politikk
Disse gründertiltakene vedtok Stortinget: – Ikke i nærheten av godt nok
Torsdag ble regjeringens gründermelding behandlet på Stortinget.
Publisert
Sist oppdatert
Torsdag 13. februar stemte Stortinget frem fem vedtak fremmet av næringskomitéen i forbindelse med behandlingen av regjeringens gründermelding.
Blant annet stemte Stortinget enstemmig for å innføre et såkalt techvisum, som har vært ønsket av gründermiljøet i Norge.
Stortinget stemte også om totalt 65 mindretallsforslag, men ingen av disse ble vedtatt.
Ingvild Strand von Krogh, leder for teknologipolitikk foreningen Abelia, sier det er bra at alle vedtakene fremmet av næringskomitéen gikk gjennom.
Hun er likevel skuffet over at ingen av mindretallsforslagene blir gjennomført, selv om dette var ventet på forhånd:
– Dette er ikke i nærheten av å være godt nok. Stortinget hadde i dag over 50 sjanser til å vedta gründervennlige tiltak, men vedtok kun en liten håndfull, sier hun.
Blant annet ble forbedringer av opsjonskatteordningen, oppheving av forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra selskaper ikke godkjent som bemanningsforetak, tilbakeføringen av exit-skatten til 2022-reglene og en rekke andre forslag stemt ned.
– Det er innlysende at det kreves flere tiltak for å utløse potensialet i det norske gründermiljøet. Skal regjeringen nå sin ambisjon om at «Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift », kreves mange og kraftige grep særlig på skatt og kapital, påpeker von Krogh.
Abelia-lederen understreker samtidig at de er veldig fornøyd med gjennomslaget for techvisum, og at et flertall har lyttet til vekstselskapenes ønsker om bedre offentlige anskaffelser av digitale løsninger.
– Flere regulatoriske sandkasser vil akselerere bruken av ny teknologi, understreker hun.
Von Krogh er også fornøyd med tiltak for å nå målet om at to prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling, men understreker at det er viktig å opprettholde trykket, siden målsettingen ikke er ny.
– To prosent vil være over en dobling av det vi har i dag (0.8% prosent). Norge ligger lavt i internasjonal sammenheng. Til sammenligning investerer Novo Nordisk mer i forskning enn alle norske selskaper til sammen, sier hun.
Får ikke med det viktigste
Også Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO er fornøyd med techvisumet:
– Norge har manko på tung teknologikompetanse og realfag. Derfor er det bra at et flertall i Stortinget ønsker å gjøre det lettere for bedrifter å ansette høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. Vi har store forventninger til at regjeringen tar tak i dette, sier hun.
Også hun mener likevel at gründermeldingen som ble vedtatt ikke tar for seg de viktigste rammevilkårene Norge trenger for å få til flere vekstsuksesser.
– Det er synd, for vi trenger sterke vekstselskaper som kan bidra til å løfte Norges konkurransekraft og produktivitet, og skape verdier og arbeidsplasser.
– Gründere i Norge trenger tilgang på risikokapital, og et skattesystem som er forutsigbart og muliggjør vekst. Da må vi gjøre det attraktivt å investere i norske oppstartsbedrifter, legger hun til.
Stor debatt
Selv om komitéen på forhånd har kommet frem til de fem vedtakene som ble stemt frem, har debatten vært alt annet enn enstemmig.
Allerede da fristen for å sende innspill i forkant av fremleggelsen av gründermeldingen gikk ut i mars i 2024, ble det tydelig at skattepolitikk, tilgang til kapital og kompetanse var store bekymringer for mange aktører i oppstartsmiljøet.
Da næringsminister Cecilie Myrseth la frem regjeringens endelige melding i november i fjor, ble de 53 tiltakene i den blant annet kritisert for å mangle konkrete mål for å svare på dette.
Flere representanter fra opposisjonen pekte på at mange av tiltakene som ble presentert handler om å «vurdere», «kartlegge» og «se nærmere på» ulike problemstillinger.
I tillegg handlet ingen av tiltakene om skatt, ettersom dette er spørsmål som behandles av finansdepartementet – selv om dette flere ganger har blitt pekt på som helt avgjørende for oppstartsbedrifter.
Partiet Venstre svarte med å fremme et såkalt represententforslag med 50 egne tiltak, omtalt som Venstres gründermelding.
7. januar 2025 ble det avholdt høring av dette, hvor blant annet Abelia, Tekna og Verdipapirforetakenes forbund kom med innspill. Igjen var skatt, kapitaltilgang og kompetanse til internasjonale talenter hovedtemaene.
Selv om Stortinget nå har fattet endelige vedtak om gründermeldingen, er diskusjonen om Norges gründerpolitikk dermed neppe over for denne gang.
