Gründerne Erik Dyrkoren og Christine Spiten er begge ute av Blueye

Gründerne forlater Blueye: – Den tyngste beslutningen

Christine Spiten og Erik Dyrkoren så at sin tid var over hos undervannsdrone-selskapet.

Publisert Sist oppdatert

– Babyen var blitt voksen, og det var på tide å overlevere bedriften til alle de dyktige og engasjerte ansatte, forteller gründer Erik Dyrkoren. Han har nå gitt fra seg rollen som CEO i undervannsdrone-selskapet, for å bli CEO i Zeabuz, en fersk autonom ferje-startup i Trondheim.

– Den beste beslutningen

Da Shifter intervjuet Dyrkoren under den store NorShipping-messen i fjor sommer, erkjente han innimellom tenkte litt på når hans tid i selskapet skulle være over, "når dette blir for stort til å håndtere". Men han konkluderte den gangen med at han ikke hadde lyst til å gjøre noe annet. Nå noen måneder senere er han av en annen oppfatning.

– Utviklingsmessig hadde selskapet nådd et nivå hvor det handlet om å drive produksjon, leveranse, logistikk og salg, sier gründeren og forteller at selskapet nå handler mer om drift, heller enn å jobbe med innovasjon og store visjoner.

– Vi erkjente i høst at det i inneværende fase var viktig å fokusere på å omstrukturere Blueye fra å være en innovasjonsorientert startup til å bli en profesjonell driftsorganisasjon som holder høy kvalitet i hele verdikjeden, sier han, og legger til at det var da han bestemte seg for å gå videre.

– Det var den tyngste beslutningen jeg har tatt. Men jeg vet at det også var den beste.

Fant ny kundemasse

I artikkelen fra i fjor sommer fortalte Dyrekoren om hvordan selskapet mistet forbrukermarkedet da de måtte skru opp prisen på undervannsdronen, men at salget samtidig økte da de rettet oppmerksomheten mot shippingindustrien.

– I sommer sa du til oss at du ville bli i Blueye. Hva endret seg?

– Det skjedde litt fort, kan du si. I sommer var vi fortsatt i den visjonære fasen av selskapet, oppdage havet, se veien videre og med drømmer om høy innovasjonstakt i hele bransjen. Men i høst innså jeg at vi måtte la de store visjonene vente litt, for å fokusere på salg og oppfølging av kunder.

Fikk nytt tilbud raskt

Dyrkoren forteller at det ble en naturlig overgang.

– Jeg har alltid jobbet med å identifisere utfordringer, for så å sette folk på det, helt til jeg blir arbeidsledig. Og det ble jeg nå. Sånn sett ble det en ganske lett exit for selskapet, forteller han.

Men det var likevel tungt for gründeren å forlate skuta (red.anm dronen om du vil).

– Det var jo babyen min, og jeg har jobbet med dette i fem år. Så det var ikke så lett å innse hva som var rett å gjøre. Men jeg kom til slutt frem til at det var en god beslutning.

Før og etter Spiten

Dyrkoren er altså ikke den eneste som har forlatt Blueye-skuta det siste året. Av de fire opprinnelige gründerne, er bare Martin Ludvigsen og Erik Haugane igjen som styremedlem og styreleder, respektivt. Selskapets mest kjente ansikt gjennom flere år, Christine Spiten, har også forsvunnet ut av selskapet.

– Jeg ville følge det første produktet helt til markedet, og sa derfor opp i november 2018 samtidig som det ble lansert. Derfra hadde jeg en overgang frem til sommeren hvor jeg jobbet med Blueye, men fra eget selskap. Det ga en fleksibilitet til å kunne utforske nye muligheter, samtidig som vi fikk lagt en god plan for hvordan veien videre for Blueye skulle se ut, og bygge en merkevare som ikke var så knyttet til én person, forteller Spiten.

Jakter plast i havet

Spiten jobber nå som seniorrådgiver for WWF, med plast og sirkulærøkonomi som hovedfelt, i tillegg til at hun er blitt engleinvestor i Atomico. Spiten skal til sommeren også lede to forskningsekspedisjoner langs nordkysten av Australia sammen med eXXpedition.

