Denne uken guider Shifter deg gjennom muligheter og farer ved å bytte aksjer mot tjenester. Dette er del én av en rekke saker om samme tema.

Før Ambita kjøpte tilbake Virdi, hadde proptech-selskapet eiere i blant andre designbyrået Bakken & Bæck gjennom en svettekapital-modell. Det innebærer å jobbe seg fortjent til en eierpost i stedet for å skyte inn kapital eller ta betalt for oppdraget.

Håvard Heggem von Krogh, daglig leder i Virdi, forteller om en rekke årsaker til at de gikk for en slik investeringsform. Blant annet hadde Ambita på det tidspunktet verken erfaring eller kompetanse med startup-prosjekter, og heller ikke et innovasjonsbudsjett.

– En svettekapital-modell var en ny finansieringsmodell for Ambita og enkelte av de andre partnerne, og man så på det som en verdifull læringsprosess, sier han.

Les også: Det statlige selskapet skilte ut sin mest spennende teknologi, og inviterte private inn. Nå har Ambita kjøpt virksomheten tilbake

Von Krogh tror svettekapital-modellen for mange kan virke som en «hellig gral» i tidlig fase, men advarer om en del fallgruver underveis.

Selv er han fornøyd med hvordan det fungerte hos dem, takket være en tydelig avtale.

– Først og fremst var det viktig med tydelighet og transparens når det kom til verdien av timer og hva det skulle utgjøre i eierposter, sier von Krogh og utdyper:

– Du bør for eksempel avklare om én utviklertime er det samme som én salgstime.

– For vår del valgte vi å si at en time er en time, uavhengig av om ressursen kom fra enten Bakken og Bæck eller noen av de andre eierne via «sweat equity», sier han.

Dette spørsmålet bør du stille

I tillegg til å operere med like priser, la de en konkret tidshorisont for innsatsen.

– Vi hadde også en helt tydelig tilbakekjøpsavtale. Det er viktig, understreker Heggem.

Han forklarer:

– Si du har et konsulentselskap som kommer inn og gjør en jobb, og så har du avtalt x antall timer over x antall år, eller at en spesifikk prototype skal leveres innen en gitt tid, og så blir du misfornøyd med leveransen - eller konsulentselskapet får ikke levert.

– Da må du som startup ha mulighet til å kjøpe tilbake eierposten på noen predefinerte vilkår som er på plass fra dag én, sier von Krogh.

Han mener gründere, særlig i en tidlig fase, bør stille seg spørsmål om hvorfor de egentlig vil ha et konsulentselskap til bare å «svette» seg til en bit av selskapet.

– I tilfeller der du har tilgang på kapital på andre måter, ville jeg foretrukket at partnerne gikk inn som en industriell investor, sier von Krogh.

– Hvorfor det?

– Det er selvfølgelig ikke helt svart og hvitt, men det må i hvert fall være et tydelig rasjonale for hvorfor man velger en «sweat equity»-modell med partnere i slike tilfeller hvis man likevel kan kjøpe seg tilgang til kompetansen, sier von Krogh og fortsetter:

– Jeg vil jo argumentere for at det er en litt mer komplisert modell å få på plass.

– Er rasjonalet at man skal bære risiko sammen, sikre kontinuitet i tilgang til kompetanse, nettverk og lignende, kan man jo få til det om partneren investerer i selskapet med penger istedenfor, sier han.

Bør unngås hvis du har dette behovet

Northern Playground har operert med svettekapital både på egne ansatte og øvrige konsulenttjenester. Noen ganger alene, og andre ganger i kombinasjon med cash.

– For oss har det vært helt avgjørende i en tidlig fase, sier gründer Jo Egil Tobiassen.

– Men gjør du det kun for å ta unna en regning her og nå, gjør du seg selv en potensiell bjørnetjeneste i fremtiden, legger han til.

Les også: Klesgründeren som vil at du skal kjøpe mindre, vil overbevise folk flest om å investere

Klesgründeren forteller at selskapet fremdeles eier deler av seg selv, og fordi de dermed sitter på en del aksjer, har det vært et nyttig verktøy å bruke i bytte av tjenester.

Da de ansatte selskapets CFO, Marita Sollien, var de ifølge Tobiassen ikke i nærheten av å kunne betale henne den samme lønna hun hadde hos forrige arbeidsgiver.

– Vi var likevel helt avhengige av en person som henne for å ta nye steg, og da lagde vi en «sweat equity»-avtale, i tillegg til lønn.

– Hvorfor ikke en opsjonsavtale i stedet?

– Vi har brukt det også, inkludert på henne, sier Tobiassen, men lister opp noen ulemper:

– De er ikke inne som eier med en gang, og det er bedre å komme inn tidlig med tanke på skatt. Men det avhenger litt av likviditeten på den som mottar. Hvis det ikke er frie aksjer, så må man utvanne, sier Tobiassen.

