Formues- og utbytteskatt hvis Spotify ble bygget fra Norge: 32 milliarder kroner

Kunne Spotify bli bygget fra Trøndelag? Det har Junior Consulting undersøkt med støtte fra Trøndelagsstiftelsen, Adolf Øiens fond og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. 

Arbeidet har blitt til en rapport som sammenligner vilkårene for gründere i Sverige og Trøndelag. 

Student-konsulentene, som springer ut av NTNU-miljøet, har tidligere gjort den samme vurderingen av hvorvidt Nvidia kunne blitt startet opp i Norge. Det arbeidet viste at det ville bli vanskelig med norske rammevilkår. 

Skal hjelpe startups med å kapre den beste kompetansen fra NTNU

Nå har de altså «senket ambisjonsnivået» som de sier og studert hvordan Daniel Ek og Martin Lorentzon tok Spotify fra seks personer i 2006 til et av de største selskapene i Norden, med en markedsverdi på 1000 milliarder kroner, større enn Equinor. 

Gründermiljøet mangler erfaring

Et hovedfunn i rapporten er at det norske gründermiljøet mangler både kontinuitet og erfaringer sammenlignet med miljøet i Sverige. 

• Svenskene jobber i snitt to timer mer enn nordmenn og har en betraktelig lavere gjennomsnittslønn.
• Kumulativt antall enhjørninger er 3,5 ganger høyere i Sverige enn i Norge.
• Trondheim har teknologimiljø og talenter som kan måle seg med Stockholm, og nordmenn ønsker å starte bedrift – likevel gjør få det.
• Engleinvestorer og erfarne mentorer har større rolle i Sverige, med tre ganger så mange investorer, og fem ganger høyere investeringer enn i Norge.

Ungt og begrenset investormiljø

Videre fremheves investorenes rolle. Rapporten peker på at det norske risikokapitalmiljøet er relativt ungt og tilbyr begrensede finansieringsmuligheter etter såkorn-fasen.

• Justert for innbyggertall er innhentet risikokapital i Norge cirka halvparten av innhentet risikokapital i Sverige.
• Svenske gründere henter mer kapital lokalt både i tidligfase- og senfaseinvesteringer, med seks ganger så mye VC-kapital enn i Norge.
• Etter en innledende investering fra gründerne selv, ble Spotify finansiert av norske og svenske VC-selskaper i såkornfasen før de hentet inn internasjonal kapital for å vokse videre.

Skatt i feil retning

Et siste hovedfunn er at de norske skattevilkårene har utviklet seg i en negativ retning for gründermiljøet de siste årene. Konsulentene kommer til at dersom Spotify var etablert i Norge og eierne bosatt her, ville deres skatteregning (formuesskatt og utbytteskatt) siden børsnotering ha blitt omtrent 26 milliarder kroner. 

Spotify ble børsnotert i 2018. Etter norske regler betaler man da formuesskatt på markedsverdien av aksjene. Tar man med skatteregningen for årene frem til børsnoteringen, øker totalen til 32 milliarder kroner. 

• Spotify har ennå ikke betalt utbytte som hadde gjort det mulig å betjene formuesskatten.
• Suksessivt nedsalg i selskapet ville derfor vært eneste mulighet, noe som lett ville blitt oppfattet som negativt for selskapet, markedet og gründerne.
• Norske rammevilkår ville gjort det svært vanskelig, trolig prohibitivt, å utvikle et selskap som Spotify dersom gründerne var bosatt i Trøndelag/Norge.

Les rapporten her.