Nye vaner
Fra 25.000 til 150.000 besøk i året: Sikter mot 20 millioner kroner i badstue-omsetning
Friluftsglade nordmenn i storbyen er blitt badstufrelst. – Badstuene er fullbooket døgnet rundt og det er venteliste på månedskort.
Publisert
Sist oppdatert
Oslo Badstueforening ble startet desember 2016 av en gjeng selverklærte anarkister og diplomater fra Utenriksdepartementet som likte å ta badstue og som ønsket å bade innerst i Oslofjorden.
Litt over fem år senere, og i etterdønningene av en global pandemi, er badstu-bading en populær aktivitet i hovedstaden.
– Ja, det er blitt en enorm interesse. Vi har egentlig sett en jevn økning over hele perioden, men nå, etter gjenåpningen, har det tatt helt av. Vi var jo egentlig spente på om folk ville komme tilbake etter den lange koronapausen, men det har de gjort - til gangs, sier Ragna Marie Fjeld som er generalsekretær i Oslo Badstueforening.
Pilene peker oppover. Mens den ikke-kommersielle foreningen hadde 25.000 bade-besøk i hele 2019, og 40.000 i 2021, har de hatt 25.000 allerede i løpet av de to første månedene i 2022.
– Vi tror det kommer til å fortsette, sier Fjeld. – For året har vi et håp om 150.000 besøk.
På toppen kommer alle som velger en av foreningens kommersielle konkurrenter, som Kok Oslo, Salt og andre.
Oslo Badstueforening tar 100 kroner for en drop-in og selger medlemskap med muligheten for å bade så mye man vil for 400 kroner i måneden.
Det er det mange som har benyttet seg av. Fra 200 medlemmer januar 2021, har foreningen 3100 medlemmer nå. Det er utfordrer kapasiteten, så det er innført ventetid for nye potensielle medlemmer. Likevel er planen å ha 6000 til 10.000 medlemmer i løpet av året.
Satser på medlemskap og automatisk trekk
Abonnement og fast betaling er en sentral del av satsingen. Fjeld mener det var en no-brainer å innføre medlemskap med fast betaling og automatisk trekk for neste periode - som de nylig har gått for.
– Vi får med medlemmene videre. Månedskortet har gjort det enklere for oss da vi vet hvor mye vi får inn hver måned, og gjestene opplever en trygghet også. Vi har for eksempel ingen bindingstid, og det skal være enkelt å avslutte medlemskapet hos oss, sier hun.
Slikt blir det betydelige inntekter av for det som relativt sett er en bitteliten frivillig organisasjon. Foreningen har nå 30 ansatte som totalt jobber 15 årsverk, mens inntektene i 2022 er ventet å overstige 20 millioner kroner. I 2020 kom omsetningen på 6,5 millioner kroner, og i 2021 omsatte de for 14 millioner - men holdt kun åpent halve året.
Kostnader er det også en del av, hovedsakelig badevakter, men også leie av lokasjon til kommunen og private grunneiere og vedlikehold. Overskuddet blir i sin helhet investert i å utvide tilbudet.
Håper på å vinne anbud på Sognsvann
– Vi er i gang med å bygge nye fasiliteter på Sukkerbiten ved Operaen, og vi ser på flere lokasjoner i Oslo, sier Fjeld.
Men utvidelser er ikke gjort over natten. Badstuer trenger offentlig godkjenning, og nå venter foreningen på avgjørelser av flere søknader som ligger inne hos kommunen og andre aktører.
Et spennende prosjekt fremover blir avgjørelsen av det offentlige anbudet om å bygge og drifte en stor badstue på Sognsvann. Her har Oslo Badstuforening allerede fått støtte på en million kroner fra DNB Sparebankstiftelsen til byggingen og venter spent på utlysningen som kommer om litt.
– Vi tror vi har gode sjanser siden vi har deler av finanseringen i boks allerede.
Bygget med hjerte for badstuen
Fjeld er klar på at suksessen ikke har kommet av seg selv.
– Alle som har jobbet med dette og vært involvert har fulgt hjertet for badstuen. Vi har aldri vært drevet av ønsket om profitt, men heller tenkt på hva som er til beste for byen vi bor i, sier hun.
Det var også grunnen til at de i perioder de første årene drev flere badstuer som stod tomme.
