EUs kamp mot grønnvasking kan få Investinor til å stramme inn

Den overordnede tanken med taksonomi-forordningen er å bekjempe «grønnvasking» og skape en felles europeisk definisjon av hva som er bærekraftig virksomhet. Utvidelsen som i Norge skulle ha trådt i kraft på nyåret, som en del av EØS-avtalen, ble i forrige uke utsatt fordi Island og Liechtenstein ikke var klare.

Forordningen innebærer at de aller fleste venturefond vil være pålagt å rapportere. Markedsfører man seg med at fondet skal fremme miljømessige eller sosiale forhold, må man fortelle i hvilken grad fondene lever opp til punktene i den såkalte taksonomien. Hvor godt sluttresultatet blir, er avhengig av hvert enkelt selskap fondet har investert i.

Selskapene må rapportere sin taksonomi-score, og hvor godt fondet gjør det, kommer frem av den samlede scoren fra hver investering.

Dette betyr at en god del oppstartsselskaper som egentlig ikke har noen rapporteringsplikt, likevel må begynne å rapportere fordi de har fått penger fra et rapporteringspliktig fond.

Jobber som om de er rapporteringspliktige

For Investinor er saken en litt annen. Det statlige investeringsselskapet er i utgangspunktet ikke pålagt å rapportere i henhold til taksonomiforordningen. Selskapet regnes for eksempel ikke som en såkalt AIFM-forvalter (forvalter av et alternativt investeringsfond).

Selskapet har imidlertid startet arbeidet med å forstå konsekvensene av taksonomiforordningen, uavhengig av krav eller utsettelser.

EU stopper grønt skryt: Nå må investorer og startups bevise at de betyr noe for miljøet

– Taksonomien vil bli en førende kraft for kapitalmarkedet fremover. Vi har hele tiden et langsiktig investeringsperspektiv, derfor har vi begynt å jobbe med forståelse av taksonomien både mot selskaper og fond vi har investert i, sier leder for bærekraft og ESG i Investinor, Linn Hege Aune til Shifter.

En del av investeringsstrategien

Ifølge Aune vil taksonomien være så sentral at den allerede er tatt hensyn til i selskapets investeringsstrategi.

► Taksonomien skal brukes aktivt i eierdialogen med eksisterende porteføljeselskaper. De skal få veiledning og støtte gjennom software-løsninger for å håndtere både hvordan taksonomien påvirker selskapet og hvordan dette skal rapporteres.

► Nye selskap vil screenes opp mot taksonomien i due dilligence-prosessen.

► Det fonds- og matchemandatet som Investinor fikk tildelt i 2020 har ført til en kraftig økning av investeringer i andre fond de siste årene. Når årlige bevilgninger på 142 millioner kroner skal plasseres, vil taksonomien spille en betydende rolle.

Verre for de små

Av de rundt 30 fondene som Investinor har investert i, vil i prinsippet de fleste være lovpålagt å rapportere både på taksonomien og offentliggjøringsforordningen. I rollen som investor vil Investinor følge opp og sjekke at fondene er compliant i forhold til kravene, men også i dialogen om hvordan taksonomien kan påvirke investeringsstrategien til nye fond.

– Det er ikke noen hemmelighet at flere av disse er små og mangler egne ressurser på ESG og bærekraft. Vi prøver å gå foran og bistå med veiledning, sier Aune.

– Kan det være slik at disse småfondene kan få problemer med rapporteringen?

– I hvert fall om jobben skal gjøres «inhouse». De må sette av penger i budsjettene for hjelp. Der blir bestillerkompetanse viktig. I dag er «alle» eksperter hos konsulentene, men kvaliteten varierer veldig. Der kan vi som investor bidra inn mot fondsforvalterne med råd om konsulentvalg og software.

Mer gulrot enn pisk

Aune er imidlertid klar på at Investinor først og fremst skal bruke gulrot heller enn pisk på fond eller selskaper som sliter med å leve opp til taksonomikravene.

