HELSEteknologi

– Som kirurg opererte jeg kanskje fem pasienter om dagen. Nå hjelper vi flere hundre hver dag

Harald Dobloug skrotet opprinnelige planer for å satse på digital kvinnehelse i stedet, men Maja er bare første konsept i rekken av mange, røper gründeren. Nå deler han vekstplanen, steg for steg - og hvilke personlige egenskaper som skal hjelpe ham.

Harald Dobloug la ned alle tjenestene til Legevisitt for å satse på Maja i 2020. – Det var tøft. Du legger jo sjela i det, og så er det blod, svette og tårer - og ikke minst penger involvert. Spørsmålet blir når du skal velge å avlive et dødt dyr, sier den tidligere kirurgen i dette intervjuet.
Publisert Sist oppdatert

– Du har gjort suksess med maja.no og lanserte nylig hanshelse.no. Er Legevisitt på vei mot å bli et «Askeladden for helsetjenester»?

– Det er en sammenligning jeg setter pris på, men som jeg ikke vil gjøre selv. Askeladden er både mye større og flinkere enn oss der, men det er absolutt tanken, ja.

– På hvilken måte?

– Med maja.no har vi revolusjonert helsetjenester for unge kvinner, noe som er fantastisk, men det er ingen hemmelighet at vi ønsker å tilby den samme digitale legekonsultasjonen til så mange pasientgrupper som overhodet mulig.

– Som for eksempel menn med ereksjonsproblemer eller hårtåp?

– Med hanshelse.no ville vi rett og slett se hvordan det var hvis vi eksporterte hele modellen inn i et annet segment, og vi fikk de svarene vi ønsket, nemlig at det funker like bra på menn. Men vi har fortsatt så mye å tilby på maja.no-biten, at vi ikke har villet spre fokuset vårt for raskt ennå, annet enn å kunne bevise for oss selv at det er mulig.

Harald Dobloug, gründer og daglig leder i Legevisitt

– Hvilke andre tjenester står på blokka?

– Vi syns for eksempel fertilitet er interessant. I dag er tilbudet veldig fragmentert, og det er vanskelig å danne seg et godt bilde av det som pasient, uten å måtte betale veldig dyrt hos private aktører. Her er det mye som kan gjøres på digitale flater.

– Legevisitt startet med hjemmebesøk, deretter videokonsultasjon og så hurtigklinikker. Hvordan var det å ta avgjørelsen om å legge ned alt sammen?

– Det var tøft. Du legger jo sjela i det, og så er det blod, svette og tårer - og ikke minst penger involvert. Spørsmålet blir når du skal velge å avlive et dødt dyr. Som gründer skal du ha stamina; ikke gi deg bare fordi motbakken blir lang, men det er en balanse.

– Vi klarte ikke å løse det vi ønsket, nemlig å oppnå bedre kvalitet og effektivitet av legetjenester. Fordi vi nå har teknologi i kjernen av konsultasjonene, får pasienter en gjennomgående svært høy kvalitet fordi legene får beslutningstøtte basert på data.

– Hvordan bruker du disse erfaringene i dag?

– Når vi nå snakker om ekspansjon og eventuell konsolidering, vet vi fra innsiden hvordan disse ulike konseptene fungerer, både på kvalitet, økonomi og resultat.

– Drømte du om å bli gründer?

– Overhodet ikke. Jeg drømte om å bli kirurg, og det ble jeg. Å si opp den jobben i Oslo for å gå inn i gründertilværelsen i stedet, det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta.

– Hvorfor gjorde du det likevel?

– Jeg merket at jeg var for utålmodig. Jeg ønsker at ting skal skje raskt og forbedres like fort. Som kirurg opererte jeg kanskje fem pasienter om dagen. Nå hjelper vi flere hundre pasienter hver dag. Det er fantastisk givende, så jeg angrer i hvert fall ikke.

– Dere har akkurat hentet 30 millioner, der Schibsted ledet an med 16. Hvorfor dem?

– De har vist seg veldig offensive innenfor det digitale helse-spacet, og fordi det har skjedd mye der de siste årene, er det nå helt åpenbart at det kommer til å skje konsolideringer. Her har Schibsted posisjonert seg. De sitter også på mye innsikt i form av skalering, distribusjon og markedsføring som vi nå gleder oss til å dra nytte av.

– Hva kan en konsolidering innebære?

– Det er i hvert fall fint å begynne med å samle kunnskap. Jeg har etterlyst dette lenge. Jeg syns det er synd at de flinke og dedikerte menneskene som jobber for å få til et bedre helsevesen, er spredt ut over så mange små selskaper.

– Dessuten er det er såpass mange likheter blant disse gjengene, at man har mer å tjene på faktisk å utveksle erfaringer enn å sitte som konkurrenter i samme marked.

– Og etter erfaringsutvekslingen?

– Skulle man etter hvert bevege seg over i de samme pasientgruppene, vil jo selvsagt diskusjonen om konsolidering komme på bordet. Nå vokser vi veldig raskt og veldig bra, men vi er veldig utålmodige og vil gjerne bli så store som mulig og nå lengst mulig.

– Vi må huske på at Norge er et bitte lite land, og vi jobber alle med løsninger som potensielt kan revolusjonere måten helsetjenester leveres på.

– Globalt?

