– Vi går ikke på børs for å bli rike.

Det sier Nornir-gründer Paal Kristian Levang etter 10 år med utvikling av deeptech for et slags internett for ting (iot).

Helt uten VC-kapital, men med 170 private aksjonærer - alt fra ekskjæreste til sjakklubben, har han hentet inn 70 millioner kroner som har blitt investert i forskning og utvikling i løpet av disse årene. 15 millioner har kommet via Skattefunn-ordningen.

Nå mener den erfarne oppfinneren, med bakgrunn som konsulent og fartstid i Telenor, at han endelig er i mål og er klar for å skalere - noe voldsomt.

– Produktet er levert til utvalgte kunder og påvist i markedet, sier han.

I fjor omsatte selskapet for 1,6 millioner kroner, ifølge regnskapet. Årsresultatet var på minus 2,5 millioner. Gründeren hevder at de i år ligger an til en omsetning på 10 millioner og breakeven innen seks måneder.

Planen nå er å lansere 15 nye produkter og tjenester fordelt over de neste tre årene. Og hvis alt går etter planen som selskapet presenterer i prospekter til investorene, kan selskapet vise til 450 millioner i omsetning og en EBITDA (resultat før renter og av- og nedskrivninger) på 240 millioner i 2024.

– Det høres ut som oppsiktsvekkende sterk vekst. Hvordan skal dere gå fra 10 millioner i år til 450 millioner allerede i 2024?

– Vi har teknologi som kan skalere globalt. Første året skal vi fokusere på B2B. Så henter vi 400 millioner kroner i 2023. Så lanserer vi hovedproduktet som kan skalere online og gå viralt, sier Levang.

Fant opp internett på nytt

Det har tatt lang tid å komme hit. I 2015 hadde selskapet som Levang hevder nå utgjør 10-12 personer, 15 ansatte.

I regnskapet for 2021 var egenkapital negativ med tre millioner, og revisor så seg nødt til å bemerke at det var vesentlig usikkerhet til fortsatt drift. I en note ble det vist til at morselskapet Nornir Holding AS ville skyte inn kapital i form av syv millioner i kontanter og konvertering av over fire millioner i gjeld.

Går mot strømmen

Levang mener å ha løst alle disse problemene. Emisjonen på 12 millioner har gått igjennom, og nylig sikret han 300 millioner i kapital som kan tas ut løpende i en avtale med investeringsfondet GEM. Pengene er ikke skutt inn i selskapet som egenkapital, men er betinget på børsnotering og fremtidige emisjoner.

Begge deler ligger nå i kortene, ifølge gründeren.

Blør fortsatt penger, men nå har investorenes sensor-yndlig funnet en åpning i markedet

– Planen er å hente inn 13 millioner kroner i nødvendig brofinansiering som vi mangler for å oppfylle kravene til Euronext Growth. Med det på plass, kan vi være notert i oktober eller november, sier Levang.

Han har gått til skrittet å garantere for investeringen fra sitt private investeringsselskap.

– Selskapet har egne aksjer for salg som kan selges ut for å skaffe de siste 13 millionene. Det er derfor ingen utvanningseffekt for aksjonærer, sier han.

Børsnoteringen handler ifølge ham først og fremst om å gi de 170 aksjonærene mulighet til å kjøpe og selge aksjer. Selv skal han ikke selge noe.

– Vi er ikke til salgs. Jeg går ikke å venter på at vi skal bli kjøpt opp av Google. Det er heller vi som skal kjøpe dem.

I tråd med den beskjedne ambisjonen har Nornir begynt å kjøpe selskaper. Nylig slukte de den norske eSourcing-plattformen Iotnite.

Levang forteller at det forhandles om flere oppkjøp parallelt med børsplanene.

– Vi har mulighet til å skalere globalt, og lykkes vi, kan vi gjøre det like raskt som www gjorde i sin tid. Da blir løsningen vår en markedsplass for all iot.

En appstore for iot-løsninger

Nornir ble etablert i 2014 for å kommersialisere ideen Levang fikk allerede i 2008, om en lenke-teknologi som kan få tingene til å kommunisere seg imellom, litt som hyperlenker på det vanlige internettet.

Teknologien er planlagt solgt gjennom en online markedsplass rettet mot utviklere og konsulenter som ønsker å bygge løsninger for sine sluttbrukere. Nornir tar 20 prosent andel.

– Vi blir en appstore for iot-løsninger, sier han.