– Vi var veldig bevisst at vi ønsket å holde åpent selv om vi ikke tjente noe på det. Og nå ser alle hvor bra det er at et slikt tilbud finnes.
I fjor valgte en rekke badeaktører, som Oslo Badstuforening, Salt, Farris Bad, The Well og Oslo Fjord Spa å holde åpent mot fylkeslegens anbefaling om å stenge ned. Fjeld forklarer det med at de la om på driften med smittevernstiltak etter å ha hørt med en jurist.
– Ifølge forskriften var det lov å holde åpent med noen tiltak og på noen vilkår, sier hun.
Sjekker vannkvaliteten og legger press på myndighetene
– Det har vært tilfeller av skittent utslipp innerst i Oslofjorden. Er vannet rent nok? Og hva gjør dere for påvirke myndighetene til å bidra til å holde det rent?
– Vi tar ukentlige målinger av vannkvaliteten, og de viser at vannet er rent. Noen ganger etter tunge regnskyll kan kanskje vannet se skittent ut, men det slår skjeldent ut på målingene våre. Samtidig presser vi også myndighetene på at de sørger for at vannet er rent.
Tror på varig adferdsendring
– Hvor lenge varer badstutrenden?
– Vi håper og tror at det ikke er noen kortvarig trend, men et skifte i nordmenns adferd som fortsetter, litt som å gå på ski. Egentlig har vi en lang badstutradisjon i Norge som har vært litt nede for telling i en periode, men som nå har fått solid fotfeste igjen. Og det er ikke bare i Oslo, vi ser det popper opp i hele landet. Badstu er godt tilpasset vårt klima, og vi er jo et friluftselskende folk.
– Men dersom det viser seg at veksten skulle utebli, vil dere klare å justere?
– Da kan vi skalere ned. Vi har noen alternative modeller å jobbe med. I dag har vi for eksempel ikke rettet oss mot bedriftsmarkedet i det hele tatt fordi vi ikke har kapasitet. Og vi trenger heller ikke reklamere mye, så det kan vi endre på om det skulle bli nødvendig. For nå har vi mer enn nok med å vaske badstuene på natten for å kunne ha dem åpne fra 07 til 23.
– Man gjentar det som oppleves behagelig
Psykologiprofessor ved institutt for atferdsvitenskap ved OsloMet, Erik Arntzen, peker på at det er en rekke atferdsmønstre som ble endret i løpet av pandemien. Noen rett og slett på grunn av restriksjoner, som å holde avstand og fravær av håndhilsing.
– Etter at restriksjonene for dette opphørte, er det tydelig å observere usikkerhet blant folk om man skal håndhilse eller ikke når man treffer mennesker man kjenner eller skal hilse på. Etter hvert vil dette med stor synlighet bli veldig vanlig, altså å gjenoppta håndhilsing. Det samme å redusere avstand og klemming for å nevne noe, sier han.
Håndhilsing og avstand var ikke de eneste endringene som kom med pandemien.
– Nye treningsvaner, turvaner og slike ting fremkom som et resultat av restriksjoner, altså folk måtte finne andre måter å trene på ettersom treningssentrene var stengt. Om disse opprettholdes eller ikke, vil være avhengig av blant annet de konsekvensene det har når man trener eller de opplevelsene man har ved å gå tur og ligge hengekøye, sier Arntzen. – For å si det veldig konkret, man gjentar det som oppleves behagelig. Det samme vil gjelde dette med å ta badstu.
Selv om dette er noe nordmenn har gjort tidligere også, fikk det et kraftig oppsving når restriksjonene etter pandemien opphørte. Arntzen mener konsekvensene vil spille en avgjørende rolle for bruker fremover.
– Det er veldig behagelig for mange, og det er meget sosialt å treffe og snakke med andre mennesker. Det siste er viktig i denne sammenheng med tanke på fraværet av sosial omgang for mange i løpet av pandemien, sier han. – Samtidig er det viktig å ta med i betraktning hvordan andre typer stimuli har “trigget” interessen for å ta badstu. Det har vært veldig mange innslag i media, fjernsyn spesielt, om dette med badstu, hvor det blitt fremhevet hvor behagelig og sosialt denne aktiviteten er.
– Så er det også et annet aspekt som også er viktig, at dette med badstu i den formen som trenden består i for mange er nytt og spennende og til forskjell fra å sitte i badstu i egen bolig, sier han.
