ble det avholdt høring av dette, hvor blant annet Abelia, Tekna og Verdipapirforetakenes forbund kom med innspill. Igjen var skatt, kapitaltilgang og kompetanse til internasjonale talenter hovedtemaene.
Selv om Stortinget nå har fattet endelige vedtak om gründermeldingen, er diskusjonen om Norges gründerpolitikk dermed neppe over for denne gang.
