gründer: livet etter
Eks-gründer om å være maskot i egen startup: – Det trenger ikke være deg i full drakt, alltid
Noen ting må ferske gründere bare erfare selv, men visse råd bør de lytte til, mener Christer Hansen Eriksen, tidligere frontfigur i Leieting – en rolle gründeren gjerne skulle ha tonet ned.
Publisert
«Svenske Hygglo sluker en av pionerene i den norske delingsøkonomien», skrev Shifter om salget av bergensbaserte og Schibsted-backede Leieting i 2019.
Bak den da fire år gamle markedsplassen for deling av nettopp ting og tang, sto Kim Røen, Thomas Sunde Nielsen og Christer Hansen Eriksen, tre gründere det i Shifter har vært stille fra siden.
Sistnevnte var typisk ansikt utad, på scenen og i pressen, men også bak en halv million eksemplarer av Q–meierienes melkekartong da de en høst ville løfte frem gode ideer.
– Du stilte jo opp overalt, hele tiden, og jeg var veldig utleverende. Jeg var alltid meg selv, men du kan jo bli litt sliten av det også, sier Eriksen.
– Hvordan var det å gi helt slipp?
– Det var både godt og vondt.
– Det å knytte jobben og merkevaren så tett opp til identiteten og den du er, er noe jeg først kjente på under salget, da det virkelig hadde blitt noen andre sitt.
– Hvordan var den følelsen?
– Det var i hvert fall en følelse jeg aldri hadde kjent på før. Et slags tomrom.
– Som ... kjærlighetssorg?
– Ja, det er kanskje en god sammenligning. En dag våkner du bare opp uten at det er der lenger.
– Hvor lang tid tok det?
– Det tok kanskje ett år før det virkelig slapp tak. Det var ikke et stort problem, men når jeg nå har lært litt i etterkant, ser jeg hvordan jeg kanskje kunne ha unngått det.
– Er det i det hele tatt mulig å holde produkt og identitet adskilt som gründer?
– Det handler om selvdisiplin i stor grad. Det er jo normalt at også direktører fronter store selskaper, men de har gjerne et PR-team bak seg. Det er innøvd og planlagt det de sier. I en startup er det bare deg og din person; en ikke veldig orkestret figur.
– Så skal man være en talsperson for selskapet, bør man i hvert fall være bevisst på at det ikke trenger å være deg i full drakt, alltid. Du kan fint holde deg til én rolle.
– Den første jobben jeg har søkt på!
Den selvutnevnte «maskoten» fra Leieting, jobber nå i StormGeo, også stasjonert i Bergen. Der leder Eriksen to av selskapets største innovasjonsprosjekter, GridEyes og Orcelle Horizon, og holder på den måten liv i hans iboende gründer fremdeles.
Les mer om prosjektene i egen faktaboks.
– Det var en unik mulighet, sier Eriksen om stillingen han takket ja til for ett år siden:
– Det er også den første jobben jeg har søkt på!
– Jeg har jo alltid startet selskaper selv, eller vært med å bygge dem, og tenkt på disse typene jobbene som litt avskrekkende, corporate, tørt og unødvendig.
– Men så ...?
– Tiden i Snap var nok en vei inn i litt større organisasjoner.
Etter salget av Leieting jobbet gründertrioen en kort periode sammen med Hygglo-teamet i Stockholm, for å sikre god overlevering av både plattform og teknologi.
Takket være et stort nettverk og én amerikaner i Bergen, ble de senere koblet med en ny «farm to fork»-startup i Texas. Her kunne de blant annet bidra med å bygge betalingsløsninger og infrastruktur lik de i Leieting, men det ble etter hvert tungt å hente kapital for to team på hver sin side av kloden, forteller Eriksen.
Skulle de satse, måtte de flytte på seg.
– Men parallelt jobbet vi også som konsulenter for Voisey, og det var jo på vei til å skje ting der, som vi på dette tidspunktet visste om, sier Eriksen.
Musikktech-selskapet fra Bergen ble i 2020 solgt til Snap, og trioen forlot samtidig satsingen på økologisk mat i USA og ble følgelig værende i Bergen.
