Dobling for norsk folkefinansiering
Helt ferske tall fra Norsk Crowdfunding Forening viser at markedet vokste fra 442 millioner kroner i 2019 til 892 millioner kroner i 2020.
Publisert
Sist oppdatert
,Det var særlig i andre halvår av 2020 at interessen for folkefinansierte investeringer tok av.
Tredje kvartal sto for «all time high» i bransjen, med et volum på 184,9 millioner kroner. Den rekorden ble pulverisert i årets siste kvartal, som mer doblet kvartalsomsetningen til 385,9 millioner kroner, viser tallene, som er sammenstilt av Dr. Rotem Shneor ved forskningssenteret for crowdfunding ved Universitetet i Agder.
– Etter et andre kvartal som ingen hadde kunnet forutse og et ekstremt sterkt andre halvår, landet vi til slutt omtrent der vi trodde - med en dobling av volumet og veldig bra vekst for aksjebasert folkefinansiering, sier styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, Linn Hoel Ringvoll, til Shifter.
Allerede i september viste hun sine spådomsevner, da hun, etter at tallene for første halvår var presentert, fortalte Shifter følgende:
– Jeg er helt trygg på at totalen for 2020 vil være tett på en dobling av fjoråret. Personlig tror jeg bransjen vil levere mer, sa Ringvoll.
Veksten er ganske jevnt fordelt mellom de tre hovedområdene: lånebasert og aksjebasert folkefinansiering og donasjoner.
En eneste sky
Den eneste skyen på folkefinansieringshimmelen er lån til privatpersoner, hvor det totale utlånsvolumet ble nesten halvert. De to norske selskapene som opererer på området, Kredd og Perx, forklarer hvorfor det vanskelig lar seg gjøre å bli lønnsom på bare folkefinansierte lån til privatpersoner i denne artikkelen.
– Det er går ikke å bli lønnsom på det - i Norge, skal man kanskje si. Både i Skandinavia og i resten av verden er jo nettopp «consumer lending» en kjempestor del av folkefinansieringsmarkedet. Og mange av selskapene regnes som noen av de mest suksessrike fintechselskapene, sier Linn Hoel Ringvoll.
– Det er interessant at det så vanskelig til å få det å fly i Norge. Det er nok politiske og regulatoriske grunner til det, sier hun til.
Vokste fra 58 til 173 millioner
At veksten i de to aksjebaserte folkefinansieringselskapene Dealflow og Folkeinvest har vært formidabel, skrev Shifter om rett før nyttår. De to har økt tilretteleggingen av kapitalutvidelser fra 58,3 millioner kroner i 2019 til 173,5 millioner i 2020.
De var også sterkt delaktige i at årets siste kvartal ble så bra. Folkeinvest gjennomførte alene emisjoner for 60 millioner kroner i kvartalet.
– Etter at vi fikk konsesjon i august i 2019, har vi vært meget bevisst på å bygge opp konseptet over tid. Over sommeren 2020 var vi sikre på at vi hadde finjustert nok, og turte å slippe på flere kunder, sa Amalie Holt, kundeansvarlig i Folkeinvest til Shifter i desember, da hun skulle forklare selskapets høstsuksess.
Også konkurrenten i Bergen, Dealflow, var mer enn fornøyde med året, og regner med fortsatt vekst inn i 2021.
– Vår plan er en «rolig dobling» år for år, så vi er omtrent der vi skal være. Vi satser på å gjenta dette neste år også, sa Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow.
Linn Hoel Ringvoll tror aksjebasert folkefinansiering vil bli en vinner også kommende år.
– Jeg tror at aksjebasert folkefinansiering kommer til å vokse enda mer i 2021 og spise andeler av totalmarkedet, sier hun.
Norsk donasjonsvilje er stor
At det norske folk er flinke på å stille opp og gi penger, er kjent fra utallige tv-aksjoner. Tallene for folkefinansierte donasjoner bekrefter nordmenns gavmildhet. I 2019 ble det donert 99,6 millioner kroner, i 2020 økte det til hele 241,9 millioner kroner.
– Er det slik at mye av den kraftige økningen kan tilskrives at alt fra klassiske restauranter til idrettsforeninger har brukt tjenester som Spleis eller Bidra for å be om tilskudd til en koronaanstrengt økonomi?
– Mye kan tyde på det, selv om det er litt vanskelig å slå det helt fast ut fra den informasjonen vi hatt fått. Det er mulig at mange fikk opp øynene for donasjonselskapene i andre kvartal, da det var mye skriverier om koronahjelp, og så har det holdt seg ut over året.
Akkurat som med lån til privatpersoner, skiller Norge seg ut, i negativ forstand, innen folkefinansiering basert på donasjoner og belønning.
Belønningsmodellen går ut på at et selskap kan få finansiert utviklingen av et produkt gjennom la kunden forhåndsbestille produktet. En vellykket kampanje betyr at selskapet både får vite at det er et marked for produktet og salg nok til å kunne finansiere produksjonen.
– «Reward»-modellen har egentlig aldri fått fotfeste her. Donasjoner er jo nesten ti ganger større i Norge, sier Ringvoll.
Nesten dobling av utlån
Den største kategorien – lånebasert folkefinansiering – viser også en solid vekst, om enn litt lavere enn de to andre kategoriene: en økning fra 257,6 til 442,5 millioner kroner for eiendomslån og bedriftslån samlet.
– Utlån er lokomotivet innen crowdfunding og står for omtrent halvparten av den totale omsetningen, sier Ringvoll.
Av den halvparten, står ett selskap – Fundingpartner – for omtrent halvparten av volumet. Selskapet doblet investeringene via plattformen, til 221,5 millioner kroner i fjor.
– Etter tidenes smell i vår var vi jo usikre på i hvilken retning det skulle gå. Men etter «all time high» både i tredje og fjerde kvartal, ble det jo et fantastisk år til slutt, sier Geir Atle Bore, daglig leder i Fundingpartner.
