el-lading
Etter milliardexit i europeisk ladestartup går han «all in» i norsk selskap – uten lønn
Ladeboks-veteran Raymond van der Rots har så sterk tro på norske Chargerly, at han kun vil ta betaling i aksjer.
Publisert
Tidligere i år ble den nederlandske Raymond van der Rots rekruttert som ny teknisk leder i Chargerly, et selskap som har meldt seg på som utfordrer med «vehicle to grid»-lading (V2G) de siste årene.
Van der Rots kom fra rollen som teknisk leder i Norden for det spanske ladeselskapet Wallbox, som han var med på å bygge frem til det ble notert på New York-børsen høsten 2021, med en verdsettelse på 1,5 milliarder dollar.
Så stor tro har ladeboks-veteranen på det nye selskapet at han har valgt en uvanlig kompensasjonsordning: I stedet for lønn, får han betaling i aksjer, ofte omtalt som «svettekapital».
– Jeg vil ha en god andel i selskapet og være med på å forme det. Det gjelder å bruke pengene på produktutvikling, ikke på store lønninger til meg, sier han.
Stor risiko
– Selskapet har brukt to år på å utforske markedet og finne et produktforslag som passer. Samtidig, er det nå vi skal i gang med utviklingsløpet. Sånn sett er jeg med som teknisk leder fra startpunktet, sier van der Rots.
Han legger likevel ikke skjul på at det er litt uvanlig å gå «all in» i et selskap man ikke selv har vært med på å starte, uten lønn.
Samtidig mener han at ordningen er best både for Chargerly og for ham.
– Hvis selskapet blir en suksess får jeg det tilbake, og det er gjerne mye mer lønnsomt å ha en god eierandel enn lønn, poengterer han.
– Men det er ikke en selvfølge at det går veien for selskapet. Hvordan vurderer du risikoen med å kun få betalt i aksjer sånn sett?
– Det er absolutt en kjempestor risiko. Det er alltid sånn at uansett hvor stor tro man selv har så kan det være eksterne ting som avgjør, svarer han.
– Men det er en risiko jeg er villig til å ta. Jeg hopper i det med begge beina, legger han til.
Van der Rots understreker at han både har stor tro på teamet i Chargerly, og på potensialet til selskapet.
– Jeg tror dette kan være en løsning på energikrisen vi står foran, sier han.
Forskningssamarbeid
Van der Rots har siden han startet i April allerede fått på plass et samarbeid med Universitetet i Stavanger for forskningen på V2G-ladeløsninger.
– Det er der det meste av produktutviklingen vår skal skje. Så vi har store planer om tett samarbeid med universitetet. For oss betyr det tilgang til laboratorium og kompetanse, mens for dem betyr det industrikompetanse, sier han.
Selv holder han på med en doktorgrad i teknologi og naturvitenskap ved universitetet.
– Det er travelt ja, men det er sånn jeg vil ha det. Jeg liker ikke å kjede meg, ler han.
Ambisjonen er å bidra til å bygge et miljø rundt kraftelektronikk i Norge, et område han mener er lite utviklet.
– Noe som er litt rart ettersom Norge er et veldig elektrifisert samfunn, påpeker han og fortsetter:
– Vi trenger denne kompetansen i Norge. Hvis ikke kommer andre til å kjøre forbi oss. Vi har en unik posisjon med en høy andel elbiler, og det ville vært dumt å ikke ta en ledende markedsposisjon, sier van der Rots.
15 millioner
Chargerly har så langt sikret 12 millioner kroner i private investeringer og tre millioner i offentlig støtte gjennom SkatteFunn-ordningen. 4,6 millioner i driftskapital ble hentet i november til en verdsettelse på 64 millioner.
Van der Rots anslår at de vil trenge rundt 40 millioner før de kan få det endelige produktet til markedet.
– Så det er kapitalkrevende. Vi skal hente pengene fra private investorer, og senere må vi ha industripartnere. Jeg skal ikke legge skjul på at det er et utfordrende marked nå, sier han.
– Hva tenker du om mulighetene til å lykkes?
– Når det gjelder offentlige ordninger treffer vi midt i blinken. Vi har en løsning for det grønne skiftet og for å bidra til elektrifisering av mobilitet. Ikke minst bidrar vi til beredskap og forsyningssikkerhet.
– Så gjelder det å finne gode private partnere. Jeg håper det blir i Norge, men vi må kanskje se til utlandet.
Planen fremover er å lansere en prototype av produktet neste år. Masseproduksjonen anslår han vil begynne mot slutten av 2026.
