Han er Natos nye tech-topp: Det er særlig to områder som vekker hans interesse for Norge

Tyske Thorsten Claus leder Natos nye innovasjonsfonds fond-i-fond-aktivitet. Denne uken stakk han innom Oslo, på vei fra London til Helsinki, for å delta på deep tech-konferansen Switch under Oslo Innovation Week. 

Den travle investoren skal bidra til å balansere de sprikende behovene til forsvarsdepartmenter og politikere i 23 medlemsland. Likevel tok han seg tid til å snakke med Shifter. 

Satser på teknologier med flere bruksområder

Claus peker på at det blir viktig å investere i teknologier med potensial for anvendelse i både forsvarsindustri og samfunnet for øvrig. 

• Kunstig intelligens - LLMs, maskinlæring, deep fake-deteksjon

• Energi og fremdriftsteknologi - Fornybar energi, batterier og lagring, nye fremdriftsteknologier

• Nye materialer og masseproduksjon - For eks. nye materialer som tåler mer varme, regenerative materialer og nye produksjonsmetoder

• Autonomi og robotikk - Ubetjente fartøyer, overvåkning, avansert robotikk, logistikk, maskiner som hever menneskelig ytelse

• Hypersoniske systemer - Fartøyer, fremdrift, laser og partikkelsøyler

• Kvanteteknologi - kvantedatamaskiner, kommunikasjon, kryptografi, sensorer, materialer og optikk

• Bioteknologi - Biokrigføring, bioproduksjon, biologi som hever menneskelig ytelse, matsikkerhet

• Neste-generasjon kommunikasjon - Sensorer, 6G, avansert datadeling (optisk), private nettverk, cybersikkerhet

• Romfart - Fremdrift og utskytning, gjenbruk, små satellitter, overvåkning, produksjon og operasjoner i rommet, høsting av mineraler

I Norge er det særlig to områder som har fått Claus interessert, kvanteteknologi og fotonikk, altså fysikk som har med lys å gjøre. 

– Dessuten er det et «cutting edge» miljø for materialer og alt som har med det å gjøre her, sier han. – Og selvsagt er norske miljøer svært sentrale innen utvinning og leting på havet. Minerydding på havet har historisk vært svært krevende og viktig, og de lange erfaringene med fiskeri og det å leve i harde kår på havet skal ikke undergraves. 

Havet peker seg altså ut som et stikkord når det kommer til norsk deep tech. Claus minner om at Nato er interessert i å overvåke og forsvare havområder, noe blant annet droner i både sjø og luft kan gjøre. 

– Kamikazedroner er blitt veldig levende for oss med krigen i Ukraina. Men for fem år siden hadde vi ikke tenkt tanken engang. 

Norge har også et miljø for romfart på Andøya som har sørget for å bli lagt merke til mens Claus var i Oslo.

– Nå er det blitt viktig for oss ikke bare å følge den teknologiske utviklingen, men å forstå hvordan Russland kommer seg rundt handelssanksjoner og skaffer seg nødvendige databrikker, motorer, gyroskop og slike ting. Vi trodde dette var teknologi som vi kontrollerte, men det er blitt hyllevare og tilgjengelig i store kvantum. 

Ett av målene med NIF er nettopp derfor å holde Nato-landene oppdatert på hvilke teknologier som er i ferd med å bli kommersielt tilgjengelig og i neste omgang en potensiell trussel.

Gikk skole i Silicon Valley

Ingeniøren Claus var i Silicon Valley tilbake i tiden rett etter dotcom-boblen hadde sprukket. 

– Det var en interessant tid å være der. Selskapene var ikke lønnsomme enda, men de pumpet ut digital transformasjon i høyt tempo. Det var tydelig for alle der hvordan verden ville endres gjennom teknologi. 

Han peker på teknologier som WiFI, 3G-nettverk og fiberkabler. Det var på denne tiden vi fikk nye mobiltelefoner med fargeskjermer og store gjennombrudd innen telekom som utbyttbare simkort. De første store datasentrene ble satt i gang på denne tiden. 

