– Det er lenge siden norske forbrukere begynte å bruke mer penger på tjenester enn produkter. At flere aktører jobber systematisk med å lansere og rulle ut nye tjenestekonsepter, er derfor en meget etterlengtet og nødvendig utviklingstrend. Jeg tror det fortsatt er mye uutnyttet potensiale her.

Det sier Ranvir Rai. Han er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og underviser i innovasjon og forretningsdesign. Han har doktorgrad i innovasjon og entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI og forsker på innovasjon innen tjenesteorienterte virksomheter.

En blanding av forskjellige typer innovasjon

Han mener selskaper som Arta+ og Askeladden & Co driver en form for forretningsmodellinnovasjon. Men å sette gründerfabrikkene i en helt presis boks eller kategori, er vanskelig.

En gründerfabrikk eller startup-studio, som Arta+, driver med en salig blanding av forretningsmodellinnovasjon, disruptiv innovasjon og modernisering av brukerreisen gjennom god tjenestedesign og digitalisering, forteller Rai.

– De leverer et nærmest elementært enkelt produkt eller tjeneste, som gjerne bærer preg av å være standardisert - som igjen reduserer kostnader sammenlignet mot løsninger som er mer basert på skreddersøm. Ved å tilby kunden god nok eller lavere kvalitet på tradisjonelle konkurranseattributter enn etablerte aktører forsøker man å rendyrke produktet eller tjenesten uten fordyrende tillegg, sier Rai og fortsetter:

– Men til gjengjeld får kunden det rimeligere, enklere, raskere og kundeopplevelsen oppleves ofte som smidigere eller mer «friksjonsfri». Det er når slike konsepter «får lov» til å holde på litt ubemerket og flyr under radaren til de større aktørene at de kan utgjøre reelle trusler på sikt. Dette krever imidlertid at løsningene også blir bedre på tradisjonelle konkurranseattributter og kan skalere over tid.

Enkelt, men ikke ukomplisert

Ved første øyekast kan forretningsmodellen til startup-studios virke enkel. Med kapital, risikovillighet og grunnleggende økonomikompetanse, er det vel bare å lansere flere konsepter årlig og kjøre over de utallige etablerte aktørene som ikke har fulgt med på den digitale utviklingen?

Så enkelt er det naturligvis ikke, forteller Rai.

– Det er i utgangspunktet relativt enkelt å kopiere for eksempel noen av Askeladdens konsepter. Det er ikke mangel på mulige markeder, nødvendig kapital, risikovillige investorer og flinke folk til å starte opp.

– Men for å lykkes må man bruke lang tid på å virkelig forstå litt treige og kjedelige bransjer, avdekke eksisterende frustrasjon blant kunder og identifisere muligheter. Dette krever et visst tankesett og tilstrekkelig innovasjonskompetanse, sier Rai.

Midtsjiktet er mest utsatt

Han tror derimot vi fremover vil se mange flere aktører som tar i bruk teknologi og nye forretningsmodeller i bransjer som lenge har levd godt på «gamlemåten».

Premiumsegmentet i de fleste bransjer vil nok bestå, mens bedriftene i mellomsjiktet vil føle konkurransen mest.

– La oss ta frisører som eksempel: Cutters og Adam og Eva selger samme kjerneprodukt, men har veldig forskjellige forretningsmodeller. Jeg tror ikke den typiske Adam og Eva-kunden løper ned Cutters. De som derimot alltid bare har kjøpt en enkel klipp hos en «vanlig» salong, ser på Cutters som et godt eller bedre alternativ. Dette tror jeg også er tilfelle innen servering og andre tjenester.