DNB-sjefen om oppkjøpet av Sbanken og fremtidsplanene

Det var mange som ble tatt på sengen på morgenen den 17. mars. Dagen før deadline kom Konkurranseklagenemndas overraskende omgjøring av Konkurransetilsynet nei til at DNB skulle få kjøpe Sbanken.

At nemnda skulle gå helt på DNBs linje og godkjenne oppkjøpet uten avhjelpende tiltak, hadde de færreste ventet seg. Børskursen til Sbanken steg nesten 18 prosent, opp på nivå med DNBs budpris på 104,45 kroner per aksje.

– DNB har jo hele tiden ment at det ikke var grunnlag for å stoppe oppkjøpet. Ble dere like overrasket da nemnda gjorde om på hele avgjørelsen?

– Først og fremst ble vi veldige glad da vi fikk nyheten. Men det var også en god del overraskelse, fordi prosessen utviklet seg så annerledes enn hva vi trodde det skulle gjøre, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen til Shifter.

– Det viktigste for oss var jo at nemnda var enige med oss på alle punkter. Det er høyt konkurransetrykk i dette markedet. Tilsynet har overvurdert konkurransekraften til en enkeltaktør og konkurranseskaden et oppkjøp kunne medføre.

LES OGSÅ: – En skikkelig god dag for norske forbrukere

Imponert over engasjementet

Helt siden oppkjøpet ble kjent i fjor har reaksjonene fra trofaste Sbanken-kunder vært veldig sterke. Facebook-gruppen «Redd Sbanken – Nei til DNB» har vært sentral i motstanden og har etter hvert vokst til over 12.000 medlemmer. I gruppen har det kommet mange sterke karakteristikker av DNB som nye eier og mange har erklært takk og farvel til Sbanken.

– Har DNB vært overrasket over motstanden som har gitt seg til syne?

– Ja, det har vært mye, men det er også mange kunder som ikke sier noe.

– Jeg vil egentlig si at jeg er imponert over at en bank klarer å mobilisere så mye engasjement. Vi bør la oss inspirere av at man kan skape et slikt engasjement gjennom å levere gode produkter og banktjenester.

Har nærmet seg Sbanken

– Hvordan skal dere møte kritikken fra de «hardcore» Sbanken-kundene som mener at DNB som ny eier er omtrent det verste som kunne skje?

– Bevisbyrden ligger jo på oss. Men jeg vil gjerne invitere dem som tror det er så stor forskjell på DNB og Sbanken til å prøve.

Braathen mener at DNB i dag er noe helt annet enn DNB var for 20 år siden.

– Vi opplever at vi har beveget oss veldig langt i retning av det Sbanken står for. De kanskje var alene for 20 år siden. I dag mener jo de som ser på oss utenfra at vi er veldig like.

– Det fleste av oss har jo banken i lomma. Både Sbanken og vi kommer på pallen i de uavhengige tester som er gjort av mobilbanker.

LES OGSÅ: Ekspert: Dette er de beste alternativene til Sbanken

«I sum er de ikke så mange»

– Er det kanskje helt greit at de bare bytter til en annen bank?

– Alle må jo få gå dit de ønsker. Vi ønsker alle velkommen til den nye banken. Er de ikke fornøyd, må de gjøre sine valg. Jeg er veldig trygg på at vi kommer til å løfte oss ytterligere i det vi leverer til kundene.

– Hvor stor kundeflukt er akseptabel?

– Vi har ikke gjort noen estimater på det. Det er jo en del som har engasjert seg på sosiale medier, men i sum er de ikke så mange.

Kan fort gå et år før kundene merker noe

– Hvordan og når vil Sbanken-kundene merke at DNB er blitt eier?

– Det vil ikke skje så mye i det korte bildet. Sbanken blir først et datterselskap til DNB, og kommer til å fortsette som eget selskap en god stund til. Det skjer ikke noen endringer før vi har fått jobbe med hvordan vi skal utvikle dette fremover.

– Hva er tidsperspektivet? Seks måneder, ett år, to år?

– Vi har ikke sagt noe eksakt. Men det kan fort gå ett år før det blir snakk om integrasjon. Det vi gjør, skal bidra til at det blir bedre for kunden, hvordan det blir og hvordan det treffer er alt for tidlig til å si noe om.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Fundamental transformasjon

– Sbanken har en utviklingsavdeling som mange mener har vært liten men veldig effektiv. Hvordan skal DNB klare å få brukt den kunnskapen på best mulig måte?

– Dette er jo en av tingene vi synes er virkelig spennende. Sbanken har et veldig kompetent tech-miljø og jeg opplever at vi har det samme.

Høsten 2020 tok Kjerstin Braathen initiativ til å endre organisasjonen i banken. Et viktig tiltak var å flytte teknologiorganisasjonen nærmere forretningsområdene. Det har gitt større autonomi i teamene. I tillegg at mye av bankvirksomheten blitt flyttet ut skyen. Det har gitt et helt annet utviklingstempo. Tiden da en nett- eller mobilbank ble oppgradert et par ganger i året er for lengst historie.

– Vi har gjennomgått en ganske fundamental transformasjon de siste årene. Å ta det videre sammen med Sbanken er viktig. Ja, de er en mindre aktør enn oss, og små aktører kan ofte bevege seg raskere, men vi er også opptatt av det.

