kapital
Full kollaps i kapitalmarkedet for startups
Dramatisk nedgang i frisk kapital til startups så langt i år. Venstres Alfred Bjørlo mener regjeringen må ta sin del av skylden.
Publisert
Sist oppdatert
Norske startups hentet 1,4 milliarder kroner i frisk kapital i første kvartal 2025.
I Shifters emisjonsdatabase ligger det nå 69 runder som ble registrert i første kvartal 2024. Til sammenligning er det registrert kun 37 runder så langt i år. Det er en dramatisk nedgang på 67 prosent fra 4,3 milliarder på samme tid i fjor. Nedgangen sammenligent med Q1 2023 er på 56 prosent.
Riktignok var det en god start på fjoråret, med en milliard kroner til 1X og en del uannonserte runder fra høsten som først ble kjent i januar, men det samme kan ikke sies å ha skjedd i år.
Samtidig er det klart at 83 prosent av kapitalen gikk til selskaper som holder til i Oslo.
De største rundene
Aller mest hentet biotek-selskapet Tribune Therapeutics med 420 millioner kroner fra en rekke investorer, imkludert Investinor og Novo Holdings som er investeringsarmen til Novo Nordisk.
Deretter kom DNV Ventures kjempesatsing på Kezzler, som har et system for sporing gjennom forsyningskjeder. Selskapet har holdt på i flere tiår, men hentet nå 300 millioner kroner.
Tana, som leverer et produktivitetsverktøy, og holder til å både Norge og USA, hentet 160 millioner kroner. Mens de britiske gründerne Michael Long og James Logan, som bygger et compliance-verktøy fra Oslo og San Francisco, hentet 106 millioner fra en av verdens største banker, Deustche Bank.
Færre store og mellomstore runder
Færre av de største rundene slår hardt inn i statistikken. For eksempel har Oda hentet store beløp i de siste årene, mens det har blitt stille fra selskapet etter det kraftige fallet i verdsettelsen.
Setter man opp fordelingen av rundene i år mot fjorået, blir det tydelig at det er markedet i helhet som har krympet (se figur).
I det viktigte mellomsegmentet, hvor selskaper med ferdige produkter og gjerne noen betalende kunder typisk befinner seg og gjerne skulle hentet mellom 30 og 100 millioner kroner, er det kun tre runder å vise til. På samme tid i fjor var det 15 slike runder.
Startups som løser problemer knyttet til energi, klima og miljø har bidratt til å holde kapitaltallene relativt høye. I Q1 2024 kunne vi knytte 550 millioner kroner til slike kategorier. I år er dette markedet nesten helt forduftet.
Av de minste rundene, på under 20 millioner kroner, er nedgangen noe mindre dramatisk. Mens det var 33 slike på samme tid i fjor (48 prosent av rundene), har vi registrert 25 i år (67 prosent av rundene).
Investorene som fortsatt investerer
Det er en kjent sak av flere store aktører har pauset satsingen på venture, blant annet Schibsted og Aker. Statkraft har, etter at Birgitte Vartdal tok over som toppsjef, signalisert at satsingen deres skal reduseres betraktelig.
Men det er også flere investorer som har opprettholdt satsingen. For eksempel har Eviny vedtatt at ventures-armen deres skal investere friske 240 millioner kroner fremover.
Sondo Capital har også vært relativt aktive, med deltagelse i flere runder som nylig er blitt offentliggjort.
Partner Kjetil Holmefjord minner om at det norske økosystemet fremdeles er lite.
– Og det er derfor naturlig å se større svingninger når man ser på kortere perioder som ett enkelt kvartal. Jeg legger derfor ikke altfor mye i at det har vært markant mindre investeringsaktivitet i første kvartal, men når det er sagt har det vært en gradvis korreksjon siden «toppen» under pandemien, og det er egentlig ikke overraskende at korreksjonen og da nedgangen fortsatt pågår, sier han.
Holmefjord har inntrykk av at ting for alvor holder på å snu.
– Det er for øyeblikket mange norske selskap med reelt momentum som har masse investorinteresse, kanskje da spesielt fra internasjonale investorer. Med andre ord tror jeg ting narrativet om norsk tidligfase kan snu om ikke så altfor lang tid.
Kritisk til regjeringen
Årsakene bak kapitaltørken er etter hvert behørig beskrevet av eksperter. Renter, krig og økonomisk usikkerhet går igjen. Effekten av AI på både programvare og investorenes psyke kan nok også nevnes.
Venstres finanspolitiske talsperson, Alfred Bjørlo, kjenner seg godt igjen i beskrivelsen av et tørt kapitalmarked for startups.
– Det stemmer dessverre med alle tilbakemeldinger jeg får fra hele Startup-Norge, sier han.
Bjørlo og Venstre mener at dagens regjering har klart å spenne beina under miljøet gjennom en kombinasjon av skjerpet skatt på investeringer i norsk næringsliv og uforutsigbar politikk som svekker tilliten til Norge som investeringsland blant norske og utenlandske investorer.
– Det er et stort sprik mellom ordene til forrige næringsminister Vestre om at Norges skal bli verdens beste land for gründere og den faktiske politikken, sier han og peker på det han kaller en startup-fiendtlig retorikk fra venstresiden.
– Det er dessverre ingenting som tyder på at regjeringens politikk endrer seg på noen av de punktene etter at vi har skiftet finansmininster heller, sier Bjørlo.
Norge ikke alene
Nedgangen i kapital-tilgang skjer likevel ikke i et norsk vakuum. Ifølge The French Tech Journal har ikke funding-starten vært dårligere i Frankrike, det europeiske AI-håpet, siden 2019.
Totalt hentet franske startups kun 1,2 milliarder dollar i Q1, ifølge den kilden, som peker på at takten nå innebærer en retur til årene før 2018, og at kapitalstrømmen under pandemiårene kan bli husket som ekstreordinære og ikke som en del av en stadig voksende trend.