Levang omtaler det som en plattform, full stack, og helt uavhengig av nettgiganter som Microsofts eller Googles skyløsninger.

– Verktøyet gjør det mulig for utviklere å lage moderne iot-løsninger opptil 60 ganger raskere enn dersom de skulle utviklet alt selv. Det er ikke behov for APIer, programmering eller webservere for å håndtere dataflyten fordi vi har utviklet en effektiv måte å distribuere dataene på.

Teknologien er basert på hemmelighold. Før den offisielle lanseringen vil det bli registrert en del patenter som det jobbes med i dag.

– Det er vår patentstrategi for å holde teknologien hemmelig så lenge som mulig. Vi antar vi har 1-2 års forsprang på konkurrentene før de tar «reverse engineering» på teknologien, og derfor er det viktig å løpe ut i markedet med god finansiell oppbakking.

Deeptech-startup henter 64 millioner

Levang mener det ikke er slik at folk kan sette seg ned og finne opp den samme teknologien på dagen.

– Det er en helt ny arkitektur og måte å tenke på, så vi har tid på oss. Samtidig kan det gå fort når andre først ser potensialet. Det er først og fremst de store tech-gigantene som vil se på oss som en utfordrer da vi ikke benytter oss av deres teknologiplattform under utvikling.

Han sammenligner seg med blokkjede- og web3-utviklere ved å si at det er omtrent motsatt.

– Blokkjede handler om å lagre alle data i desentraliserte nettverk. Vi har et desentralisert nettverk som ikke lagrer noen data.

Får tingene til å snakke sammen

Som med mye deeptech er det ofte ingen ende på mulighetene.

Levang forklarer at systemet for eksempel kan brukes til å få den smarte sykkelen til å snakke med den smarte dørlåsen, slik at den åpner seg automatisk når du nærmer deg. Dataene mellom de to tingene krypteres og lagres ikke noe sted, i tråd med GDPR-lovgivning.

En smart sofa (ja, det er en greie) som skal kommunisere med de andre tingene i stua, kanskje en lampe som dempes når noen legger seg ned og et stereoanlegg som setter på musikk, trenger noen å sende dataene til. Et praktisk problem er hva som skjer ved et eierbytte.

– Vårt system gjør at dersom du flytter ut, kan dataene fra sofaen skifte eier. Systemet åpner også for at man kan gå inn og endre intelligensen til sofaen, slik at den for eksempel sier fra at man har sittet litt lenge, om det er ønskelig, sier Levang. – Poenget er at det er eieren av objektet som bestemmer hvem som får tilgang på dataene.

Tanken er at alle skal kunne tjene penger på egne data som egne sensorer eller roboter genererer.

– Data kan da selges via en data-markedsplass som Nornir setter opp, noe vi planlegger å gjøre i 2024, sier Levang.

Lengste tørke av børsnoteringer på 20 år

Men timingen for børsnoteringen kunne vært bedre. Børsnedgangen, særlig innen tech-selskaper, har ført til den lengste tørkeperioden i nye børsnoteringer (IPO) i USA så langt siden dotcom-boblen sprakk i år 2000.

Det melder Financial Times som viser til analyse av investeringsbanken Morgan Stanley.

Suksess-gründernes formuesskatt

Den såkalte Bessemer Cloud index, som måler verdiendringen på store børsnoterte scaleups innen tech, er avkastningen de siste tre årene nå på 17 prosent. Til sammenligning er avkastningen på Nasdaq 40 prosent, S&P500 29 prosent og industritunge Dow Jones på 14 prosent.

Avkastningen i skyselskapene er likevel best på litt lengre sikt. Hvis man investerte tilbake i 2013, har man nå 520 prosent papirgevinst, men dette er ned fra 1300 prosent på slutten av 2021.

– Det er stor usikkerhet i markedet akkurat nå, og det er det verste for IPOer, sier leder for techmarked i SVB Securities, Matt Walsh til FT.

Han tror det blir nødvendig å se at investorene er villige til å komme tilbake til børsnoterte tech-selskaper før de er villige til å satse på det som gjerne er svært risikable IPOer.

På Oslo Børs er det selskaper som er blitt notert i år, men det er mest innen olje og shipping, og fortsatt en betydelig nedgang fra de 61 selskapene som ble notert på Euronext Growth i 2021. Eneste rene tech-selskapet må sies å være Nordic Technology. I tillegg er det hydrogenselskapet Hyon og CO2-fangst-selskapet Ocean Geoloop.