– Våre team utviklet noen av de aller mest brukte flatene innen norsk finans, som Vipps, Spare og Mobilbanken vår, som brukes av over 30 prosent av Norges befolkning.

Én eller to apper - det er et uavklart spørsmål

– Men hvordan skal to så forskjellige mobilbank-kulturer kunne smeltes sammen? DNB har Mobilbank og Spare-app, Sbanken har alt samlet én app. Hva blir det til, når banken er slått sammen?

– Det er det for tidlig å si noe om. Det er nettopp dette vi skal jobbe sammen med Sbanken for å gjøre på best mulig måte. Når vi i sum har over to millioner kunder, er det viktigere å finne ut hvordan vi skal vi tilfredsstille flere kunder på en veldig god måte, heller enn å snakke om én eller to apper.

LES OGSÅ: Tror DNBs oppkjøp av Sbanken kan gi nye muligheter for norsk fintech

Vil ikke svare om Apple Pay

Et annet potensielt stridsspørsmål er bruken av Apple Pay. Sbanken var en av pionerne på å ta i bruk tech-gigantens mobile lommebok. Bank-Norge med DNB i tet, har lenge sagt blankt nei, i høy grad på grunn av at Apple har nektet Vipps adgang til NFT-antennen i Iphone, for å kunne gjennomføre betalinger på lik linje med Apple Pay.

Den første sprekken i den motstanden dukket opp i januar, da Sparebanken Vest og datterbanken Bulder Bank meldte at de åpnet for bruk av Apple Pay og de betalingsløsningen ikke ble sett på som den samme trusselen som tidligere. Dermed kunne Bulder Bank i dagene etter at oppkjøpt var i boks, også melde at Apple Pay nå var tilgjengelig i banken.

– Apple Pay er helt tydelig noe Sbanken-kundene har ønsket seg, men som DNB har sagt nei til. Hvordan skal dere løse den floken?

– Heller ikke her har vi noe nytt å melde. Dette er vurderinger vi gjør løpende, mens Sbanken har gjort sitt valg. Dette er helt sikkert et tema som kommer opp til vurdering fremover.

– Men hadde dette ikke vært et perfekt tidspunkt å melde at dere heller ikke ser på Apple Pay som en trussel lenger? Det ville nok ha stoppet mye av kritikken rundt oppkjøpet.

– Det er ikke det som har ligget til grunn i vurderingene vi har gjort. Vi har vært opptatt av å prioritere løsningene som treffer mange. Men som sagt, dette naturlig vil komme opp igjen på et eller annet tidspunkt.

Sikter på løft for SMB-kundene

– Hvilken rolle får SMB-kundene få i den sammenslåtte banken?

– De er kjempeviktige for DNB. Vi synes det er veldig bra at Sbanken har startet med en satsing der. Vi finansierer hver tredje norske bedrift i dag, så vi har en veldig sterk posisjon innenfor SMB på tvers av hele Norge.

– Det er et område vi gleder oss til å utforske mer. Det vil være et satsingsområde og en mulighet til å løfte oss ytterligere i tjenestetilbudet. Det er mindre modent enn det er på forbrukersiden, men det kommer en rask endring.

Men også her er tilnærmingene relativt forskjellige. I sin satsing på småbedrifter har Sbanken hatt en uttalt policy om at det er helt greit å integrere bankfunksjonaliteten i regnskapssystemet. DNBs tilbud blir ofte beskrevet som nedskalerte corporate-løsninger og et ønske om å beholde kontrollen av kundene i egne kundeflater mest mulig.

– Hvilken linje er det som vil gjelde på dette området?

– Vårt ståsted er ikke at det handler om kontroll. Vi er opptatt av at kundene skal få velge, SMB er et krevende marked å skalere i. Å skalere gjennom andre er en modell om man ikke er så stor. Vi har en tilstrekkelig skala som gjør at vi kan bygge de løsningene selv.

– Vi har en ambisjon om å bygge verdifulle flater som kundene ønsker å bruke og jeg opplever at mange av kundene vår ønsker å ha en flate hvor bank og regnskap er integrert. Men der er det litt ulike preferanser og løsninger.

Har behov for alle ansatte i Sbanken

Finanswatch kunne mandag melde at én av fem ansatte i Sbanken har sluttet siden begynnelsen av 2021.

– Er dere redde for at personalflukten kan forsterkes når oppkjøpet nå er klart?

– Det har vært et år med mye usikkerhet. Vår erfaring er at det alltid er viktigst å vite. Vi har hatt en dialog med Sbanken mens vi har ventet på svaret fra nemnda. Og nå gleder vi oss til å sette oss ned å snakke om tiden fremover.

– Så det er ikke aktuelt med oppsigelser?

– Vi har vært veldig tydelige på at alle i Sbanken er velkomne til DNB. Det sier vi fortsatt. Bare i Bergen har vi 1500 årsverk fra før av, Sbanken kommer med rundt 350. De har folk som er flinke på ting som vi allerede gjør i Bergen, i tillegg jobber mer digitalt og mindre i strukturer. Kompetansen som Sbanken-folket kommer med har vi behov for.