Hun forklarer at Investinor har tre muligheter til å påvirke. Det første er å faktisk investere i ett selskap. Det nåløyet kan kan bli trangere. Nye selskaper som ikke klarer screeningen i due diligence-prosessen vil ikke få penger like lett som dem som gjør det. Den andre muligheten er å utøve et aktivt eierskap når Investinor er inne i selskapet, og det tredje er å stemme med føttene og helt gå ut av selskap som ikke klarer å forbedre seg.

– Å støtte opp om forbedring vil alltid være viktigere enn å ekskludere eller true med å ekskludere selskaper, sier Aune.

Tester software-løsninger

Et ledd i gulrotsarbeidet er at Investinor det siste halvåret har brukt mye tid på å teste ut ulike rapporteringsløsninger, i flere tilfeller er det brukt pilotprosjekter fra den egne porteføljen. Aune mener at både for fond og porteføljeselskaper vil en software-løsning i det fleste fall være den raskeste veien til brukbar rapportering.

– Dette er et område der utviklingen går veldig raskt, Det kommer mange nye aktører, men på taksonomi-rapportering er det Celsia som foreløpig ligger langt frem sier Aune.

Ikke en rapporteringsbyrde

Det er også blitt gjennomført en første vurdering av alle de rundt 70 porteføljeselskapene. I den har Investinor funnet ut at 18 av selskapene åpenbart har aktiviteter innenfor taksonomien. For at disse skal kunne ta til nytte av mulighetene som åpner seg, vil Investinor bruke sitt eierskap til å gjøre dette faktum til en del av i strategidiskusjonene i selskapet.

– Det er viktig å huske at taksonomien ikke bare er en rapporteringsbyrde. For gründere og startups som setter seg inn i hva taksonomien innebærer for satsingen deres, finnes det mange forretningsmuligheter, sier hun.

Blant den majoriteten selskaper som ikke foreløpig har aktiviteter som defineres av taksonomien, finnes det blant annet en stor gruppe av helsetech-selskaper

– De bidrar positivt innenfor den sosiale bærekraften, og vil ikke åpenbart treffe på miljøkriteriene. Det betyr ikke at de ikke er bærekraftige, sier Aune

Høye KPI-ambisjoner

Hun mener også at det viser hvorfor taksonomien vil være et viktig, men ikke et avgjørende vurderingspunkt for selskapet.

– Vi kommer ikke nødvendigvis å begynne å utelukke eksisterende selskaper fra porteføljen fordi de ikke får en høy nok taksonomi-score, sier Aune.

Derimot er at ambisjonen på sikt at alle relevante selskap i porteføljen, og porteføljen aggregert, skal bli presentert med de tre KPI-ene som taksonomien legger til rette for. Det vil si hvor mange prosent av et selskaps omsetning, investeringer (Capex) og utgifter (Opex) som kan regnes som «eligible», altså er en aktivitet som EU har utarbeidet kriterier for, hvor stor andel som er «aligned», om aktiviteten er grønn i henhold til EUs metodologi.

Derfor vil «alle» ha en bit av Celsia

– Da kan man lett bore seg ned i porteføljen, begynne å sammenligne selskaper, stille de riktige spørsmålene og se på hvilke grep man kan ta for å gjøre et selskap mer «aligned».

Nytt kjempefond

Da statsbudsjettet nylig ble lagt frem, ble det kjent at Investinor har fått ansvaret for den norske andelen i et gigantisk nytt Nato-fond. Andelen er på 37 millioner euro, eller cirka 386 millioner kroner med dagens kurs.

Nøyaktig hvordan fondet skal operere er ikke helt avklart, men i prinsippet skal Investinor skyte inn kapital i fondet på samme måte som de gjør med sine fondsinvesteringer i norske VC-fond.

På sikt betyr det at også det fondet vil bli sett på med bærekraftsøyne.

Fondet skal investere i teknologier med både sivil og militær anvendelse, såkalt «dual-purpose technologies». Dette betyr teknologier med stort potensiale for militær bruk, men som ofte utvikles av næringsaktører utenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien, for et ordinært kommersielt marked.

– Kan et slikt fond påvirke de grønne ambisjonene i feil retning?

– I hvilken grad satsinger på det sikkerhetspolitiske området passer sammen med bærekraft har nok endret seg relativt mye det siste året. Jeg er ikke så sikker på at interessene er så motstridende i dag, sier Aune.