Snuoperasjon for Whee: – Slitsomt, vanskelig og noen ganger på grensa til skummelt

– Nå sover jeg veldig godt om natten, sier Whee!-gründer Kari Anne Solfjeld Eid. 

Hun åpner opp om et svært tøft år for lastesykkel-selskapet – som rett før jul sto på randen av stupet. 

– Da var det full krise, og vi måtte skalere ned teamet betydelig, sier gründeren, som i dag har redusert sin egen stilling til 20 prosent i selskapet. 

Helt siden oppstart har Whee! slitt med likviditetsproblemer. Etter en halvveis vellykket folkefinansieringsrunde i fjor, så de seg nødt til å starte en omfattende snuoperasjon og legge om hele strategien. 

– Fra rundt sommeren begynte vi å gå fra å være et selskap drevet for hurtig vekst og skalering, til å bli et mer «vanlig» selskap, sier Eid. 

Gründeren forteller at hun endelig kan puste lettet ut og at de trolig nå vil oppnå lønnsomhet i 2025. Det skjer imidlertid etter noen beintøffe måneder: 

– Det har vært slitsomt, vanskelig og noen ganger på grensa til skummelt. Vi har tatt mye personlig risiko, sier hun. 

Sees på som for «nisje»

Eid understreker at de ikke har hatt noen problemer med etterspørselen etter tjenesten deres. 

– Selv om vi ikke driver med noe markedsføring, er etterspørselen fire til fem ganger større enn det vi klarer å levere, poengterer hun. 

Likevel har de aldri helt har klart å tiltrekke seg den store kapitalen som trengs for å vokse utenfor Oslo, som tidligere har vært planen.

Hun tror noe av årsaken er at de gjerne blir sett på som for «nisje», både av de store private investorene de sårt trenger og virkemiddelapparatet. 

– Vi har utrolig mange lojale kunder og investorer, som også er kunder, som virkelig ser potensialet, sier Eid og fortsetter:

– Vi har et problem med at kjøretøyet ser ut som en dyr og litt rar sykkel, men det er egentlig det mest spennende som har skjedd på transportfronten de siste 100 årene, og denne konvensjonen er helt i startgropa. 

Eid poengterer at lastesykkelen deres er et nytt type transportmiddel som kan  bidra til å gjøre hverdagen til folk bedre. 

  – Kundene våre og alle som har prøvd det i hverdagen forstår det, men det er veldig vanskelig å forklare til en investor som ikke har opplevd det selv.

Innovasjon Norge-stikk

Selskapet har også slitt med å tiltrekke softfunding.

– Vi har hatt en elendig «track record» med Innovasjon Norge, sier Eid og viser til tilbakemeldingene de har fått. 

– Ideen om at det er nok kapital der ute, er bare tullete

Blant annet skal hun ha fått høre at mobilitet er et ferdig innovert marked, noe hun er helt uenig i ettersom biltrafikk står for store deler av verdens CO2-utslipp, og siden det fortsatt at det er enormt potensial for sykkel-innovasjon.

Gründeren tror videre at det generelt er for stort fokus på komplisert teknologi som skal løse problemer langt frem i tid, fremfor løsninger som kan utgjøre en forskjell nå ved å kombinere eksisterende teknologi  – som blir sett på som «for lett».

Eid påpeker at hun har bakgrunn innenfor design der tilnærmingen er å lære brukerne, hvilke problemer de har og hvilke begrensninger som finnes før man begynner å beskrive løsningen.

– Det er egentlig det motsatte jeg opplever Innovasjon Norge ønsker – de vil ha ekstremt teknologidrevet innovasjon. 

Hun tror teknologi-fokuset på den måten fører til at rommet for hva som kan få støtte blir for snevert – som videre skaper en ond sirkel der selskaper overdriver for å passe inn. 

– Det er så mange sånne hype ting som også er drevet av den der Silicon Valley «software is eating the world»-filosofien. Det er vel og bra, men vi kan hverken flytte folk rundt, eller redde verden med plattformer og analyseverktøy alene, påpeker hun. 

Whee! mener hun på sin side leverer en løsning som fungerer nå, selv om de har måttet pause innovasjonsarbeidet både på den sirkulære sykkelen og softwareplattformen grunnet mangel på kapital.