– Vi hadde store utfordringer i telekom som de etablerte gigantene ikke hadde løsninger på. Det var slik jeg ble kjent med startups og kraften som lå i å skalere noe 10x. 

Midt i finanskrisen i 2008 begynte med venture, først gjennom å investere egne penger, så profesjonelt. De siste åtte årene var han partner i Northgate Capital med rundt 50 milliarder kroner til forvaltning, en lav sum i San Francisco-målestokk.

– Nato-fondet handler om skala i sin reneste form. Det er muligheten til å skalere lovende deep tech som gjør dette interessant for meg personlig. 

På fritiden er Claus lidenskapelig opptatt av racerbiler. Han elsker å ta dem fra hverandre ned til hver minste detalj, for så å sette dem sammen igjen, og forhåpentligvis gi dem en liten forbedring. Favoritten er den legendariske AC Shelby Cobra. De siste årene før han tok jobben i Nato-fondet, jobbet han på frivillig basis på et mekanisk verksted. 

Krevende geografi

Geografi er et utfordrende tema for NIF. Hvis et land favoriseres med forholdsvis store investeringer, vil de andre landene kanskje reagere negativt og rykke opp om det skjøre samarbeidet som ligger til grunn for prosjektet. 

– Den tilgjengelige kapitalen er nokså ujevnt fordelt i Europa i dag. Det er noen områder som er sterkt underprioritert på tross av at de har fenomenale læresteder og forskningsinstitusjoner. I Øst-Europa har de for eksempel strålende AI-programmer og forskning på materialer.

Investinor går inn med 386 millioner når NATO blir VC-investor: Slik skal de sørge for at norske gründere får kapital

Brain drain og frykten for Kina

Nato frykter også for at de beste hjernene etablerer seg utenfor alliansens grenser.

– Det mest kritiske er selskaper som velger å flytte hovedkontoret til Singapore for eksempel. Vi ser også betydelige investeringer fra kinesiske selskaper, og deres intensjoner med eierskapet er ikke alltid like tydelig. 

Spørsmålet er hva en gründer skal gjøre når noen dingler 20 millioner dollar for nesen på dem og ber dem komme til Kina.

– Det er ikke lett å si nei. Vi ser på det som vår oppgave å lære opp økosystemet om disse truslene. 

– Vil dere kunne investere i et selskap som har kinesiske investorer? 

– Jeg vil ikke generalisere. Det vil finnes unntak, for eksempel kan man kanskje finne en formuende familie med en lang historie som investorer som sitter på en liten andel her og der. Ville det være riktig å se bort fra dette selskapet? 

Fondets retningslinjer, hvor det blant annet skal gjøres tydeligere hva som er røde og gule flagg for investeringer, er fortsatt under utforming i samarbeid med fondets medlemsland.

Ifølge Claus er det største problemet mangel på kommersialisering. Det er også der han tror NIF har noe å bidra med. 

– Vi har mye erfaring i teamet med å bygge bro mellom USA og Europa. Det skal vi absolutt bidra med nå også.

Viktig med finansiell suksess og styrking av økosystemet

– En impact-investor vil gjerne ha mest mulig impact, kanskje også hvis det går på bekostning av finansiell avkastning. Hvordan tenker dere på det finansielle? Er det mest mulig forsvarstech som er målet? 

– Vi vil absolutt sikte mot finansiell suksess for fondet og i selskapene vi støtter opp om. Det er viktig å sende et signal til investormiljøet om at det er mulig å tjene gode penger på å investere i deep tech. Ringvirkningene fra en slik effekt vil være noe av det viktigste vi kan få til. 

Utover økonomisk gevinst skal fondet bidra til å styrke økosystemet av deep tech-startups i Europa. 

I tillegg til kapital, vil selskaper som får støtte fra NIF nyte godt av at fondets eiere også er potensielle kunder. Ifølge Claus sitter teamet allerede med full oversikt over hvilke forsvarsdepartementer som har erfaring med å jobbe med startups og hvilke som har breddfulle budsjetter i tiden fremover. 

En siste gulrot for selskapene er Nato Diana-nettverk av akseleratorer som for tiden er under oppbygging og skal være i vanlig drift fra 2025.