Spiten forteller at hun gikk videre fordi hun ønsket seg nye utfordringer

– I WWF får jeg jobbe med fageksperter rundt utfordringer knyttet til plast og sirkulærøkonomi, som engasjerer meg personlig, på et annet nivå enn tidligere - og nærmere kilden til problemet med plast i havet.

– Du var jo i stor grad ansiktet utad for Blueye, hvordan var det å gå fra å være Blueye-Christine til å bli det du er nå?

– Det finnes mange gode ansikter for Blueye, og folk på teamet som har ulike historier bak sitt engasjement og driv i selskapet. For min egen del opplever jeg fortsatt at jeg er "Blueye-Christine", men nå med en tydeligere profil knyttet til plast og sirkulærøkonomi.

Fortsetter som eiere

Verken Dyrkoren og Spiten er helt ute av selskapet. Begge har beholdt aksjene i selskapet, og sier de begge har tro på selskapets videre utvikling. Selv om det blir litt annerledes.

– Det har vært et par paradigmeskifter i år. Tiden før og etter Christine. Tiden før og etter meg. De ansatte forteller at det er en litt annerledes bedrift å jobbe for nå, forteller Dyrkoren, og legger til at slik skal det være.

– I slike selskaper må man være forberedt på en ny identitet kanskje en gang i året. Det skifter veldig fort utfra hvilken fase man er i, sier han.

Går til fergestartup

Heller ikke for Dyrkoren ble det lange pausen etter at han sluttet i Blueye. Det gikk nemlig ikke lang tid før tilbudet fra det "autonome ferge"-selskapet Zeabuz kom.

– Jeg snakket med Asgeir Sørensen i styret i Zeabuz. Han var en jeg hadde mye kontakt med i jobben i Blueye, og nevnte at jeg hadde sluttet. Da fortalte han meg om prosjektet med de autonome ferjene, og ville ha meg med.

Men Dyrkoren var ikke helt klar for nye oppgaver umiddelbart.

– Jeg trengte litt tid. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta et halvt år for å finne roen, og finne meg selv, og bestemme meg for hva jeg skulle gjøre videre. Og jeg fikk et par måneder til å gjøre det, og komme meg ut av «Blueye-bobla». Og jeg måtte bruke litt tid på å vurdere om jeg turte å ta jobben, forteller han.

Starter på nytt

I forrige uke signerte Dyrkoren kontrakt med selskapet, og starter i april i rollen som CEO. Og da får han igjen lov til å innovere.

– Rollen jeg er komfortabel med er å være en leder som driver innovasjonsprosessene, tør å utfordre det etablerte, og å være en inspirasjonskilde for de ansatte. Det er den rollen som funker for meg.

– Jeg er utrolig stolt av det tunge fagmiljøet på NTNU, og det at de velger meg ut til å drive dette, er en tillitserklæring.

Han forteller selskapet som lager «roboter over vann» var noe annet enn Blueye, men at det var kjente prosesser.

– Det å gå fra en ide, konkretisere den og bygge et produkt, det har vært en av mine styrker. Og det å få starte på nytt igjen med det, gleder jeg meg til.

Starten på et industrieventyr

– Betyr dette at du nå vil være her frem til dette også blir salgbart, for så å lete etter et nytt prosjekt?

– Det kan jo ses sånn. Men nå skal jeg være her. Og jeg mener Zeabuz har et stort innovasjonspotensial. Det å drive denne teknologien frem vil ta lengre tid. Men hvis Zeabuz havner et sted hvor målet bare er salg, vil nok det samme kanskje skje igjen, erkjenner han.

Men han tror ikke det vil skje med det første.

– Jo mer jeg graver i spørsmålet om autonome ferger, jo mer spennende blir det. Det er så mange muligheter, og det er starten på et industri-eventyr hvis vi gjør det riktig.

– Og Zeabuz er basert på tung kompetanse på autonome systemer. Her er det mange problemer som må løses av partnere på andre felt. Og det er utrolig givende å få være en fasilitator for dette.