Påfyll i kassakisten, så lansering, så ut i verden. Omtrent i den rekkefølgen håper Lendonomy-gründer Anzhelika Osmanova at den nærmeste fremtiden skal utvikle seg.
Påfyll i kassakisten, så lansering, så ut i verden. Omtrent i den rekkefølgen håper Lendonomy-gründer Anzhelika Osmanova at den nærmeste fremtiden skal utvikle seg.

Etter to år uten lønn, øyner Lendonomy-gründeren slutten på sin ekstreme bootstrapping-tilværelse

Nå jakter Anzhelika Osmanova de siste millionene for å få ta sin ukonvensjonelle låne-app ut i verden.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har folk fra 64 land på ventelisten. Den siste tiden har mange fra Storbritannia meldt seg på. Jeg har en teori om at folk som har mistet jobben i løpet av pandemien, har begynt å se på alternative metoder for få tak i penger. Siden vi kobler sammen låntakere og långivere, er det noe som har gjort folk nysgjerrige, sier Osmanova til Shifter.

– Og vi er jo faktisk mer kjent utenfor Norge, enn i Norge.

Om det fantes en egen pris for gründerutholdenhet, ville Anzhelika Osmanova sannsynligvis ligge godt an. Første gang Shifter skrev om den Kazakhstan-fødte gründerens prosjekt Lendonomy, var i desember 2018. Da hadde hun nylig i sluttet i Huddly og kastet seg ut i den skumle tilværelsen som solo-gründer.

Omtalt over hele verden

Drømmen om å lage en app som lar unge mennesker låne penger av hverandre på en organisert måte, samtidig som de lærer seg hvordan kreditt fungerer og får bygget opp en blokkjede-lagret kreditthistorie, var for sterk.

Forsøkene på å få andre til å finne feil og skyte ned idéen, mislyktes hver gang. Tvert imot, vokste nysgjerrigheten for hver gang Osmanova fortalte om den, særlig i utlandet.

Lendonomy var omtalt i USA, Storbritannia, Kina og Japan, før norske aviser skrev om prosjektet.

Oppmerksomheten til tross, forble kassa slunken.

– Før pandemien pitchet jeg selskapet for investorer hver måned. Interessen var der, men ingen ville være først. Det ble mye «kom tilbake når du har et produkt og kunder», forteller Osmanova.

– Det var også en god del investorer som ikke kjenner fintech-verden så godt, som ikke skjønte oss i det hele tatt, sier gründeren og legger til at det ikke har vært lett å finne skikkelig kunnskapsrike lokale investorer.

Man må velge slag – ikke unngå dem

De første 160.000 kronene kom fra The Factory sitt akseleratorprogram og deres engleinvestorer. Osmanova var den eneste gründeren som fikk penger. Det var nok til å teste markedet, men ikke til å bygge produktet eller til å undersøke det juridiske landskapet.

Anzhelika Osmanova i Lendonomy har levd et sparsomt liv de siste årene
Anzhelika Osmanova i Lendonomy har levd et sparsomt liv de siste årene

– Det tok meg nesten ett år til før jeg fikk penger som faktisk gjorde at jeg kunne begynne å bygge produktet, sier hun.

– Hvordan utvikler man et selskap nesten uten penger?

– «I have picked my own kind of suffering», sier Osmanova som etter åtte år i Norge snakker brukbart norsk, men foretrekker å fortelle om Lendonomy på engelsk.

– Livet vårt handler mer om å velge slag, i stedet for å unngå dem. Så lenge du vet hva som må gjøres, finner du på en måte å få det gjort på. Jeg har ikke tatt ut lønn fra Lendonomy i det hele tatt, sier hun.

Livet vårt handler mer om å velge slag, i stedet for å unngå dem. Så lenge du vet hva som må gjøres, finner du på en måte å få det gjort på

Anzhelika Osmanova

Har man bakgrunn som kasakhisk student i dyre Norge, lærer man seg å holde igjen på unødvendige utgifter. Det gjelder ikke bare mat, men også hvordan et selskap ikke bruker for mye penger.

