Espen Einn.

Gründerdrømmen truet både parforholdet og privatøkonomien: Nå lever han et nytt liv som investor og startup-rådgiver

"Vi jobber fortsatt med ettervirkningen. Kall det gjerne et posttraumatisk stress-syndrom," forteller Payr-gründer Espen Einn. Han vil heller hjelpe andre startups med gode råd og kapital, i stedet for å starte noe eget igjen.

Publisert

Sammensmeltingen av Payr og Hudya ble ikke helt slik gründer Espen Einn hadde håpet. Den opprinnelige planen var at oppkjøpet skulle gjøre Hudya til en ledende betalingsapplikasjon i Norden, og skulle gå Vipps og mCash i næringen. Men det hele tok en annen vending. Payr ble som omtalt en rekke ganger her i Shifter, tvunget til å levere tilbake konsesjonen for at salget skulle kunne bli gjennomført.

– For meg ble det et eksistensielt spørsmål. Jeg skulle jo lede den nye payment-divisjonen i Hudya, men hadde ikke lenger tillatelse til å gjennomføre betalinger. Da kjente jeg på at det var mye spisskompetanse jeg ikke fikk brukt, og at jeg kunne gjøre mer nytte for meg utenfor selskapet, sier Einn til Shifter.

Etter at han hadde integrert Payr i Hudya, og bidratt det han kunne i den videre strategiprosessen, følte han at han hadde gjort sitt.

Tok stor privat risiko

Espen Einn har enn å ikke fått sagt skikkelig farvel med det som er igjen av Payr-teamet etter at det ble en del av Hudya. Coronaviruset var allerede i gang med sine herjinger da han forlot jobben, og gjorde at noen ekstreme år som en av landets ledende fintech-gründere fislet ut i hjemmekontor.

Historien om Payr er en fortelling om et gründer- og kjærestepar som gikk inn i det med hele seg. Småbarnsforeldrene Espen og Åste Einn tok ikke ut lønn de første to årene av selskapet. De lånte penger på leiligheten og tok opp annen kortsiktig gjeld som de sluset videre rentefritt inn i Payr for å bygge tjenesten de begge drømte om.

– Vi trodde så mye på det Payr skulle få til, at vi ville gå «all in». Dessuten fikk vi jo testet hvordan det var å ha mange dyre lån samtidig, en erfaring vi kunne bruke i utviklingen av tjenesten.

– Men hvordan er det å leve med så høy økonomisk risiko privat, når du bygger et selskap?

– Jeg er jo egentlig ganske glad i å ta risiko. Så lenge jeg har struktur og en plan for å håndtere gjelden, er jeg komfortabel med det. Jeg har faktisk aldri ligget søvnløs med tanke på egen økonomisk situasjon, men jeg har ligget søvnløs veldige mange netter når jeg har tenkt på lønn til de ansatte og forholdet til leverandører.

Funding-dramaene

Dramatikken rundt Payr og den økonomiske situasjonen har vært en egen saga her i Shifter. Selskapet fulgte en modell der de hentet penger relativt ofte. På den måten fikk de med seg verdiøkningen i selskapet, så utvanningen ikke ble for stor. Når prosessene stoppet opp, så ble det raskt dramatisk. Den åpenhjertige gründeren har fortalt om krisejobbing i både påske- og juleferie.

– Jeg har hentet mange, mange runder og mye penger. Jeg har iallfall brunt belte i fundraising, om ikke svart. Jeg tar med meg en innsikt og en fagkunnskap videre.

I månedene før selskapet ble solgt til Hudya ble utfordringene så store at Payr måtte senke prisen kraftig på selskapet, for å få inn penger.

Tøft for familien

– Har det vært verdt all den harde jobbingen og alt dere har ofret?

– Økonomisk sett kom vi litt bedre ut av det enn da vi startet, men vi ble ikke rike av dette. Personlig har det vært krevende å stå i denne situasjonen, samtidig med å ta vare på familien. Vi har også hatt noen veldig tøffe utfordringer som par. Summen er vel at det ikke har vært helt verdt det foreløpig, men spør meg igjen om et år, sier Einn.

Han har tidligere sagt at han ikke anbefaler småbarnsforeldre å bli gründere.

– Jeg tror ikke barna våre har tatt skade av det, men jeg er fortsatt ikke sikker på at det er sunt, ihvertfall ikke i familier der begge foreldrene er gründere.