Les også: Startup-advokat dissekerer opsjonsordningen: «Begrenset verdi for mange unge teknologer»

Han mener selskapets svettekapital-avtaler først og fremst er basert på tillit, og forteller at aksjene i slike avtaler er delt ut på tradisjonelt vis.

– Men du må ha noen langsiktige tanker med deg. Aksjer er helt topp hvis du klarer å motivere noen over lang tid, og selv kan få «gratis» hjelp i en periode, sier Tobiassen.

Ble redningen, men ikke la deg blende

I 2020 måtte Fjong permittere hele teamet, og gründer Sigrun Syverud har tidligere fortalt at pandemi-året var det verste og det beste året hun har hatt i selskapet.

– Vi ble veldig hardt rammet under korona. Vi hadde hatt en vellykket folkefinansiering to år før og var virkelig rigget for å skalere skikkelig, og så kom korona. Da gikk inntektene i kjelleren, og det var vanskelige og usikre tider, sier hun og fortsetter:

– Alle visste at pandemien kom til å gå over på et tidspunkt. Vi hadde ikke så mye penger til å betale for produktutvikling, men samtidig var dette en god mulighet for å videreutvikle tjenesten vår, slik at vi var klare når pandemien faktisk gikk over.

Løsningen ble å inngå en svettekapital-avtale med designbyrået Bakken & Bæck.

– Det er et pågående samarbeid. Det er en del timer som har gått inn i «sweat equity»-dealen, og så har de også investert cash som en del av dealen, sier Syverud.

Fjong åpnet nylig dørene i Danmark, og denne lanseringen hadde ifølge gründeren ikke funnet sted uten avtalen med Bakken & Bæck.

Les også: På halvannen uke rigget Fjong seg for å kle opp Europa

– At vi gjennom «sweat equity»-dealen kunne videreutvikle produktet vårt - i en såpass sårbar periode for oss, har vært helt avgjørende for den lanseringen, sier Syverud.

Hun forteller at det var en veloverveid vurdering, som nå utelukkende føles bra.

– I et oppstartsselskap skal du selvsagt ikke gi bort for mye, men en slik investering er gjerne verdiøkende, og så lenge man blir enige om en rettferdig verdivurdering, kan slike avtaler ofte være veldig gunstig for begge parter, sier Syverud.

Det er likevel viktig å vurdere andre alternativer, understreker hun, noe også de gjorde.

– Hvis man er helt nyoppstartet, har jeg hørt flere eksempler på gründere som blir blendet av at et velrenomert miljø eller selskap som tror på dem, og går med på relativt dårlige betingelser, som de ofte angrer på senere, sier Syverud og gir følgende råd:

– Det er viktig å huske på at det er er en grunn til at folk vil samarbeide med deg, nemlig at du sitter på noe bra, og sjekke ut hvilke alternativer du har først.

Gjør du feil, kan det slå hardt tilbake

Imove gjennomførte i fjor en kapitalrunde på over 200 millioner kroner før europeisk ekspansjon, men selskapet ble først bygget på svettekapital fra New & Company.

Les også: Imove henter 160 millioner kroner og får Europas største markedsplass på eiersiden

Gründer Hans Kristian Aas, som også er partner i startup-fabrikken, forteller at svettekapitalen ga dem tilgang på avgjørende ressurser og teknologiutvikling.

Frydenbø-gruppen, Imoves industrielle partner, bidro på sin side med kapital, bransjekunnskap og posisjonering.

– Svettekapital fungerer veldig sjeldent uten noen form for kapital, men den gjør at du kan skape eierposisjoner- og insentiver for de aktørene du ønsker å ha med, sier Aas.

Aas har tidligere jobbet ti år i Accenture, eller det han kaller; en «fakturaverden».

– Men det funker jo ikke å bygge selskaper ved hjelp av faktura. Det er eier-insentiver som gjelder, sier han - og ser store fordeler, men også han flere potensielle fallgruver.

Oppstartsselskaper som bytter aksjer mot svettekapital, må først og fremst være helt sikre på at de som kommer inn på eiersiden, faktisk er noen de ønsker å ha der.

– Hvis selskapet lykkes og skal ut å hente kapital fra et venture-fond eller en profesjonell investor, er eierstrukturen noe av det som vektlegges mest, sier Aas.

– Hvis den består av aktører som i utgangspunktet kommer til å være passive, eller ikke tilføre verdi fremover, så er det veldig negativt, legger han til.

Aas tror også mange uerfarne gründere ser på en slik modell som utelukkende positiv for likviditeten i selskapet, men sannheten er at den kommer med reelle kostnader.

– En «sweat equity»-faktura er momsbelagt, kostnadene inngår i regnskapet og konverteres til gjeld før den igjen konverteres som en eierandel, sier han.

– Dette er ikke veldig komplekst, men må håndteres ryddig slik at det ikke oppfattes som «støy» for fremtidige investorer.

Har du tips om dette temaet? Send en epost til vilde@shifter.no.