Gründer-nestor slår alarm: Nå trenger Investinor påfyll 

Startuplab-sjef Per Einar Dybvik frykter at mangel på statlig venturekapital skal hindre utviklingen av det gryende økosystemet for startups.

Som en av hovedarkitektene bak det siste tiårets fremvekst av et dynamisk norsk økosystem for startups, er Dybvik nå bekymret for at en viktig del av utviklingen stopper helt opp. 

– Vi er på god vei, men har fortsatt et relativt svakt og umodent venturekapital-miljø. 

Hun har 1,8 milliarder på bok, og «alle» mener noe om hvordan hun skal bruke dem: Her er Siri Kalvigs budskap til gründere som synes Nysnø er «hard to get»

– Det er en kort ringeliste for gründere på kapitaljakt i Norge sammenlignet med i de andre nordiske landene, sier han og viser til at miljøer som Sandwater, Runway, Skyfall og Sondo har kommet til, men at disse nå skal hente penger til sine neste fond. 

Et lite miljø har færre kontakter i utlandet og mangler ofte viktig erfaring, minner han om og viser til at mens Sverige har lang erfaring med privat kapitalforvaltning og pengesterke miljøer som går aktivt inn i tech, har norske formuer helst blitt plassert i eiendom. I sum er kapitalen som går til nyskaping lavere i Norge enn i andre europeiske land, og betydelig lavere enn i USA.

– Vi trenger mer statlig kapital. Det kan ikke bare være private miljøer som tar risiko. Og nå er det Investinor som trenger penger for å bidra inn i alle sektorer utenom de som skal løse klimakrisen. Hva med helse, for eksempel. Der er det veldig lite kapital nå, sier Dybvik.

I perioden mellom 2008 og 2021 ble Investinor bevilget 4,2 milliarder kroner, tilsvarende et snitt på 350 millioner i året. 

Justert for inflasjon skulle fortsatt satsing på samme nivå vært på 420 millioner kroner i dag. I stedet var bevilgningen til Investinor på rundt 150 millioner kroner i budsjettet for i år. 

Samtidig har Nysnø, statens venturefond for satsing på det grønne skiftet, mottatt milliardbevilgninger, og sitter nå med 1,8 milliarder kroner som skal plasseres i ESG-rettede fond og selskaper. 

Startupen har ennå ikke fylt ett år, men henter igjen kapital fra et stjernelag av investorer

Den norske staten foretrekker å investere direkte

Måten staten investerer spiller en rolle. Startuplab-sjefen mener en fond-i-fond-strategi, hvor Investinor investerer i venturefond er den beste strategien. 

 – Direkte investeringer er ok, men da må det ikke gå på bekostning av investeringer i fond. Det er det som gir best ringvirkninger for økosystemet, sier han. 

2022-tall fra NVCA, nylig bearbeidet av Menon, viser at Norge ligger bak land det er naturlig å sammenligne seg med når det kommer til nivået på statlig venturekapital som går via fond. 

Mens de norske statlige direkteinvesteringene i tidligfase (Investinor og Nysnø) er om lag på nivå med Danmark, har de vært vesentlig høyere enn i Finland og Sverige, ifølge rapporten. I 2022 stod de statlige investorene for 35 prosent av direkteinvesteringene i tidligfase i Norge, mens de var kun 8 prosent i Sverige og Finland.

Samme år var den norske stats kommitteringer til tidligfasefond kun 91 millioner kroner, mens det var 1,7 milliarder i Danmark, 620 millioner i Sverige og 388 millioner i Finland. 

Leder i NVCA, Ellen Amalie Vold, mener det viser at Norge har et stort uforløst potensiale når det gjelder kapitalisering av tidligfaseselskaper gjennom private eierfond. 

– Det kan være kritisk for norske tidligfaseselskaper at vi ikke har en stat som backer det norske fondsmiljøet uavhengig av konjunkturer og markedsuro, sier hun.

Ifølge interesseorganisasjonen Invest in Europe står nasjonale myndigheter for 37 prosent av kapitalen til europeiske VC-fond. Hvis det samme forholdet skulle gjelde også for Norge, måtte kommitteringene fra Investinor og Nysnø øke betydelig. På den annen side slår man seg gjerne på brystet med at andelen private midler er høy. 

Ved utgangen av Q1 2024 hadde Investinor rundt 900 millioner i kapital stående i 26 fond, og en gjennomsnittlig eierandel på 8,9 prosent. Med andre ord er det mye private penger investert i fondene.

Dybvik tror analysene Nysnø og Investinor gjør i forkant av fondsinvesteringer er en viktig døråpner for privat kapital. 

– Når vi får mange kapitalkilder, slik vi ser en tendens til i Norge nå, smøres kompetansen tynt utover. Det blir færre til å vurdere om fondene er «hel ved» med riktige betingelser. Kvalitetsstempelet fra Investinor har mye å si når fondene skal hente privat kapital.

Spesielt viktig i tidligfase

Sondo har Investinor som en av sine største investorer og partner Henrik Hatlebrekke uttaler seg med det som bakgrunn. Samtidig må alle fondene i Investinors portefølje kunne levere på et nivå som også er interessant for utenlandske investorer. 

– Investinors fond-i-fond spiller utvilsomt en utrolig viktig rolle for norske venturefond, og dermed for norske gründere, spesielt i en tidlig fase for forvaltere, som for eksempel ved det første fondet man setter opp, sier han som frykter at man kanskje vil se mindre oppblomstring av nye fondsaktører — noe som først og fremst vil ramme gründernes kapialmuligheter.

Også Hatlebrekke trekker frem Investinors rolle som portvokter. 

– Utover kapitalen i seg selv, så spiller de i mine øyne en enda viktigere rolle i å validere kvalitet på forvaltere og investeringsstrategi, terms og struktur på en måte som gir andre private investorer, feks. familiekontorer, den tryggheten de trenger for å bli med.

– Gjennom fond-i-fond mandatene, eller som co-investor, så tror jeg statens positive ringvirkninger blir større per krone investert. 

Frykter politikere ikke forstår venture-logikk

Dybvik har ikke inntrykk av at dagens regjering forstår dette og ønsker å gjøre noe med det. Under Arendalsuka møtte han stort sett med politikere som ikke virker å forstå den spesielle logikken innen venture, altså at selskaper stort sett går i minus for å vokse internasjonalt, og at det går med enorme mengder kapital for å få frem noen få vinnere.

Kapital- og rådgivningsmiljøet rundt startups har ved enkelte anledninger anslått at et riktig nivå på bevilgningene vil ligge på rundt en milliard kroner i året. 

– Batterifabrikker, som Morrow, Beyonder, Freyr og noen flere har fått mye offentlig støtte de siste årene. Går dette på bekostning av satsingen på annen tidligfase? 

– Jeg vet ikke. Norge har nok penger til å satse på industrieventyr også. Jeg vet ikke helt om man kan se dette i sammenheng. 

– Har du forståelse for at norske næringspolitikere prioriterer saker som gir politisk gevinst på kortere sikt enn satsing på tidligfase? 

– Politikerne har jo vist at de har tro på at gründere er viktige. Jeg synes staten må se mer helhetlig på venture og støtte kapitalsiden også. Det nytter ikke bare med soft funding via Forskningsrådet og Innovasjon Norge, selv om det er bra. Staten må også bidra med vekstkapital for å støtte opp under det som faktisk er etablert her de siste 10-15 årene.