Barna til Espen og Åste var en integrert del av selskapet, og har brukt over gjennomsnittet mye tid på white boards. Foto: Privat

Gikk på forholdet løs

I de kritiske periodene i Payr, og Espen Einn som CEO var ute på frenetisk kapitaljakt, så han svært lite til ungene.

– Jeg gikk på jobb mens de fortsatt sov, og kom hjem og kysset dem god natt etter at de hadde sovnet igjen. For Åste var det veldig tøft, og hun var veldig alene med ansvaret. Jeg kom ofte hjem kjempesliten, og var ikke så muntlig av meg når jeg skulle opp å pitche morgenen etter igjen.

– Det er jo imponerende at dere fortsatt henger sammen som par?

– Det synes egentlig vi også, for det har ikke vært helt åpenbart alltid. Da det stormet som verst, gikk det på forholdet løs. Vi hadde ikke tid til å hverandre, og etter hvert så vi at vi måtte finne en utvei, for at forholdet ikke skulle havarere.

– Det har vært kjempetøft som par, og vi jobber fortsatt med ettervirkningen. Kall det gjerne et posttraumatisk stress-syndrom. Men jeg er stolt av at vi klarte overleve dette som par.

De var partnere privat og i business, Espen. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Team-jobbingen

Einn understreker at det også har vært utrolig mye bra i tiden med Payr, særlig knyttet til det å jobbe med teamet.

– Vi bygget et kickass-team som sto last og brast ved visjonen, uansett hvor mange dårlige nyheter vi presenterte.

Strategien var å være gjennomgående ærlig og åpen med de ansatte.

– De stolte på oss, og alle jobbet ræva av seg for å prøve å få til det vi trodde på.

Han forteller om et diversifisert team, med en unik sammensetning av ulike mennesketyper, kjønn og alder. De brydde seg om hverandre.

– For et lim det var vi hadde i Payr!

Investerer tid og penger i andre gründere

For Espen Einn sin del er det nå tid for å gjøre opp for den tapte tiden med familien, og ikke minst bidra med kompetanse inn i andre selskaper. Han og Åste har sitt eget investeringsselskap, Experiments, der de skal gjøre fem til 10 investeringer i året.

– I stedet for å være daglig leder og gå «all in», fordeler jeg tiden min på noen få initiativer.

De har blant annet gått inn i Soundsensing, som tidligere er omtalt her i Shifter. Selv om han har en forkjærlighet for det som har med lyd å gjøre, vil det i hovedsak være fintechselskaper han retter oppmerksomheten mot. Der andre kanskje blir litt trøtte, blir Einn gira av registre, regulatoriske utfordringer, dokumentstyring og andre tørre saker i ørkenen mellom det offentlige og det private.

Blir helt lost

– Men hvorfor går du ikke i gang med noe eget?

– Hovedgrunnen er at jeg går «all in» og blir helt lost. Jeg får tunnelsyn og ramler ned i «the rabithole». Det koster veldig mye for de rundt meg, og jeg har kommet frem til at jeg ikke trenger å gjøre det igjen. Payr fikk jo heller ikke «world domination», slik vi hadde håpet på.

Han ønsker ikke å være borte fra barna i mange uker om gangen.

– Jeg har godt av å ta det med ro nå, puste litt med magen, ikke være så heseblesende.

Rådene til andre gründere

– Har du noen råd til de som starter nå?

– Jeg har mange råd. Det første er kanskje å bruke det norske, offentlige støttesystemet. Tilbudene til oppstartsselskaper fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet er i verdensklasse. Ikke slit deg ut med å hente cash fra investorer i starten. Fokuser heller på å sette sammen et dyktig styre.

Et annet råd er å investere i gode rutiner og systemer fra begynnelsen av.

– Det får du sykt mye igjen for senere. Det er vel og bra å gå lean, men ikke vent med å bygge struktur.

Han mener det er viktig å samles fysisk, ikke være spredt utover.

– Det er kanskje litt ekstra upopulært å si i disse tider, men det digitale nomadelivet kan du få billig av meg. Ingenting er som et fysisk møterom med et «white board», når man skal jobbe ut en plan. Det gir en helt egen kvalitet som du ikke får igjen i et videokonferanserom der man prater i munnen på hverandre. Det er ikke så trendy å si, men så er jeg kanskje ikke så trendy. Det handler om å investere tid i menneskene.