I gründermiljøet har det blant annet blitt stilt spørsmål ved om regjeringen har tatt høyde for hvordan skatten kan påvirke unge vekstselskaper.
Magne Uppman, partner i Snö Venture, er blant dem som derfor nå håper det gjøres en grundig gjennomgang før noe eventuelt vedtas:
– Hvis ikke, så er jeg redd for at vi med et pennestrøk er i ferd med å gjøre uopprettelig skade for norske startups og vekstselskaper. Det kan da umulig være intensjonen fra regjeringen? påpeker han.
Annonse
Dette er «exit-skatten:»
Før 29. november 2022:
Gevinstene på eiendelene ble skattefrie dersom man bodde fem år i utlandet.
Skatten måtte kun betales ved realisasjon, for eksempel ved salg av eiendeler.
Etter 29. november 2022:
Det ble endret slik at man kun måtte betale skatten ved realisasjon, men det var ikke lenger en skattefrihet etter fem år i utlandet.
Regjeringens nye forslag:
Man skal skatte uansett om man velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom man flytter til utlandet.
Kun verdiendringen som har skjedd mens man har bodd i Norge skal beskattes.
Verdiendringer som skjer etter at man har flyttet ut vil dermed ikke være med i beregningen, ei heller verdiendringer som har skjedd før man har flyttet til Norge.
Dermed vil ikke eventuelle verdifall eller verdiøkninger etter utflytting telle med i utregningen av skatten.
Skatten skal betales innen 12 år fra utflyttingen – enten ved å betale hele beløpet etter 12 år med renter eller gjennom 12 rentefrie avdrag.
Dersom man flytter tilbake til Norge innen disse 12 årene frafaller skattekravet og man får tilbake det man har betalt.
Regjeringen foreslår videre at endringene skal gjelde fra 20. mars 2024.
Påvirker investeringer
Slik regjeringens forslag er formulert er det slik at dersom man flytter tilbake til Norge innen 12 år, frafaller skattekravet og man får tilbake det man har betalt.
Uppman poengterer imidlertid viktigheten for norske selskaper å være tilstede i utlandet:
– Exit-skatten vil tvinge de fleste norske gründere til å bli værende i Norge og miste nærhet til viktige markeder – i motsetning til deres svenske, danske og finske konkurrenter som flytter til sine hovedmarkeder i eksempelvis USA og England.
Annonse
– Dette vil utvilsomt påvirke hvor internasjonale investorer velger å plassere sine midler, da kapitalen naturlig vil søke steder med færrest hindringer. Å anta at Norges gründere og selskaper er så overlegne at de vil tiltrekke seg kapitalen uansett, er både naivt og farlig for landets innovasjonskraft.
Det andre alternativet i følge han, som også flere frem til nå har pekt på, er at flere gründere velger å flytte ut før de i det hele tatt har hentet kapital og pådratt seg papir-verdier.
Annonse
– Begge deler er jo like trist for det norske økosystemet. Mens mange av de mest ambisiøse forlater oss, vil de som blir igjen ha problemer med å tiltrekke seg internasjonal kapital.
– Vi reagerer på regjeringens fokus på å gjerde rike folk inne, fremfor å fokusere på å bringe tilbake de som har flyttet ut og incentivere mer investeringer og vekst, sier administrerende direktør i Norsk Venturekapitalforening, Ellen Amalie Vold.
Foreningen er blant høringsinstansene som skal komme med innspill før det nye forslaget behandles politisk på Stortinget.
– Det kan virke som at de ikke har tenkt nok gjennom hvordan det treffer tidligfase markedet, sier Vold.
– Forstår dere regjeringens intensjon ved å foreslå en slik exit-skatt?
– Jeg opplever at det er forståelse for at man skal ha en exit-skatt, men det er innretningen vi reagerer på ved at man skal ha skatt på markedsverdi av urealiserte verdier som treffer spesielt tidligfase-bransjen.
I dag er det nemlig slik at det kun er realiserte gevinster (for eksempel gjennom salg av aksjer) som blir skattepliktig dersom man har flyttet/flytter i utlandet. I det nye forslaget vil også urealiserte gevinster bli skattepliktige ved utflytning.
– Man får dermed en stor skatteregning på urealiserte verdier som er vanskelig å måle. At skatten skal vurderes på markedsverdi kan gi en vilkårlig utregning, sier hun og fortsetter:
– Dersom verdiene synker, som også er sannsynlig i tidlig-fase – særlig nå når renten varierer og verdsettelsene som varierer deretter – risikerer man å ikke få noen som helst rabatt, sier hun.
– Det skaper stor risiko for ambisiøse gründere, som kan føre til større utflytning til utlandet.
På denne måten mener hun forslaget treffer feil. Venturekapitalforeningen har foreløpig ikke utarbeidet et klart innspill til høringen som har frist først 21. mai.
– Det er fortsatt mulig å endre innretningen, noe vi håper på, og å få på plass et bedre forslag, understreker hun.