Denne uken guider Shifter deg gjennom muligheter og farer ved å bytte aksjer mot tjenester. Dette er del to av en rekke saker om samme tema.

Se del én: Gründerne byttet aksjer mot tjenester. Slik gjorde de det, og dette lærte de

Svettekapital kan være et nyttig verktøy for oppstartsselskaper med lite penger i kassa, og er ifølge NHH-professor Bram Timmermans like mye verdt som ren innskutt kapital.

Han har tidligere jobbet som seniorforsker ved innovasjonsavdelingen til Agderforskning og som førsteamanuensis i innovasjonsstudier ved Aalborg Universitet.

– Et arbeid verdt tilsvarende 20.000 kroner er like mye verdt som 20.000 kroner i innskutt kapital i samme selskap, understreker Timmermans.

Hvor god avtalen er, avhenger likevel av hvor tydelig den er, som også nylig påpekt av en rekke gründere, deriblant Håvard Heggem von Krogh i Virdi.

Timmermans nevner; hvilket arbeid leveres, til hvilken tid, og hva er verdien på selve arbeidet gitt at vedkommende skulle blitt lønnet på helt allminnelige markedsvilkår.

– Det må også ligge i avtalen hvor stor eierandel denne arbeidsinnsatsen utløser, og ikke minst tidspunktet for når svettekapitalen konverteres til et eierskap, sier han.

Se hvilke 5 punkter bør du bør sjekke før du inngår en avtale, i bunn av saken.

Flere utfordringer

Det finnes imidlertid noen utfordringer, blant annet hva gjelder timing.

Timmermans gir et eksempel, punktvis:

• Partene avtaler en leveranse av et arbeid tilsvarende 100.000 kroner.
• Avtalen blir inngått når bedriften har en verdsettelse på 1 millioner kroner, som igjen betyr at avtalen i utgangspunktet ville utløst en eierandel på 10 prosent.
• Videre kan det antas at dette arbeidet blir levert over en periode der verdsettelsen stiger til for eksempel 2 millioner kroner. Hvis konverteringen skjer på dette tidspunktet, vil vedkommende kun få fem prosent eierandel.

– Det betyr at hvis vi antar at verdsettelsen øker over tid, så er det i en gründers interesse å avtale en konvertering på en senere tidspunkt, mens de som tilfører svettekapital, vil være interessert i å gjøre dette tidligere, sier han.

Timmermans mener dog at svettekapitalen med stor sannsynlighet, bidrar til en høyere verdsettelse, og at partene derfor bør dele gevinstene dem imellom.

Ikke gratis likevel

NHH-kollega Iver Bragelien, professor i økonomi, sier er det umulig å gi én oppskrift, men gir et tilsvarende eksempel der et selskap er verdt ti millioner kroner, og et arbeid er verdt en halv million kroner; da vil leverandøren få fem prosent eierandel i selskapet.

– Og så må man naturligvis gå i detalj på hvordan dette skal foregå, sier han.

Partene må blant annet være påpasselige hva gjelder skatt, mener Bragelien.

– Hvis det er en privatperson som utfører arbeidet, er jo en slik avtale kompensasjon for lønn, og lønn er skattbart. Hvis det er et selvstendig selskap som utfører arbeidet, må de inntektsføre dette, sier han og legger til:

– Er man kreativ nok, kan man unndra skatt på denne måten. Det må man passe seg for.

– Mange muligheter for å bli lurt

Ulike exit-alternativer må også avklares i forkant, mener Bragelien.

– Skal de kunne selge fritt, eller skal det være en forkjøpsordning, og hvordan skal man fastsette verdien ved en exit? Alt dette må det være enighet om i forkant, sier han.

Bragelien mener det også må avklares hvilke eierrettigheter leverandøren skal ha.

– Skal de ha samme type medbestemmelse som andre aksjonærer, eller skal du utstede ulike aksje-klasser. Det er jo populært i USA, blant annet.

Han fortsetter:

– Å gi fra seg et eierskap, høres kanskje billig ut, men det er mange muligheter for å bli lurt i dette, fra begge sider, understreker Bragelien - og omtaler modellen som «mer komplisert og utfordrende» enn det den ved første øyekast kan gi inntrykk av å være.

– Du tenker kanskje at du bare gir bort fem prosent, og så er du ferdig med det, men det er nettopp det, du er ikke nødvendigvis ferdig med det, sier han.

Disse 5 punktene bør du sjekke før du bytter bort en del av selskapet

Merete Nygaard, advokat og gründer, tipser ferske gründere:

1. Vær veldig tydelig på HVA som skal leveres og til hvilken standard. Knytt leveransen til milepæler og legg inn prosedyre for godkjenning av leveransen. Avklar forventing til tid og omfang, oppfølging og senere arbeid. Reguler hva som skjer om dere ikke er fornøyd. Husk at tjenester som utvikling/design er ferskvare - sørg for at du også får en god deal på fremtidig arbeid!
2. Sørg for at avtalen kan avsluttes med kort frist. Noen ganger blir det tydelig veldig fort at leverandøren ikke var en match og dere ikke vil få det dere trenger. Da gjelder det å avslutte avtalen så raskt som mulig.
3. Avtal pengeverdien av det som leveres. Ta gjerne inn mulighet til å betale i kontanter i stedet for å bytte inn i aksjer innen en viss tid eller om du avslutter avtalen. Tilgang på likviditet kan endre seg fort! Husk at dere må betale moms av verdien på tjenesten.
4. Avtal når aksjer skal utstedes og til hvilken pris. Her finnes det et utall varianter. En tommelfingerregel er at prisen bør knyttes til verdien selskapet har ETTER tjenesten er levert, f.eks. en senere emisjon. Ikke gi ut aksjer før du vet dere er fornøyd med arbeidet.
5. Reguler selve eierskapet til aksjene. Dette hopper man nok ofte over, men her ligger det en del muligheter: Dere kan ha tilbakekjøpsrett til aksjene på visse vilkår, i legge salgsforbud, stemmerettsbegrensinger, medsalgsplikt, konkurranseforbud, osv. Gjør gjerne dette i en egen aksjonæravtale.

Til slutt: Du er en gründer som skal dedikere all din tid i 5-10 år fremover til å bygge et verdifullt vekstselskap. Dette er verdien du forvalter og er utgangspunktet for din forhandlingsposisjon. Ikke la deg overkjøre.

Gründerne byttet aksjer mot tjenester. Slik gjorde de det, og dette lærte de