Gikk konkurs med banebrytende miljøteknologi, men de ansatte nektet å gi opp og satser på ny
Investorene gikk inn med en halv milliard kroner, men Viking Heat Engine trynet spektakulært. Oppfinneren og flere tidligere ansatte har kjøpt opp konkursboet og gir gass videre - med ny internasjonalt toppsjef om bord.
Publisert
Sist oppdatert
Viking Heat Engines startet så visjonært i 2010, med Harald Nes Rislås idé om en maskin som kunne lage overskuddsvarme om til strøm (ORC) i småskala. På dette tidspunktet var slik distribuert kraftproduksjon høyt på dagsorden innenfor flere miljøer, men intensjonene lå langt foran markedsutviklingen.
Det ble utviklet en solid teknologi-plattform, men det var fortsatt usikkert hvilken vei markedet ville gå. I tillegg valgte selskapet å satse på en størrelse som viste seg å bli feil for kundene. På den ene siden fantes det mange interessenter, og til og med noen betalende, men det ferdigutviklede produktet ble aldri lønnsomt.
Teknologiplattformen ble derfor videreutviklet til en industriell varmepumpe. Også denne gangen vekket resultatene oppmerksomhet. Pumpene slo de fleste temperaturrekorder, men teknologien led under samme problemet, at det ikke ble gjort noe med størrelsen til produktene. Dette resulterte i en varmepumpe som var for liten for industrikundene, og til en for høy pris.
Det som kunne blitt et gründereventyr så ut til å ende sine dager med konkurs, etter at så mye som en halv milliard kroner hadde blitt investert i satsingene. Noe som fikk en hel del oppmerksomhet i flere medier.
Opp fra de døde
Nå kan det se ut som om «alle gode ting er tre». Prosjektet har nemlig stått opp fra de døde, etter at Rislå og deler av den tidligere ledelsen har kjøpt opp konkursboet sammen med engleinvestor Kjell Lunde. Ifølge Fedrelandsvennen betalte de syv millioner kroner for det som var igjen av Kristiansands-bedriften.
– Teknologien er fortsatt høyaktuell og helt nødvendig for at industrien skal klare å oppnå de energibesparelsene og den CO2-reduksjonen som vil kreves fremover, sier tidligere CTO og nå gründer Geir Robstad i det nystartede selskapet som har fått navnet Heaten.
Det er fortsatt et stykke igjen til Heaten når tilbake til samme gamle høyder i teamet. I dag er det fire ansatte, mot over 40 da Viking var på topp.
– Er det ikke noen kritiske røster til at dere starter opp igjen på denne måten?
– De store kreditorene den gangen har tatt oss imot med åpne armer, og vi har kun fått gratulasjoner, ja til og med fra den europeiske investeringsbanken som gikk på en skikkelig smell. Vi har også inngått en ny avtale med den tidligere utviklingspartneren, sier Robstad.
Nå håper han å hente tilbake flere av de ansatte fra før Viking gikk konkurs.
– Denne teknologien er ikke noe du lærer på skolen, og mye av verdien ligger i folkene.
Ny funding
Heaten har også lagt et fundingløp frem mot serieproduksjon i 2025, der det skal hentes inn til sammen 100 millioner kroner. Allerede innen 2023 skal produktet være i salg i mindre skala.
– Blir det ikke krevende å hente kapital når det endte med konkurs forrige gang?
– Vi er ikke veldig redde for det, og har allerede mange interessenter. Denne gangen vet vi dessuten hvordan vi ikke skal gjøre dette, vi vet hva som gikk galt sist. Det var jo ikke mangel på interesse forrige gang, men det ble tatt dårlige valg.
Blant annet handlet det om fokus, og vite hva kundene ville ha. Som god sørlending har han følgende metafor:
– Vi nådde ikke ut til markedet. Hvis folk vil ha meloner, hjelper det jo ikke ha masse gode jordbær.
Teknologi med stort forsprang
Ifølge Robstad ligger teknologien langt foran alternativene, og Heaten sitter på svært viktige forretningshemmeligheter og tekniske løsninger for å sikre dette forspranget i det videre.
– Det ble gjort enormt mye bra arbeid i Viking Heat Engines, men mange undervurderer nok både prisen og tiden det tar, dersom ambisjonen er å skulle ligge lengst fremme. Det er også risikabelt å skulle vokse et selskap frem mot kommersiell drift samtidig som utviklingen pågår, noe Viking dessverre fikk erfare dyrt. De lå på mange måter forut for sin tid, mener gründer Harald Nes Rislå, som var tidligere FoU-sjef i Viking Heat Engines.
–Vi vil følge en helt annen strategi for vekst og kommersialisering fremover, noe vi er helt sikre på vil være av avgjørende betydning, avslutter Rislå.
En nødvendighet for miljøet
Heatens teknologi gjenvinner det som normalt er tapt varme fra industrien. Og i og med at det skjedde mye utvikling før Viking måtte gi opp, er ting allerede klart for oppskalering. Selskapet har allerede flere bekreftede pilotpartnere.
– Teknologien har et enormt marked. Den er ikke bare lønnsom i seg selv, men den er også helt nødvendig for avkarbonisering av energikrevende industrielle prosesser innen segmenter som for eksempel matproduksjon, tørking, bryggeri, papirproduksjon, karbonfangst og plastproduksjon, sier Geir Robstad, COO i det nye selskapet.
– Varmepumpeteknologien vil for eksempel i en tørkeprosess for murstein kunne redusere CO2-utslippet med 79 prosent og energiforbruket med 84 prosent sammenlignet med bruk av gassbrennere, fortsetter han.
Sikret seg erfaren leder
Heaten setter også inn erfarne Peter Breithaupt som CEO. Breithaupt kommer fra Shell New Energies, der var han en av ekspertene innenfor fornybar energi, data science og IoT.
– Heatens teknologi er allerede ferdigutviklet, noe som gjør dette til det mest spesielle start-up-selskapet jeg har sett. Selskapet er en unik mulighet for meg til å kunne bruke min erfaring og jobbe med et meget erfarent team. Sammen skal vi bli en betydelig aktør innenfor det industrielle grønne skiftet, sier Breithaupt.
Han har også vært en del av Shell Ventures' due dilligence-team, der han har gransket teknologien til selskapene i forkant av investeringene. Han ble kjent med Heatens teknologi og Harald Nes Rislå i 2019, og så raskt at teknologien hadde investeringspotensial.
Norgesvenn
Selv om Breithaupt trer inn i CEO-rollen først i juni 2021, har han likevel tatt stor del i firmaet siden i fjor sommer. Han har brukt mye av sin fritid på å delta i utvikling av markedsanalyser, forretningsstrategi og å bygge nettverk med fremtidige kunder og investorer.
– Jeg gleder meg til å komme i gang med arbeidet i Heaten. I tillegg skal det også bli fint å komme tilbake til Norge. Norge er et «power house» for ingeniører med godt utdannede og erfarne mennesker. Alle ingredienser er til stede for vekst av high-tech-selskaper, sier Breithaupt, som tok mastergrad i termodynamikk ved NTNU gjennom et stipend fra RWTH Aachen, et av Tysklands ledende ingeniøruniversiteter. Senere har han tatt en doktorgrad.
Breithaupt og familien har også reist mye til Norge.
– Det var her sønnene mine lærte å gå på ski, sier Breithaupt