– Jeg husker helt i starten da vi vurderte å søke markedsavklaringsmidler fra Innovasjon Norge. Men så konkluderte vi med: Nei – vi driver verken med selvkjøring, droner, tang, eller har testikler, sier hun spøkefullt. 

Eid trekker likevel frem eksisterende virkemidler hun mener bidrar godt. som DIP-programmet til DOGA (Designdrevet Innovasjonsprogram). 

Fanget i en ond sirkel 

Mangelen på muligheter for finansiering har gjort at selskapet har vært tynget av kostbar hardware, altså syklene, som har blitt finansiert med dyr og kortsiktig gjeld

– Vi har sittet fast i en Catch-22 (en umulig situasjon) fra starten av. Vi har ikke vært lønnsomme og derfor får vi ikke lån som kan gi oss anledning til å kjøpe de syklene som gjør oss lønnsomme, sier hun. 

En viktig del av snuoperasjonen har derfor vært refinansiering av lån. 

– DNB har vært veldig på tilbudssiden, og det er egentlig første gang vi virkelig har følt oss backet av en bank, sier hun. 

I tillegg har de også klart å hente inn en liten intern runde som gav dem noe egenkapital på toppen. 

Whee! har nå rundt 340 sykler i flåten, men trenger cirka 400 for å bli lønnsomme. Med makskapasitet på 500 sykler på verkstedet deres, kan de gå med 1,5 millioner i overskudd årlig.

De skal derfor i tiden fremover se på løsninger for å finansiere de resterende syklene. 

Cognite-avhopperne tar million-utbytte to år etter oppstart

– Nå går vi inn i vårsesong. Vi har kun noen få sykler igjen før vi er tomme. De renner ut døra og vi er antageligvis tomme før slutten av mars, sier Eid.

Hun beskriver det som en lettelse å endelig ha kontroll over selskapets skjebne:

– Det er utrolig deilig å for første gang være der hvor vi eier vår egen skjebne, der vi ikke trenger å være redd for at vi skal gå tom for penger. Det er opp til oss nå.

Eid Fortsetter: 

– I fire av de fem årene vi har holdt på, har vi hele veien bare løpt for ikke å gå tom for penger. Da får man også jobbet marginalt med produktet og tjenesten, som egentlig er det man brenner for. 

Stor støtte

Eid forteller at de har vært opptatt av å være åpne om det de går igjennom, og at de har blitt møtt med stor støtte – også fra dem som har puttet penger i selskapet. 

– Vi har mange venner og familie som har investert. De andre mer insitusjonelle investorene våre, som EIT, har ikke reinvestert. Katapult har dessverre lagt ned klimafondet sitt. Så de er på en måte ute av gamet, sier hun.

Et av lyspunktene hun vil peke på fra det siste året er at responsen fra kundene har fortsatt å være god. 

– I tillegg er det måten vi har samarbeidet, hvordan teamet har stått i det og hvordan styret har backet oss. Med en gang vi skjønte at her har vi en helvetes jobb foran oss, ble vi enige om at vi skulle klare å se hverandre i øynene også når vi var ferdig med dette.  

– Vi har fått mye støtte rundt omkring, og aldri følt oss alene. Vi har heller aldri hatt noe behov for at vi skal late som at dette er lett, legger hun til. 

Fremtidsplaner

Ettersom Eid har trappet ned sin rolle i selskaprt og går tilbake til Hoi!, studioet startupen sprang ut fra, er det i dag Luis Aldana som står for store deler av den daglige driften som driftsdirektør.

Ekspansjonsplanene til andre store europeiske byer lagt på is inntil videre. 

– Vi tror fortsatt på at dette her er noe for store byer i Europa som Hamburg og Paris. Men vi er nødt til å stabilisere oss og bli lønnsomme her i Oslo, sier Aldana. 

– Ambisjonen har egentlig vært at det vi gjør her skal kunne «copy pastes» inn i store, tette byer i Europa som begrenser bilisme. Alle andre steder slipper man å legge om til vinterdekk, som igjen gir bedre driftsmargin.

Hun understreker likevel at for å få til det så er kapitalen nødt til å komme til dem først. 

– Vi har fortsatt dritlyst, men om vi skal ta det løftet må de komme til oss istedenfor at vi skal jage dem. 

Nå skal det exites: Investinor rydder opp i porteføljen