'Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache la torsdag frem den årlige rapporten om Norges finansielle infrastruktur.
'Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache la torsdag frem den årlige rapporten om Norges finansielle infrastruktur.

For Norges Bank er det viktigere hva Visa gjør med USD Coin enn hva Elon Musk twitrer om bitcoin

Sentralbanken ser få umiddelbare trusler mot den finansielle stabiliteten fra kryptoverdenen.

Publisert

Norges Bank la torsdag frem sin årlige rapport Finansiell infrastruktur. Der konstaterer sentralbanken at det har vært få avvik i den norske finansielle infrastrukturen de siste årene, og driften har vært stabil også under koronapandemien.

Et viktig spørsmål når det gjelder å bevare stabiliteten, er hvordan vi skal betale for ting.

Laveste kontantbruken noensinne

Bruken av kontanter har fortsatt å falle under pandemien og utgjør nå ikke mer enn tre prosent av kjøp i butikk, og bare én prosent av den samlede verdien.

Det samme gjelder betalinger mellom privatpersoner. Vi bruker bare sedler og mynt i seks prosent av tilfellene. Her har Vipps og mobiltelefonen nesten helt tatt over. 80 prosent av alle overføringer mellom Ola og Kari skjer via Vipps.

Ifølge direktør Torbjørn Hægeland i Norges Bank er dette de laveste kontantandelene som er registrert noe sted, noen gang.

Den ekstremt lave kontantbruken i kombinasjon med den kraftig økte interessen for kryptovaluta har bidratt til økt fokus på om Norge på sikt trenger en «e-krone», eller digitale sentralbankpenger som Norges Bank foretrekker å kalle det.

Fortsetter utredningsarbeidet

Utredningsarbeidet har allerede pågått i flere år og for en måned siden besluttet Norge Bank å fortsette i ytterligere to år.

– Vi tar nå et skritt videre fra det analytiske til eksperimentell testing. Det er noe vi gjør for å få enda bedre innsikt i hvilke tekniske løsninger som kan oppfylle de egenskapene vi mener digitale sentralbankpenger bør ha, sier visesentralbanksjef Ida Wolden Bache til Shifter.

Parallelt med det nøysomme arbeidet til sentralbanken vokser kryptovalutahypen fra uke til uke. Ifølge Statista finnes det i dag over 4500 kryptovalutaer, men det blir sagt at de 20 største står for omtrent 90 prosent av omsetningen.

Følger med på Musk ...

I år har også stadig flere kjente bedrifter og bedriftsledere kastet seg på toget. Her til lands er Kjell Inge Røkke det mest fremtredende eksempelet og internasjonalt kan nevnes Twitter-gründer Jack Dorsey og ikke minst Teslas Elon Musk.

I februar meldte Musk at Tesla hadde kjøpt bitcoin for 1,5 milliarder dollar og vurderte å gjøre det mulig å kjøpe bil med kryptovalutaen. Det sendte kursen opp på et foreløpig rekordnivå. Kursen fortsatte oppover frem til i forrige uke da det kom en ny tweet som gjorde det klart at Tesla ikke lenger skulle akseptere bitcoin på grunn av energibruken. Dermed gikk kursen rett i kjelleren, og mistet omtrent 25 prosent av verdien på noen dager.

– Vi følger med på utviklingen og ser at tradisjonelle investorer har vist større interesse for kryptoaktiva, samtidig som det er gjort mer tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer, sier Wolden Bache og er nøye på ikke å nevne noen personer ved navn.

Men sprell fra amerikanske sjefer og heftig svingende kryptokurser er foreløpig ikke noe som virker å forstyrre Norges Bank.

– Foreløpig har kryptoaktiva en beskjeden rolle i betalingssystemet og har først og fremst vært et spekulasjonsobjekt, sier Wolden Bache.

– Men vi har særlig oppmerksomhet på de utviklingstrekkene som kan bidra til at krypto kan bli mer attraktivt på betalinger, legger hun til.

... men enda mer på «stable coins»

Et slikt eksempel er en nyhet fra slutten av mars som fikk klart mindre oppmerksomhet enn tweetene til Elon Musk. Da meldte nemlig betalingsgiganten Visa at selskapet skulle begynne å akseptere betalinger i kryptovalutaen USD Coin, som bruker blokkjeden til Etherum. Det er en såkalt «stable coin», det vil si at den er koblet til verdien av en vanlig valuta, i dette tilfellet US dollar.

USD Coin har imidlertid ingenting med den offisielle amerikanske dollaren å gjøre. Bak valutaen står et konsortium kalt Centre, som ble startet av betalingsselskapet Circle og der den nylig børsnoterte kryptobørsen Coinbase og miningselskapet Bitmain også deltar.

Med en kurs knyttet til etablerte valutaer, og støtte fra sentrale aktører som Visa, er det sannsynlig at USD Coin og lignende valutaer kan få større påvirkning på betalingssystemene.

Ida Wolden Bache bekrefter langt på vei en slik tese.

– Et interessant trekk er den raske veksten i antall «stable coins» og at de kan tilbys av selskaper som allerede har en stor kundekrets og en plattform som kan brukes til løsninger som gjør det mer attraktivt for betalinger, sier hun, igjen uten å nevne noen selskaper ved navn.

– Det avhenger likevel av hvilke stabiliseringsmekanismer som ligger bak ulike «stable coins». De kan være veldig forskjellige, supplerer direktør Torbjørn Hægeland.

Norge vil påvirkes mindre

Han mener at utbredelsen til sist er avgjørende for hvordan Norges Bank skal agere.

– Det avgjørende er hvordan og hvor mye kryptoaktiva blir brukt. Får det stor utbredelse eller blir det mer i størrelsesorden som Paypal. Hvis kryptoaktiva blir et stort betalingsmiddel, vil det kunne påvirke sikkerhet og effektivitet. Det følger vi nøye med på, sier Hægeland.

Wolden Bache tror likevel at Norges Bank ikke vil bli altfor påvirket av kryptovalutaer.

- Vi mener likevel at vi har et effektivt og sikkert betalingssystem i Norge i dag. Det gjør at utbredelsen vil være begrenset her sammenlignet med andre land som har mindre stabile systemer, avslutter visesentralbanksjefen.

Nå får alle abonnenter hos Shifter+ 50% rabatt på årsabonnement på E24+. Les mer

Powered by Labrador CMS