– Ja, men så skal vi ikke tenke «hele verden» før vi har nådd ti prosent markedsandeler i Norge, men jeg mener det er lite hensiktsmessig at mange aktører sitter og krangler om et lite marked i Norge, når det finnes et åpenbart mye større marked utenfor Norge.

– Så hva er neste steg i Legevisitt?

– Vi har en nyansatt som har fått i hovedoppgave å analysere nye markeder utenfor Norge, og så gjelder det å ikke spre seg for tynt. Vi har jo sett noen som vil ut av Norge veldig fort, noe som gjør at man kanskje mister litt fokus i hjemmemarkedet.

– Hvorfor er det dumt?

– Det handler om å få mest mulig ut av hver krone. Sånn er livet når man jobber i et oppstartsselskap. Og jo tynnere man er spredt, jo mindre kontroll har man.

– Men jeg mener vi nå er i ferd med å bevise at vi har livets rett, og at måten vi leverer helsetjenester på er superior, men det er fortsatt mange markedsandeler som skal tas før vi virkelig har kjøtt nok på beinet til å kunne stå bak en slik påstand.

– Hva skal til?

– Nå har vi blitt helt teknologibaserte og behandler flere tusen pasienter i hele landet fra bare et lite kontor i Oslo. Sånn sett er vi fysisk rigget for ekspansjon allerede, men nå handler det om å se på hvilke markeder vi har størst sannsynlighet for å lykkes i.

– Og det er ikke til å stikke under en stol at det er dyrt. 30 millioner kroner er jo ikke egentlig rare pengene. Så vi må hente større summer når det skal skje, men vi må først forberede oss, og der er vi nå.

– Men dere venter ikke på en potensiell konsolidering før dere tar steget ut?

– Nei, vi starter absolutt på det arbeidet selv. Vi har heller ingen tro på å konsolidere for konsolideringens skyld. Alle aktører i samme sfære må først bevise at de har livets rett, og at de har de samme forutsetningene for å lykkes, både i og utenfor Norge.

– Hvilke land er aktuelle å gå inn i først?

– Det er veldig typisk norsk å tenke at man skal inn i Sverige og Danmark fordi det ligger så nærme, også kulturelt, men det er også relativt små land. I tillegg har du andre hensyn å ta. I Sverige får du faktisk betalt av staten for å levere private helsetjenester, mens i Norge er du avhengig av at pasienten betaler ut av egen lomme.

– Er det er en større risiko å hoppe bukk over Norden?

– Det analysearbeidet vi gjør nå er med på å minimere risikoen, men jeg syns også det er interessant å tenke oppkjøp i utlandet. På den måten slipper vi å gjøre hele jobben fra scratch. Vi er fortsatt bare et lite team i Norge, så det å finne noen upolerte diamanter der kunne vært en veldig aktuell måte for oss å ekspandere på.

– Du sier du er utålmodig. Hvilke andre egenskaper kan ta deg til suksess?

– Jeg har også en høy arbeidskapasitet, og det er to kombinasjoner som gjør seg godt.

– Er det medfødt - eller kan man trene seg opp til å ha en god arbeidskapasitet?

– Det tror jeg absolutt man kan trene seg opp til. Det handler også om å finne både venner, livspartner og kollegaer som gir deg motivasjon og spillerom.

– En utelukkende positiv egenskap?

– Hvis du spør de jeg jobber med eller investorene, så ja. Spør du kona mi, så nei. Det handler om å finne en balanse.

– Har du funnet den?

– Ja, jeg har fått barn, og det setter ting litt i perspektiv. Jeg leverer i barnehagen hver dag, og så blir man god på å jobbe effektivt når man kan og koble av når man må.

– Du leder et team på 20 ansatte. Hva slags leder vil du være?

– Jeg prøver å være inkluderende, positiv og motiverende. Karl Munthe-Kaas sa en gang at man skulle være en lynavleder for organisasjonen, og det prøver jeg også å være.

– Hva innebærer det for deg?

– En gründerreise innebærer mange opp- og nedturer, og da gjelder det å finne balansen mellom å holde alle involvert, samtidig som man ikke trekker i den store nødbremsen hver gang man møter en hump i veien. Men som gründer, med mye ansvar - både overfor investorer og ansatte, kan det være litt ensomt innimellom.

– Hvordan takler du det?

– Bedre og bedre. Overfor de ansatte er jeg tydelig på at det er viktig å ha det gøy, og at vi ikke er avhengig av at dette skal gå bra, for at vi skal ha det bra. Dette kan jo gå bra om ett år eller fem år, så suksessen må ikke være en forutsetning å kose seg på veien.

– Hvilke paralleller drar du mellom det å være lege og gründer?

– Å være en leder, men samtidig en lagspiller.

– Da jeg jobbet som kirurg, ledet jeg et team med flere som både var eldre og flinkere enn meg. Det er en utfordring du må balansere godt, og der lærer jeg stadig noe nytt.

– Hva har du lært så langt?

– Ikke ta imot råd fra folk som ikke har noen nedside. Det er alltid mange som vil mene mye. Det ser vi også nå i koronapandemien, men det er ikke nødvendigvis de samme som må ta konsekvensene hvis rådet ikke var så godt. Det må man alltid huske på.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Den franske filosofen Voltarie fortalte meg, riktignok via noen andre, at «den viktigste avgjørelsen man tar, er å være i godt humør». Det prøver jeg å leve etter.