– Tiden i Huddly lærte meg utrolig mye om hva et selskap må gjøre for å komme seg videre uten å kaste bort tid og penger.

– Men jeg har også sett mange eksempler på selskap som har brukt mye penger på ting de kunne ha gjort selv.

Skamroser norsk startup-kultur

Den godt utviklede «pay it forward»-kulturen i det norske startup-miljøet, som Osmanova skamroser, har også kommet godt med.

Hennes teknologipartner Object Frontier Solutions bidro med det aller første tekniske dokumentet, som kunne vise at prosjektet var mer en bare ord.

Shineup-gründer og serieentreprenør Morten Kroslid, som hun møtte under en pitch, tilbød seg å introdusere henne til folk han kjente. Det førte til et lite beløp som tok selskapet videre.

Tidligere Huddly-kolleger har også trådt til. Gründer Anders Eikenes var en av de første investorene, og Heidi Frost Eriksen er blitt styremedlem.

Og brukergrensesnittet, som er noe mange nystartede selskap svir av store beløp på, kom på plass fordi en UX-designer tilbød seg å lage prototypene i bytte mot aksjer.

– Å ikke ta ut lønn på to år høres ut som en ganske så ekstrem form for bootstrapping. Hvordan overlever man privat?

– Jeg har jobbet som konsulent for andre selskaper og etterpå dratt hjem eller til kontoret for å jobbe med mitt eget selskap. Jeg har i praksis jobbet to skift.

Forrige uke nådde selskapet en milepæl. Oppdatering 241 ble den offisielle betaversjonen, og Osmanova kunne feire med en melding på Linkedin.

Nå begynner den siste innspurten for å få appen ut på markedet.

Til det trengs to ting: mer penger og tillatelser.

Gjør hjemmeleksen så går søknaden raskere

Lendonomy skal søke Finanstilsynet om å få bli låneformidlingsforetak. Søknaden er stort sett klar. Advokatfirmaet DLA Piper finpusser nå de siste detaljene.

– Tar det ikke ganske lang tid å få en søknad godkjent hos Finanstilsynet?

– Ikke nødvendigvis. Det kan gå på et par måneder, om du bruker tid på å virkelig forstå reguleringene, før du begynner å lage ditt produkt. Det er veldig sjelden selskaper tar seg tid til det, sier Osmanova og gir et kontant råd:

– Bruk mye tid sammen med jurister før du bygger produktet. Da er sjansene større å få det godkjent på kortere tid.

Lendonomy-gründeren er overbevist om at søknaden vil bli godkjent relativt raskt, og at appen blir tilgjengelig på App Store og Google Play i løpet av året.

For å komme dit, trengs imidlertid påfyll av penger. Men Osmanova er ganske så beskjeden i kravene.

– For å kunne lansere produktet under nåværende omstendigheter, og vise frem de første tegnene på vekst, trenger vi to millioner kroner.

– Det kan høres lite ut, men vi har ikke kostnader som det fleste andre selskaper har, som lønn.

Har full kontroll

Osmanovas ekstremt sparsomme selskapsbygging har gjort at hun fortsatt har full kontroll over selskapet. Hun eier 77 prosent av aksjene, og forteller at målet er å ha full kontroll i hvert fall frem til en serie A-runde.

– Da kan jeg tenke meg å slippe kontrollen over eierskapet, og ser vi lenger inn i fremtiden, kan jeg tenke meg å la andre lede selskapet.

– Men det siste kan nok ta litt tid. Hittil har jeg ikke funnet en eneste person, uansett alder og erfaring, som til hundre prosent har støttet vår visjon. Jeg er litt lei av alle som vil gjøre om vårt «social impact»-selskap til en pengemaskin. Vi er ikke et konvensjonelt låneselskap, avslutter Osmanova.