– Det er ikke alltid startupene som trenger å lære de etablerte noe
Eriksen fikk i 2020 rollen som produktutvikler for Voisey i Snap fra samme by; to år han i dag er spesielt takknemlig for.
– Snap er jo egentlig bare en veldig stor startup!
– De opererer veldig agilt, og det er mange fordeler ved å jobbe i en større organisasjon når det faktisk fungerer, som for eksempel tilgangen på et enormt stort ressurs-pool. Det var utrolig mye flinke folk som kunne samarbeide på tvers av team.
– I en startup er du alltid litt for få. Du må alltid rekruttere og slite med ressurser og midler. Snap er også et børsnotert selskap, men selv alle disse prosessene som dermed hører til, var det aldri en byrde.
– Kan du bli for godt vant? Hvis du en dag skal på bar bakke igjen ...
– Det er heller mye jeg i så fall kan ta med meg.
– Det er ikke alltid startupene som trenger å lære de etablerte noe. Det er en del prosesser du kan ha godt av å kjenne til, selv i tidlig fase.
Eriksen nevner dokumentasjon og orden i systemene, blant flere ting.
– Det vet man godt hvor viktig kan være, hvis man kommer dit at man skal selge selskapet sitt, eller få inn seriøse investorer.
– I de tidlige gründer-årene, var det mye vi lærte underveis og bare tok på sparket. Det ble kanskje gjort litt lite her og der, men så ordnet vi det alltid på et vis til slutt.
– Men man hadde spart så utrolig mye tid og frustrasjon hvis man bare hadde gjort ting skikkelig fra start.
– Vi gjorde jo «crowdfunding» lenge før alle disse plattformene kom
Eriksen ser helst ikke tilbake og angrer. Avgjørelsene som blir tatt, er stort sett riktige i øyeblikket, gitt hensyn til for eksempel team og investorer, mener han.
Skulle Eriksen likevel startet noe annet nå, ville orden på «cap table» stått enda litt høyere på prioriteringslista.
– Vi gjorde jo «crowdfunding» lenge før alle disse plattformene kom, og det å ha orden på aksjeboken og strukturere selskapet på en attraktiv måte, er noe vi merket at manglet da vi etter hvert fikk internasjonal interesse på investorsiden.
– Det var tydelig feedback den gang, at «cap table» ikke så bra ut.
– Hva konkret reagerte de på?
– Mange småaksjonærer med direkte eierskap kan gjøre det vanskelig å manøvrere raskt og effektivt. Det kan løses med gode aksjonæravtaler eller helst ved at et dedikert investeringsselskap representerer alle investorene som én enhet på «cap table» gjennom en SPV (special purpose vehicle, journ. anm.), sier han og legger til:
– Dette er mer vanlig i Silicon Valley, ofte i kombinasjon med «syndicates», hvor mindre investorer kan hive seg på en runde under en større investor som leder an og får en liten «cut» for administrasjonen av det.
– Men så var det den drømmen om en exit, da
Eriksen ville om noe også dratt tilbake og satt mer pris på reisen de tross alt var på.
– Men så var det den drømmen om en exit, da. Kanskje hadde det noe med alderen å gjøre også, men det handlet mye om å jage de neste pengene, kanskje en dag få den store premieren, komme i mål ... Jeg tror det helt er feil motivasjon som gründer.
– Du må kjenne etter; hva er grunnen til at jeg gjør dette?
– Kjenner du etter nå?
– Ja. Det er ekstremt mye å gjøre, men der jeg før håpet det bare skulle gå over, kan jeg nå heller «embrace the chaos».
– Er det en åpenbaring ferske gründere også kan få?
– Du må kanskje lytte til andre som har gjort det før ... Sånn som i dette intervjuet.
– Men enkelte ting kan man bli fortalt hundre ganger, men likevel må du oppleve det selv før du tror på det. Kombinasjonen av gode mentorer og en opplevd virkelighet over tid har tatt meg dit jeg er i dag.
