Onsdag kom regjeringen med et nytt forslag om beskatning av de som velger å flytte ut av landet. 

Tematikken har vært på dagsorden en stund, spesielt ettersom flere blant Norges rikeste har meldt flytting til Sveits de siste årene. 

Tidligere har det vært slik at man kun har måtte betale skatt på gevinsten av verdiendringer ved realisasjon, for eksempel ved salg av eiendeler og aksjer, dersom man flytter ut av Norge. 

I denne omgang har regjeringen foreslått at man uansett skal betale skatt, uavhengig om man velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom man flytter til utlandet. Skatten skal videre betales innen 12 år (les mer i faktaboksen!). 

– Alvorlig

Blant dem som har kommentert regjerings-forslaget i et linkedin-innlegg onsdag er tidligere Startuplab-sjef, Alexander Woxen. 

Han understreker at han ikke synes synd på de som planlegger å flytte til utlandet, men stiller likevel spørsmål ved om regjeringen har tenkt over hvordan innføringen kan påvirke risikovilligheten i kapitamarkedet: 

– Jeg undres om man fra regjeringen har tenkt over de dynamiske effektene og spesielt endret atferd blant investorer, som er tiltenkt en rolle i dugnaden med å bringe frem nye virksomheter, sier han til Shifter. 

– For dersom kapitalen endrer preferanse til fordel for likvide verdipapirer på bekostning av illikvide, typisk startups – vil det ikke bare være uheldig – men svært alvorlig.

Dette lærte Midio-teamet på «studietur» til Palo Alto

Stor risiko

Woxen understreker at man er avhengig av et velfungerende og risikovillig kapitalmarked for å få til et nytt næringsliv på områder innen helse og grønn omstilling. 

– Om ikke risikoen allerede er høy knyttet til denne typen selskaper, må investorer fremover trolig ta større høyde for å være likvide pga. skatteinnredningen. Å plassere penger i startups er ofte å binde midler over lang tid – med stor grad av usikkerhet knyttet til om de kommer tilbake. Ikke uvanlig at det kan ta 10-15 år før man vet svaret.

– Selv om intensjonen er god, er spørsmålet likevel om innretningen på formuesskatt endrer atferd på en måte som virker kontraproduktivt. 

– Ikke råd

Skattesatsen på utflytterskatten er den samme som for utbytteskatten, som i dag er på 37,8 prosent. 

Det er kun verdiendringen som har skjedd mens man har bodd i Norge, altså før man flytter, som skal beskattes. Endringer etter dette vil dermed ikke være med i beregningen. 

Eventuelle verdifall eller verdiøkninger etter utflytting vil dermed ikke tas med. 

En annen som har kommentert skatte-forslaget er seriegründer Svein Willassen, som for tiden bygger den nye oppstarten Draum. 

Han kommer med et tenkt eksempel for å illustrere hvordan den foreslåtte beskatningen kan påvirke en startup:

– Per og Pål starter en startup, de eier 40 prosent hver etter en innledende pre-seed runde i Norge. I seed-runden henter de inn 20 millioner kroner på en 100 millioner verdsettelse. Aksjene Per og Pål sitter på er da verdt rundt 30 millioner hver. Hvis Per nå skal flytte ut av Norge, så utløser det et skattekrav på 11.000.000 kroner. Dette kravet må betales med mindre Per flytter tilbake til Norge innen 12 år. Helt uavhengig av hvordan det går med startupen etterpå, skriver han til Shifter. 

– Er det noen som har råd til å ta risikoen på å flytte ut av Norge med slike regler? Jeg har ikke. Konklusjonen må være at hvis man vurderer å starte opp en startup og hente vc-funding, så bør man flytte ut av Norge før man starter, understreker han. 

Forslaget fra Regjeringen har blitt sendt til høring og skal videre behandles på Stortinget. Fristen for å sende inn høringssvar er 21. mai. 

Regjeringen har foreslått at beskatningen skal gjelde fra 20. mars 2024, og dermed ha tilbakevirkende kraft: 

«For å unngå tilpasninger i perioden frem til forslagene eventuelt vedtas i Stortinget i desember, foreslår regjeringen at endringene skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med i dag, 20. mars 2024. Uten dette virkningstidspunktet er det fare for at betydelige ubeskattede verdier kan bli sendt ut av landet før et lovvedtak, og at forslagene dermed kan miste mye av sin effekt», står det på Regjeringen.no. 

Sanity-sjef Magnus Hillestad: – Man kan gjøre mye fra Norge, men å gjøre det i stor skala, det er det som er vanskelig

Verdensledende norsk satelitt-selskap kjøper størsteparten av romfarts-startup